Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
Dato: 23.06.2005
Vår ref.: 2003/00343
Deres ref.: FST/BS/HTr/BjB
200301379
Det vises til Norges Banks brev av 22. april 2005 der sentralbanken ber om merknader til forslag til endringer i regelverket får sikkerhetsstillelse som tidligere ikke har vært lagt frem for banknæringen. Etter anmodning fra oss ga Norges Bank utsettelse av frist for kommentarer til 24. juni 2005.
Forslag til endring i låneforskriften
FNH støtter Norges Banks forslag til justering i låneforskriften som åpner for at verdipapirer utstedt av stater eller foretak utenfor OECD-området kan stilles som sikkerhet.
Forslag til endringer i regelverket fastsatt med hjemmel i låneforskriften
1.Oppsummering
FNH har tidligere uttalt seg positivt til overgang til bruk av sikkerhetenes markedsverdier ved beregning av låneadgangen. Vi støtter også flere av de konkrete forslag til endringer i regelverket som sentralbanken har lagt frem i to omganger.
Av endringer som tidligere er lagt frem er vi positive til at sentralbanken vil godta:
-Notering også på alternativ markedsplass
-Obligasjoner fra utstedere også utenfor EØS
-Sertifikater fra utenlandske utstedere
-Nullkupongobligasjoner
Av de endringer som sentralbanken legger frem i denne omgang støtter vi:
-At kravet om maksimum rentebindingstid fjernes
-Reduksjonen i tilleggsavkortingen for verdipapirer utstedt i fremmed valuta
-At obligasjoner med porteføljepant allerede nå tas inn i regelverket, samt de betingelser som foreslås i tilknytning til sikkerhetsstillelese basert på slike papirer
Andre endringer som sentralbanken foreslår vil kunne ha uheldige konsekvenser for bankene og da særlig for mindre banker som henter sine sikkerheter fra det norske obligasjonsmarkedet. Etter vårt syn har det innenlandske obligasjonsmarkedet også en viktig rolle å spille i forhold til finansiell stabilitet. FNH ber om at eventuell iverksettelse av disse endringer utsettes inntil det er utstedt et betydelig volum av obligasjoner med porteføljepant og det er etablert et vel fungerende marked for slike obligasjoner.
Våre generelle merknader under punkt 2 er knyttet til mulige konsekvenser av Norges Banks forslag relatert til å benytte papirer fra innenlandske utstedere som sikkerhet for lån i sentralbanken.
2.Generelle merknader
Behovet for sikkerheter
Etter vårt syn bør bankenes sikkerhetsstillelse for låneadgang i Norges Bank primært være knyttet til å kunne dekke inn kortsiktige svingninger i bankenes likviditetsbehov som følge av gjennomføring av de ulike betalingsoppgjørene. Slike svingninger kan være betydelige. Videre må det også tas hensyn til likviditetsutviklingen i markedet som kan vise store vekslinger mellom overskudds- og underskuddslikviditet som følge av betalinger til/fra statlige konti. I mai måned i år var bankenes F-lån på 56 milliarder kroner. Det kan ikke utelukkes at bankenes lånebehov i fremtiden blir større enn dette.
Disse forhold betinger stort tilfang av papirer som kan stilles som sikkerhet for lån i Norges Bank. Tilgangen på norske statspapirer er liten. Den norske stat, i motsetning til stater i andre land, har ikke et finansielt lånebehov. Den norske stat utsteder ikke mye lån utover det som trengs for å ha ledende lån i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det norske obligasjonsmarkedet relativt lite sammenlignet med tilsvarende markeder i andre land. Motposten til dette er at bankmarkedet er mer dominerende i Norge.
FNH er i utgangspunktet tilhenger av Norges Bank ser hen til regelverk i andre sentralbanker i når Norges Bank vurderer sitt eget regelverk. Likevel må Norges Bank ta hensyn til de særtrekk som gjør seg gjeldende i det norske verdipapirmarked når konkret regelverk skal utformes.
