Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 29.04.2004
Vår ref.: 2004/00209
FJA/BEH
Deres ref.: 200405233 EP TFJ/ESI/mk
Det vises til Justisdepartementets høringsbrev 02.04.2004 vedr. ovennevnte.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) tar til etterretning at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har reist spørsmål ved om kravet om fast forretningssted i Norge i inkassoloven § 5 første ledd bokstav b, er i samsvar med EØS-avtalen artikkel 36 (fri flyt av tjenester). Det er mulig at dette kravet må anses som faktisk diskriminerende, men det utgjør i det minste en restriksjon på friheten til å tilby tjenester over landegrensene, og kan kun opprettholdes dersom det er rettslig grunnlag for dette.
For å unngå den uklarhet som gjør seg gjeldende, bør inkassoloven § 5 nå endres slik at også inkassoselskaper med fast forretningssted i annet EØS-land kan tilby inkassotjenester i Norge. Som departementet påpeker er nødvendige kontroll- og håndhevingshensyn tilstrekkelig ivaretatt gjennom kravet om norsk inkassoløyve for å drive inkassovirksomhet i Norge og kravet om registrering i Foretaksregisteret. Det er da tvilsomt om det er rettslig grunnlag for å opprettholde bestemmelsen verken etter EØS-avtalen artikkel 39 eller EF-domstolens ulovfestede lære om tvingende allmenne hensyn.
Vi er imidlertid av den oppfatning at departementet som en følge av en slik liberalisering bør vurdere å utarbeide nærmere retningslinjer for inkassoforetakets bruk av norsk overfor skyldneren. Forholdet mellom inkassoforetaket og skyldnerne er ikke basert på frivillighet og står således i en helt annen stilling enn forholdet mellom fordringshaverne og inkassoforetaket. Vi finner det ikke tilfredsstillende at (minimums)krav til språk kun skal fastsettes i Kredittilsynets vilkår ved tildeling av inkassoløyve slik departementet antyder. Et inkassoforetaks bruk av annet språk enn norsk ved inkassovarsel etter § 9 og betalingsoppfordring etter § 10 vil, dersom det fremmes innsigelser fra skyldner, etter omstendighetene kunne få betydning for eksempel i forhold til adgangen til å iverksette rettslig inndriving etter § 11 og for skyldnerens ansvar for kostnader etter § 17.
Kravet til bruk av norsk bør derfor normeres og fremgå klart av regelverket. Det antas at inkassoloven § 5 siste ledd gir departementet rettslig hjemmel til å fastsette nærmere retningslinjer i forskrift.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef