Endringer i Norges Bank depotstruktur

 
Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
0107 OSLO
 
 
Deres ref.        Deres brev                         Vår ref.                     Dato
nbrls1           10.12.04 200000452(SPBF)    2002/00635 (FNH)       24.01.2005

 

Vi viser til Norges Banks brev av 10.12.2004, der det informeres om at Norges Bank har besluttet å under visse forutsetninger tilby rente på kontantbeholdninger i private depoter, og der det bes om foreningenes synspunkter til en reduksjon i antall sentralbankdepoter.
 
Innledningsvis vil vi presisere at vi finner det positivt at Norges Bank nå velger å tilby bankene en løsning med rentekompensasjon for kontantbeholdninger som bankene eier. Løsningen vil, alt annet likt, kunne bidra til redusere omfanget av rent økonomisk motiverte kontanttransporter. Vi kan imidlertid ikke slutte oss til vurderingen av at en slik rente­kompen­­sasjon gjør det forsvarlig å redusere antall sentralbankdepoter for kontanter ytterligere, slik det er skissert i høringsbrevet. Spesielt betenkelig finner vi det at Norges Bank vurderer å fjerne sentralbankdepotene i Kristiansand og Bodø. Vi vil i det følgende begrunne våre synspunkter.
  
Vi mener at et overordnet mål for kontantforsyningen må være å sikre tilgang til kontanter for alle innbyggere og virksomheter i Norge, til lavest mulig kostnader forutsatt akseptabel, lav risiko. Plikten til å forsyne samfunnet med kontanter påhviler Norges Bank gjennom lov. Kostnadene knyttet til forsyningsplikten, må kunne forutsettes dekket gjennom de inntekter som følger av eneretten til å utstede ikke-rentebærende tvungne betalingsmidler.  
 
Kontanter må anses som et kollektivt gode. Dette innebærer at distribusjonsløsningen ikke alene kan baseres på privatøkonomiske analyser. En privatøkonomisk løsning ville blant annet innebære at "prisen" på kontanter i enkelte deler av landet skulle være høyere enn i andre. Spesielt uheldig ville dette slå ut i Nord-Norge. I denne sammenheng vil vi peke på at Norges Bank i liten grad synes å ha tatt hensyn til berørte bankers sterke innvendinger til de omlegginger som allerede har skjedd i Nord-Norge.
 
Videre innebærer transport av kontanter risiko. Risikoen må anses å være proporsjonal med transportbehovet. Ran av banker og pengetransporter kan også ramme tilfeldige kunder og forbipasserende. Dette er en type negativ ekstern effekt som det i samfunnsøkonomisk forstand vil bli tatt for lite hensyn til, dersom en alene skal basere seg på privatøkonomiske vurderinger. Norges Bank trekker i høringsbrevet selv frem Danmark og Sverige, med henholdsvis ett og to sentralbankdepoter, som sammenlignings­grunnlag. Norske banker ser med frykt på om en i Norge skal få den samme situasjon som i disse landene når det gjelder bankran og ran av pengetransporter. 
 
Kostnadene ved opprettelse av nye depoter vil være vesentlige. Standardenhetene for pakking av sedler og mynt, slik Norges Banks regelverk er i dag, bidrar videre til at antall depoter vil bli mindre enn hva som burde følge av rene privatøkonomiske vurderinger. Vi ber derfor om at Norges Bank vurderer å redusere størrelsen på standardenhetene, samt vurderer øvrige vilkår knyttet til bunting, emballering og sortering. Allerede nå er erfaringene at vilkårene gjeldende fra 1. januar i år ikke er optimale med tanke på kostnadseffektiv kontanthåndtering. Vi vil i denne sammenheng også vise til at bankene av hensyn til å redusere risikoen for ran, ønsker å holde kontant­beholdningene på enkeltsteder så lave som mulig. Bankenes forebyggende tiltak på dette feltet må anses å ha vært svært effektive, jf. utviklingen i antall bankran de siste årene.
 
Vi vil videre be om at Norges Bank i det videre arbeidet med depotstrukturen tar hensyn til at det eksisterende "markedet" for oppbevaring og transport av kontanter er lite, i hovedsak bestående av NOKAS og Securitas. I mange områder vil det sannsynligvis heller ikke være økonomisk grunnlag for begge disse aktører.
 
Når det gjelder plasseringen av sentralbankdepotene, kan vi ut fra beskrivelsene i brevet heller ikke se at det er gjennomført en logistikkfaglig analyse knyttet til plasseringen av de 5 sentral­bankdepoter Norges Bank ønsker å videreføre. For det første varierer avstanden mellom depotene fra under 20 mil til nærmere 120 mil. I Nord-Norge er det på det meste opp til 100 mil til nærmeste sentralbankdepot. For det andre er samtlige depoter plassert i de største byene. Det er godt mulig at forslaget til lokalisering minimerer behovet for antall transport­kilometer, men dette er det vanskelig å vurdere. Vi vil imidlertid i denne sammenheng vise til at det også er rundt de større byene det i så fall vil være et best privatøkonomisk grunnlag for å opprette private depoter, og at det er i de større byene det vil være minst forskjell mellom de privat­økonomiske og samfunns­økonomiske vurderinger.
 
Banknæringen i Norge ville foretrekke at dagens depotstruktur ble videreført. Skulle likevel Norges Bank nedlegge enkelte av dagens depoter, mener vi at det vil være særs viktig at depotene i Bodø og Kristiansand videreføres. Når det gjelder opprettholdelse av kontantdepot i Bodø, begrunner vi dette med den lange geografiske avstand mellom Trondheim og Tromsø. For Kristiansands vedkommende begrunner vi dette med at det i Agder og Telemark er svært mange selvstendige banker, og at dette store antall banker vil få stor avstand til Norges Banks depoter, enten i Stavanger eller i Oslo.
 
I en løsning med rentekompensasjon til bankene for egne kontantdepoter ber vi om at Norges Bank finner frem til fleksible løsninger, og vi ber også om at det i tillegg blir vurdert å gi økonomisk støtte til depoter som er samfunnsmessig, men ikke privatøkonomisk lønnsomme.
 
Norges Bank gir i brevet uttrykk for at den nye depotstrukturen ønskes etablert så snart som mulig etter at vedtak er fattet, og at det tas sikte på at alle endringer er på plass i løpet av 2. halvår 2005. De to foreninger ber om at Norges Bank legger opp til fleksibilitet i gjennom­føringen, og at etableringen av den nye depotstrukturen skjer i samarbeide med lokal bank­næring. Umiddelbart synes vi at en målsetting om at alle endringer skal være på plass innen utgangen av 2005 kan være for ambisiøs. Det er mye som skal tilpasses; endringer av transport­­rutiner, vurdering av lokalisering av depoter i bankenes regi, etablering av depoter i bankenes regi eller i regi/samarbeide med kontantbehandlingsaktører, herunder ansettelse av personell, etablering av rutiner og IT-løsninger ved nye depoter m.m.
 
 
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon                                 for Sparebankforeningen i Norge
 
 
 
Trond Bakkerud                                                                 Per Erik Stokstad
Kontorsjef                                                                        Ass. direktør
 
Levert av ITverket EPiServer