Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
0107 Oslo
Deres ref: Vår ref: Dato
KOBE/BSA 200100142 (SPBF) Oslo, 11. mars 2004
2004/00070 (FNH)
Vi viser til Deres brev av 20. januar d.å., vedrørende høring i forbindelse med reviderte regler for bankers og publikums innlevering av fargede sedler til Norges Bank.
Hovedlinjen i utkastet til regelverk er, slik vi oppfatter det, at Norges Bank ved innlevering av innfargede sedler, forholder seg til norsk Hvitvaskingslov på samme måte som er tilfellet i forholdet bank vs. kunde. Ideelt sett, og spesielt med tanke på at kriminaliteten stadig synes å bli mer ”internasjonal”, burde sentralbankene på dette området ha nedfelt en mer enhetlig praksis. I mangelen på en slik, er det vår oppfatning at Norges Bank har valgt en hensiktsmessig praktisk løsning, som sikrer at de nødvendige undersøkelser blir gjort og at informasjon følger sedlene helt frem til endelig destruksjon skal finne sted.
Når det gjelder de konkrete formuleringene i regelverket vil vi likevel be Norges Bank se nærmere på formuleringen i utkastets pkt. 1, første ledd, 2. setning. Det er her lett å se urimeligheten av at Norges Bank krever at det skal forelegges dokumentasjon som ”fjerner mistanke”. Det kan ikke forlanges mer enn at det bekreftes at saken er undersøkt og at den eventuelt er rapportert til politiet. Om nødvendig kan en også ta inn en formulering knyttet til at politiet avstår fra å kreve sedlene utlevert som ledd i etterforskning av straffesak, jf. Norges Banks egen formulering i utkastets pkt. 2, vedrørende behandling ved publikums innlevering til Norges Bank.
I utgangspunktet har vi liten forståelse for den del av pkt. 1.3 i utkastet til regelverk som går på dekning av Norges Banks kostnader, f.t. kr. 5.000,- pr. sak, ved innlevering av sedler som er blir farget på grunn av uhell. Høringsnotatet berører ikke om slike saker forekommer unødvendig ofte og hvor mange sedler som på skades på denne måten. Etter vår oppfatning kan sedler som innfarges ved uhell ikke behandles annerledes enn sedler som skades eller ødelegges på andre måter, med mindre det kan dokumenteres at dette har et vesentlig omfang som følge av mangelfulle rutiner hos bankene og deres medhjelpere.
Generelt leser vi tonen i utkastet slik at Norges Bank overfor bankene forsøker å nedtone innfargede sedlers status som tvungne betalingsmidler, selv om Norges Bank i pkt. 3 i høringsnotatet slår fast at sedlenes juridiske stilling, jf. sentralbanklovens § 14, er uendret, og det gjennom finansavtalelovens § 38 (3) slås fast at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler. Vi hadde i utgangspunktet funnet det ønskelig at Norges Bank også tok opp til vurdering å gjøre sedler som er synlig sterkt merket av innfargingsstoffer til ikke tvungne betalingsmidler, på samme måte som sedler som er skadet på annet vis. På denne måten ville sannsynligvis ”markedsverdien” på slike sedler bli ytterligere redusert.
Vi er klar over at spørsmålet om fargede sedler skal være tvungne betalingsmidler eller ikke, reiser mange problemstillinger av prinsipiell og juridisk karakter. Sett med våre øyne er det imidlertid viktig at Norges Banks regler for innlevering av fargede sedler rent faktisk kan lede til å gjøre det mindre attraktivt å begå ran mot verditransporter og minibanker, og dermed også redusere omfanget av fargede sedler som er i omløp. Regelverket må heller ikke føre til unødvendig kostnadstunge rutiner for bankene ved kunders innlevering av sedler.
Avslutningsvis vil vi be om at det utarbeides et skjema for standardrapportering til bruk ved innlevering av innfargede sedler til Norges Bank. Et slikt skjema bør kunne lastes ned fra Norges Banks hjemmesider på Internet ved behov.
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen i Norge
Tor Johan Bjerkedal Jan Digranes
Direktør Avdelingsdirektør