De større bankene, som har beholdninger av utenlandske obligasjoner med lav risiko, vil trolig ha mindre problemer med å tilpasse seg endringer som innebærer begrensninger i det omfang av norske obligasjoner som sentralbanken aksepterer som sikkerhet for lån. For mellomstore og mindre banker vil imidlertid situasjonen være en annen. Vi forstår at sentralbanken vektlegger hensynet til egen risiko. Likevel vil vi tro at Norges Bank ut fra det overordnede hensynet til finansiell stabilitet vil ha interesse av at bankene har et stort tilfang av papirer som kan stilles som sikkerhet for tilstrekkelig likviditet for gjennomføring av betalingsoppgjørene og låneadgang i perioder med stor underskuddslikviditet i markedet. I så henseende har Norges Bank og banknæringen felles interesser i et bredest mulig spekter av verdipapirer som kan pantsettes for lån i sentralbanken. I denne sammenheng vil et sentral og nødvendig element være å styrke et vel fungerende obligasjonsmarked.
FNH savner en vurdering fra Norges Bank av konsekvensene av forslaget til regelendringer for bankenes sikkerhetsstillelse.
Obligasjoner med porteføljepant (særskilt sikrede obligasjoner)
Det er positivt at særskilt sikre obligasjoner allerede nå foreslås tatt inn i regelverket for sikkerhetsstillelse. FNH har tro på at slike obligasjoner vil bidra til å vitalisere og utvide det norske obligasjonsmarkedet, noe som klart vil utvide grunnlaget av papirer som kan benyttes for lån i Norges Bank. Dette vil etter vårt syn bidra til å redusere negative konsekvenser av Norges Banks foreliggende forslag til endringer i regelverket for sikkerhetsstillelse.
Norges Bank foreslår imidlertid at det nye regelverket skal fases inn i løpet av et halvt år. Vi vil tro at dette vil være for tidlig i forhold til at omfanget av obligasjoner med porteføljepant kan avdempe negative konsekvenser av det foreliggende forslag til regler for sikkerhetsstillelse.
Likviditetskravet
Gjeldende lovbestemte kvantitative likviditetskrav er etter vårt syn lite hensiktsmessig og bidrar også til å komplisere vurderinger knyttet endringer i reglene for sikkerhetsstillelse overfor Norges Bank.
Banklovkommisjonen foreslo i sin delutredning nr.6 (NOU 2001: 23) å erstatte det lovpålagte kvantitative likviditetskrav med kvalitative krav. Dette forslaget er enda ikke fulgt opp av Finansdepartementet.
Kredittilsynet vurderer den enkelte banks likviditetsstyring ut fra kvalitative krav. I tillegg må bankene oppfylle lovpålagt kvalitativt krav.
FNH vil tro at endringer i sentralbankens regler for sikkerhetsstillelse for lån vil kunne ha andre konsekvenser dersom bankene i utgangpunktet hadde vært omfattet av et kvalitativt likviditetskrav.
3.Tidligere foreslåtte endringer
Selv om Norges Bank i denne omgang ikke ber om ytterligere kommentarer til de endringer som tidligere er foreslått vil vi likevel knytte noen merknader til punkter som vi fortsatt føler er ubesvart.
FNH støtter overgang til bruk av markedsverdier ved beregning av grunnlaget for låneadgang. Markedsverdiene vil beregnes løpende. Videre vil sentralbanken ha adgang til umiddelbar realisering av sikkerheter for trukket lån. I vårt brev av 29.09.2003 etterlyste vi en begrunnelse for hvorfor Norges Bank likevel legger opp til økende avkortingssatser med økende tid til forfall eller renteregulering.
I vårt brev av 29.09.2003 ga vi videre utrykk for den forståelse at obligasjoner utstedt av banker og (bankeide) kredittforetak som har tilfredsstillende rating vil få en avkorting på linje med obligasjoner utstedt av foretak med tilfredsstillende rating. Selv om rating nå foreslås benyttet på en noe annen måte, er dette forholdet ikke presisert i Norges Banks høring.
