Barne- og familiedepartementet
Forbrukeravdelingen
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo
Dato: 06.04.2004
Vår ref.: 2004/00069
FJA/TAH
Deres ref.:
Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev 26.01.04 med forslag til endringer i markedsføringsloven (mfl) § 2b vedrørende uanmodet elektronisk markedsføring.
1. De foreslåtte endringer i mfl § 2b vil gjennomføre artikkel 13i Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2002/58/EF av 12.07.02 om databeskyttelse ved elektronisk kommunikasjon (det såkalte kommunikasjonsdirektivet). Direktivets artikkel 13 omhandler adgangen til å sende elektronisk reklame til mottakere som ikke har gitt sitt samtykke på forhånd, og departementet mener at reglene i artikkel 13 bør inkorporeres i mfl § 2b som tematisk omhandler samme forhold. Resten av direktivet vil gjennomføres av Samferdselsdepartementet gjennom en forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften).
FNH støtter forslaget om at direktivets artikkel 13 gjennomføres gjennom endringer i mfl § 2b, selv om artikkel 13 går noe videre enn virkeområdet til markedsføringsloven når det gjelder håndhevelsen av regelverket ved overtredelser overfor andre fysiske personer enn forbrukere (for eksempel selvstendig næringsdrivende).
2. FNH kan slutte seg til forslaget om at mfl § 2b første leddog de øvrige foreslåtte tilføyelser i bestemmelsen, utvides til å omfatte fysiske personeri overensstemmelse direktivets artikkel 13 nr. 5 der det fremgår at begrepet ”abonnent” omfatter fysiske personer. En slik utvidelse av § 2b skaper også rettslikhet i forhold til dansk markedsføringsrett og tilsvarende i forhold til et svensk lovforslag på området.
3. I overensstemmelse med kommunikasjonsdirektivets artikkel 13 nr. 2 foreslår departementet et nytt tredje leddi mfl § 2b. Bestemmelsen vil på nærmere angitte vilkår innebære et unntak fra kravet om forhåndssamtykkei første ledd når den elektroniske markedsføringen skjer i et etablert kundeforhold der den næringsdrivende har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.
FNH støtter hovedlinjene i forslaget, men har innvendinger til at departementet i høringsnotatet og selve lovforslaget synes å ha lagt seg på et snevrere anvendelsesområde for unntaket enn det er grunnlag for etter direktivets artikkel 13. Direktivet innebærer totalharmonisering på dette punkt, jf artikkel 1.
Departementet har etter det vi kan forstå ordlydsmessig begrenset unntaket i mfl § 2b tredje ledd til kun å gjelde elektronisk postog således utelukket andre elektroniske kommunikasjonsmetoder så som tekstmelding til mobiltelefon, telefaks og automatisert oppringingssystem (talemaskin), jf eksemplene i gjeldende § 2b første ledd. En slik avgrensing til elektronisk post er for så vidt i samsvar med ordlyden i artikkel 13, men direktivets artikkel 2 bokstav h) har på den annen side en mye videre definisjon av ”elektronisk post” enn det departementet synes å ha lagt til grunn i lovforslaget.
I den danske versjonen av kommunikasjonsdirektivet defineres elektronisk post i artikkel 2 bokstav h) slik:
”enhver meddelelse i form af tekst, stemmegjengivelse, lyd eller billede, som sendes via et offentlig kommunikationsnet, og som kan lagres i nettet eller i modtagerens terminaludstyr, inntil meddelelsen hentes av modtageren.”
Denne definisjonen dekker i vid forstand foruten ”vanlig” elektronisk post, også tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS).
Markedsføringsloven har i dag ingen definisjon av begrepet elektronisk post, og etter § 2b første ledd er elektronisk post og SMS to sidestilte kommunikasjonsmetoder. I forslaget til nytt tredje ledd i § 2b vil således begrepet elektronisk post etter sin ordlyd, systematikken i første ledd og vanlig språkbruk kunne bli tolket snevrere enn i direktivets artikkel 13 nr. 2, jf artikkel 2 bokstav h).
Vi ber på denne bakgrunn departementet vurdere en endring av § 2b tredje ledd ved å
· innta en definisjon av ”elektronisk post” i overensstemmelse med direktivets artikkel 2 bokstav h) eller
· tilføye en setning om at ”med elektronisk post menes også tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS)”.
Strengt tatt burde etter vår vurdering også første ledd i mfl § 2b blitt begrepsmessig justert i forhold til direktivets artikkel 2 bokstav h) og artikkel 13.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Tore A. Hauglie
Avdelingsdirektør