Norsk RegnskapsStiftelse
Postboks 5864 Majorstuen
0308 Oslo
Dato: 01.09.2004
Vår ref.: 2004/00363
NØA/HH
Deres ref.:
Det vises til brev av 22.06.04 hvor det var vedlagt et utkast til veiledning vedrørende
IAS 19 Employee benefits. Veiledningens formål er å redegjøre for hvordan IAS 19 skal anvendes på forhold som er definert som særegne for norske pensjonsplaner. Det er også redegjort nærmere for anvendelsen av IFRS 1 First Time Adoption of IFRS i relasjon til norske pensjonsplaner.
1. Diskonteringsrente
Av punkt 4 i utkastet fremgår at etter IAS 19 skal diskonteringsrenten på hver balansedag settes til renten på bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet (”high quality corporate bonds”) eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et aktivt marked for bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet i henhold til standardens definisjoner.
Videre fremgår av punkt 7 at med bakgrunn i at det ikke eksisterer et tilstrekkelig aktivt marked i Norge for lange bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet, mener NRS at estimering av en slik bedriftsobligasjonsrente er tillatt etter IAS 19. Punktene 9 og 10 i utkastet angir to ulike tilnærmingsmetoder som kan legges til grunn for en slik estimering. Angivelsen av disse metodene innebærer ikke at andre metoder ikke kan anvendes.
Av punkt 10 fremgår følgende:
”FRS 17 i England er i standardens vedlegg III angitt å være forenlig med IAS 19 kun med ett viktig unntak vedrørende innregning av estimatavvik. Vedrørende fastsettelse av diskonteringsrenten legger FRS 17 til grunn at dersom det ikke eksisterer et likvid marked for bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet (definert som AA eller tilsvarende), skal en fornuftig tilnærmingsmetode benyttes. Statsobligasjoner med tillegg for en margin for antatt risikopåslag utledet fra globale obligasjonsmarkeder, er angitt å kunne være en fornuftig tilnærmingsmetode.”
Det er i flere bestemmelser i IAS 19 - Basis for Conclusions uttalt at dersom det ikke finnes et tilstrekkelig aktivt marked for bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet, skal statsobligasjonsrenten benyttes. På denne bakgrunn mener vi at det bør utdypes noe mer i veiledningen at tilnærmingsmetoden angitt i punkt 10 anses for å være forenlig med IAS 19.
2. Uføreytelser
Ad punkt 15 og 19
Det gis uttrykk for at for uførepensjon uten opptjening av fripolise overføres eventuelt overskudd eller underskudd til eller fra medlemsforetakene som en del av risikoresultatet. Vi vil påpeke at overskuddsdelingen for uførepensjon uten fripoliseopptjening stort sett foregår på en annen måte (før eventuelt utførepensjon utbetales). For disse produktene er det vanlig at overskudd og underskudd ikke går mot kundene, men mot forsikringsselskapet før uførepensjon eventuelt utbetales.
NRS bør vurdere om dette vil påvirke klassifiseringen av ytelsene som langsiktige ansatteytelser før pensjon eventuelt kommer til utbetaling.
3. b) Pensjonsmidler i livsforsikringsselskap
Ad punkt 59
Det angis at 100 prosent av kursreguleringsfondet skal tas med i beregningen av pensjonsordningens midler, ikke kun 75 prosent som er angitt i flyttereglene. 25 prosent av kursreguleringsfondet antas da å utgjøre en transaksjonskostnad, som skal føres til fratrekk ved beregning av flytteverdien. FNH stiller spørsmål ved om dette er en riktig vurdering, i det kursreguleringsfondet er fordelt mellom kunder og eier med henholdsvis 75 og 25 prosent. Vi vil i den forbindelse vise til at en i forslag til ny forsikringslovgivning
(Ot.prp. nr. 74 (2003-2004)) legger opp til at kursreguleringsfondet i sin helhet skal tilhøre eier. Vi mener at det bør vurderes grundig om eiers andel av kursreguleringsfondet kan eller bør klassifiseres som en transaksjonskostnad.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør
_____________
Herborg Horvei
Kontorsjef