4.Synspunkter på Norges Banks nye konkrete forslag til endringer
FNH har ikke prinsipielle innvendinger til den retning Norges Bank ønsker å endre sitt sikkerhetsstillelsessystem. Som nevnt har FNH utrykt seg positiv til en overgang til markedsverdier. I forrige høringsrunde hadde Norges Bank beregnet at det som da ble foreslått totalt sett ville gi bankene større låneadgang. Beregninger på låneadgangen presenteres ikke i forbindelse med de nye forslag til endringer. Slike beregninger burde etter vårt syn vært presentert også denne gang.
Norges Bank opplyser at sentralbanken har tatt hensyn til de muligheter som bankene har til å skaffe seg tilstrekkelig med sikkerheter. Men dette er ikke nærmere dokumentert. En nærmere kvantitativ redegjørelse ville eventuelt kunne ha bidratt til å endre det inntrykket av betydelige negative konsekvenser for bankene og obligasjonsmarkedet generelt som medlemmer i FNH og aktører i obligasjonsmarkedet trekker frem. Den samlede virkning av forslaget vil virke kontraktivt på det norske obligasjonsmarked.
Oppsummering av våre synspunkter til de konkrete nye forlag som Norges Bank fremsetter er som følger:
-Minstekrav til utestående lån på 300 millioner kroner er for høyt, blant annet fordi det i særlig grad vil ramme de mindre bankene. En bør vurdere en klart lavere ramme, for eksempel 100 millioner kroner. Sentralbanken har ikke begrunnet hvorfor risikoen for Norges Bank skulle tilsi en slik økning i minstekravet til utestående lån.
-Der Norges Bank krever rating, bør sentralbanken kunne benytte rating fra andre institusjoner enn de to som Norges Bank foreslår. Ratingen bør inntil videre være knyttet til utsteder og ikke til det enkelte lån. Dersom ratingen ikke er tilfredsstillende, kan det eventuelt benyttes høyere avkortingssats. For norske kredittforetak som ikke er ratet, bør Norges Bank ut fra sin egen vurdering av risikoen, kunne sette opp en egen liste over kredittforetaksobligasjoner som kan aksepteres som sikkerhet.
-Flere valutaer bør kunne aksepteres som sikkerhetsstillelse slik som australsk dollar, new zealand dollar, hong kong dollar og singapore dollar.
-Obligasjoner utstedt utenfor OECD bør aksepteres på lik linje med andre utenlandske obligasjoner.
-Regelverket for sertifikater bør avklares og kravet om børsnotering fjernes.
-Det bør tillates fondsandeler i fond som investerer i norske banker og norske, bankeide kredittforetak uten at det stilles krav om at obligasjonene det investeres i skal ha tilfredsstillende rating.
-Nullkupongobligasjoner med tilleggsavkastning bør kunne aksepteres
-For strenge krav til Asset Backed Securities (ABS) og CollateralisedDebt Obligations (CDO)
-Norske og utenlandske særskilt sikrede obligasjoner bør likestilles
Vedlagt følger en nærmere redegjørelse for disse synspunkter.
Avsluttende merknader
Norges Bank bør redegjøre nærmere for bakgrunnen for forslagene. Etter vårt syn bør forslag til endringer i reglene for sikkerhetsstillelse baseres på presenterte vurderinger også av konsekvenser for bankene og den påvirkning regelendringer vil kunne få i relasjon til det innenlandske obligasjonsmarkedet og derigjennom mulige virkninger for finansiell stabilitet generelt. I høringen fra Norges Bank er det ikke redegjort for mulige konsekvenser.
Utstedelse av obligasjoner med porteføljepant og etablering av marked for slike obligasjoner vil kunne avdempe negative konsekvenser av endringer i reglene for sikkerhetsstillelse, og på denne måten ”bygge bro” i en overgang til nye regler. Denne effekten vil imidlertid neppe kunne oppnås ut fra Norges Banks planlagte innfasing av nye regler.
Inntil konsekvensene er utredet ber vi om at sentralbanken ikke iverksetter endringer som virker begrensende på bankers bruk av sikkerhetsstillelse basert på papirer fra norske utstedere.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Tor J. Bjerkedal
Direktør