Sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO
Dato: 30.09.2003
Vår ref.: 2003/00266
NØA/FH
Deres ref.: 03/00350
Høringsuttalelse – Spørsmål om endringer i pensjonsordningen for sykepleiere
Det vises til Sosialdepartementets høringsbrev av 03.06.03, hvor departementet legger frem et forslag om å utvide adgangen til å unnta sykepleiere fra det pliktige medlemskapet i sykepleierordningen.
Pensjonsordningen for sykepleiere
Lov om pensjonsordning for sykepleiere slår fast at alle offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, kommunal, fylkeskommunal og enkelte statlige virksomheter skal være medlemmer av pensjonsordningen for sykepleiere. Ordningen skiller seg således fra øvrige kollektive pensjonsordninger ved at den er knyttet til profesjonen, og ikke til arbeidsforholdet slik det er vanlig at kollektive pensjonsordninger er. Sykepleierordningen gir rett til alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon, med ytelser som i hovedsak beregnes etter tilsvarende regler som i Statens Pensjonskasse og de kommunale pensjonsordningene. Ordningen er fondert, og tilknyttet Overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse. I tillegg til sykepleierpensjonsordningen er det egne pensjonsordninger for sykepleiere ansatt i stat, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.
I medhold av sykepleierpensjonsloven § 3 andre ledd har Sosialdepartementet etter dagens regler adgang til å unnta sykepleiere fra pensjonsordningen. For å kunne bli unntatt må sykepleierne være omfattet av annen pensjonsordning som departementet finner ”likeverdig” med sykepleierpensjonsordningen. Slike dispensasjoner har ikke blitt innvilget siden 1962.
Sykepleierordningen administreres av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som en separat fellesordning.
Departementets forslag
Ut i fra en generell målsetning om å legge til rette for økt konkurranse i markedet for tjenestepensjoner stiller departementet spørsmål ved om det er hensiktsmessig å opprettholde den restriktive praksisen for unntak fra det obligatoriske medlemskapet i pensjonsordningen for sykepleiere.
Departementet foreslår at en eventuell utvidelse av dispensasjonsadgangen gjøres ved en lovendring som klargjør hvilke krav som må stilles til alternative offentlige og private tjenestepensjonsordninger for at de skal kunne anses som likeverdige i en slik grad at det bør gis dispensasjon. Vurderingen av hvorvidt en pensjonsordning kan regnes som kvalitativt likeverdig må etter departementets oppfatning gjøres utelukkende på grunnlag av pensjonsytelsene i de ulike ordningene. Hvorvidt pensjonsordningene er tilknyttet Overføringsavtalen bør ikke tas med i vurderingen. Dersom kravene til likeverd er tilfredsstilt foreslår departementet at det skalgis unntak ved søknad om fritak fra pensjonsordningen.
FNHs vurdering av forslaget
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) er generelt positiv til tiltak som kan bidra til økt konkurranse i større deler av tjenestepensjonsmarkedet, samt tiltak som stimulerer til større grad av markedsbasering og konkurranseutsetting av offentlig finansiell tjenesteyting. FNH mener videre at det bør være likeverdige rammebetingelser for tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor. Det bør legges til rette for velfungerende konkurranse i disse markedene. FNH støtter derfor departementets intensjon om økt konkurranse i markedet for tjenestepensjoner som ligger til grunn for forslaget om endringene i sykepleierpensjonsloven.
FNH har forståelse for departementets ønske om å ha klarere regler for når det skal gis dispensasjon fra sykepleierpensjonsordningen. Dagens lovtekst åpner for å gi unntak dersom sykepleierne er medlemmer av annen pensjonsordning som departementet ”finner likeverdig” med sykepleierordningen. Det har som kjent blitt ført en meget restriktiv praksis i forhold til å gi dispensasjoner. En endring av sykepleierpensjonslovens § 3 som gjør det klart i hvilke tilfeller det skal gis dispensasjon vil kunne føre til at dispensasjonsadgangen blir mer reell enn den er i dag.
I forbindelse med en eventuell utvidelse av dispensasjonsadgangen finner FNH at kravet om likeverdighet setter strenge rammer for hvilke alternative ordninger det skal gis dispensasjon for. FNH kan vanskelig se at departementets vurdering av likhet mellom sykepleierordningen og en ordning etter lov om foretakspensjon, slik disse to lovene er i dag, er godt begrunnet. Eksempelvis vil sykepleierordningen ta hensyn til reell utbetaling fra folketrygden, noe en ordning etter lov om foretakspensjon ikke vil kunne gjøre. Dette vil føre til at pensjonistene vil kunne få mer eller mindre enn i sykepleierordningen. Departementet anfører videre at 85-års-regelen for å kunne gå av med pensjon heller ikke vil kunne gjelde. Det vil også være regler for etterlattepensjon som omfatter medlemmer fra før overgangen til nettoordninger for slik pensjon i offentlige ordninger, som ikke vil kunne tilsvares i en ordning etter lov om foretakspensjon.
