Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep
0032 OSLO
Vi viser til departementets brev av 18. desember 2003.
Havbruksnæringen er en internasjonal næring og den konkurrerer på verdensmarkedet med aktører som er pålagt minimalt med restriksjoner. Vi er derfor opptatt av at de norske reglene skal gi maksimal fleksibilitet for produsentene. Skal vi oppnå dette må reglene være utformet slik at de gir stor frihet samtidig som de ivaretar miljøhensyn, hensyn til fiskehelse og at de gir en god utnyttelse av samlet areal. Videre må reglene ta hensyn til at bedrifter skal kunne drive rasjonelt og bedriftsøkonomisk optimalt.
Vi ser derfor svært positivt på at saksbehandlingen forenkles og at man åpner opp for flytting innen den enkelte region. Vi vurderer dette som en vesentlig forenkling og et bidrag til å oppnå mer rasjonelle oppdrettsenheter. Vi vil likevel anmerke følgende:
§ 5 Regiongrense.
Regiongrensene er faste administrative grenser. Etter forskriftene er det forbud mot å flytte over regiongrensene. Forskriften gir adgang til å gi dispensasjon der "...forbudet vil slå særlig urimelig ut."
Mange oppdrettselskap driver på tvers av regiongrenser med lokaliteter på begge sider. For slike selskap vil det bli naturlig å samlokalisere ut fra driftsmessige og rasjonelle forhold for å oppnå driftsøkonomisk sett levedyktige enheter. Det kan derfor virke urimelig at formuleringen i forskriften har en så streng ordlyd. Vi vil foreslå at man myker opp formuleringen, enten ved at man oppnår forenklet saksbehandling i randsonene mellom regioner, eller tar bort formuleringen "særlig" i at"...forbudet vil slå særlig urimelig ut".
§ 6 Volum og lokaliteter per konsesjon.
Bestemmelsen er en skjerping av dagens bestemmelse og oppfattes som en begrensning. Etter vår vurdering er begrensningen for stram. Vi vil derfor primært foreslå at 2 - 5 ledd fjernes fra forskriften. Subsidiært vil vi foreslå at man øker antallet lokaliteter fra 3 til 4, og tilsvarende øker antallet lokaliteter den enkelte konsesjon kan være knyttet opp til.
Begrunnelsen for forslaget er at det å disponere tilstrekkelig antall lokaliteter er en driftsmessig fordel. Dersom man får sykdomsutbrudd på en lokalitet, må man disponere alternative lokaliteter for nye utsett. Driftsmessig er det en fordel å brakklegge utsatte lokaliteter over en lengre periode enn det forskriftene tilsier. Skal man kunne brakklegge, må man disponere tilstrekkelig antall lokaliteter.
Ved å samle flere konsesjoner på en lokalitet utsetter man lokaliteten for større miljømessig påkjenning. Det vil gi oppdretterne større fleksibilitet å disponere et større antall lokaliteter.
Med vennlig hilsen