Disse forholdene taler etter FNHs oppfatning for at dispensasjonsadgangen bør avgrenses til andre offentlige tjenestepensjonsordninger, og at det ikkeåpnes for å gi unntak for tjenestepensjonsordninger etter lov 24. mars 2000 nr. 17 om foretakspensjon slik departementet legger opp til. FNH forutsetter for øvrig at Kredittilsynets tolkning i brev til Finansdepartementet av 11.10.02 av begrepet ”en annen pensjonsordning” i § 3-3 (3) i lov om foretakspensjon er korrekt, og at sykepleierpensjonsordningen derfor kan holdes utenfor foretakspensjonsordninger.
Departementet foreslår som nevnt at ”offentlig tjenestepensjon” skal regnes som likeverdig med pensjon etter sykepleierpensjonsloven. FNH antar at alle kommunale ordninger og Statens Pensjonskasse regnes som offentlige tjenestepensjonsordninger i denne sammenheng. Hvorvidt andre ordninger kan betraktes som offentlige bør klargjøres ved en endring av dispensasjonsadgangen. Banklovkommisjonen la tidligere i år frem sin utredning nr. 10 "Konkurransen i kollektiv livsforsikring" der det foreslås nytt regelverk for kommunale pensjonsordninger. FNH antar at det ved en eventuell ny lovgivning sikres at det opprettholdes tilstrekkelig likhet mellom pensjonsordningene i offentlig sektor til at dispensasjonsadgangen kan opprettholdes.
En utvidelse av dispensasjonsadgangen vil kunne føre til at antall medlemmer i dagens sykepleierpensjonsordning på sikt vil gå ned. Det synes noe uklart hva som vil skje med regulering av pensjonene til sykepleiere som har jobbet hos arbeidsgivere som ikke lenger eksisterer eller har tilsatt sykepleiere, men der rettighetene fremdeles ligger i sykepleierpensjonsordningen. Det er også uklart hvordan slik regulering eventuelt vil finansieres dersom antall medlemmer i ordningen blir lavt eller ordningen går til opphør.
Dersom regelverket foreslått i Banklovkommisjonens utredning nr. 10 blir gjort gjeldende for alle offentlige ordninger, herunder også Sykepleierordningen og de ordningene som vil bli gitt mulighet til å tilby dekning for sykepleiere gjennom dispensasjonsadgangen, vil ansvaret for de fratrådte i en situasjon der ordningen svekkes eller går til opphør, være plassert og definert. Det bør imidlertid vurderes hvordan ansvaret til allerede fratrådte arbeidstakere på tidspunktet for utvidelsen av dispensasjonsadgangen skal plasseres. Forholdet til Statens Pensjonskasse bør vurderes særskilt. Vi viser også til vår høringsuttalelse til Banklovkommisjonens utredning nr. 10 av 22.05.03, som er vedlagt.
Vedtaksmyndighet
I dag innehar departementet vedtaksmyndigheten i saker der det søkes om unntak fra det pliktige medlemskapet i sykepleierpensjonsordningen. Kongen er ankeinstans.
Departementet legger i sitt forslag til endring av lov om sykepleierpensjonsordning opp til å overføre myndigheten til å gi unntak fra det pliktige medlemskapet til administrasjonen for pensjonsordningen for sykepleiere. Pensjonsordningens styre er foreslått som klageinstans. Overføringen begrunnes med at de øvrige foreslåtte endringene i loven vil gi klare vilkår for i hvilke tilfeller et unntak fra ordningen skal gis.
Pensjonsordningen for sykepleiere administreres i dag av KLP. FNH mener det er uheldig dersom den som forvalter ordningen i konkurranse med andre tilbydere skal forvalte dispensasjonsadgangen. På denne bakgrunn mener FNH at vedtaksmyndighet om dispensasjonsadgang bør overføres til pensjonsordningens styre.
Videre mener vi at det er uheldig om både vedtaksmyndighet og ankerett legges til pensjonsordningen for sykepleiere. Dette gjelder særlig fordi det som følge av de foreslåtte lovendringene vil måtte etableres en ny praksis for fastsettelse av dispensasjonsadgang. Det er etter FNHs syn ønskelig at det er departementet og ikke pensjonsordningens styre som fastsetter ny praksis i tvilstilfeller. Vi mener følgelig at departementet bør være klageinstans.
Avsluttende kommentarer
FNH støtter en utvidet dispensasjonsadgang, men mener det ikke bør åpnes for å gi unntak for tjenestepensjonsordninger etter lov 24. mars 2000 nr. 17 om foretakspensjon slik departementet legger opp til. FNH mener videre at vedtaksmyndighet om dispensasjonsadgang bør overføres til pensjonsordningens styre, og at departementet bør være klageinstans.
Sykepleierordningen er lovfestet. FNH vil påpeke at det i andre land er mer vanlig med profesjonsbaserte/tariffbaserte pensjonsordning enn i Norge. Det kan tenkes at det også i Norge vil skje en utvikling mot flere profesjonsbaserte/tariffbaserte ordninger. FNH mener at utvidet dispensasjonsadgang i sykepleierordningen ikke vil gjøre det vanskelig å opprette eller videreføre andre profesjonsbaserte/tariffbaserte pensjonsordninger i Norge.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. direktør
Fredrik Haugen
Konsulent
Vedlegg: Høringsuttalelse – Banklovkommisjonens utredning nr. 10 – ”Konkurranse i kollektiv livsforsikring”