Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
30.09.2005
Vår ref: 2005/00434 – FJA/HH
Deres ref: 05/2632 FM GK
Det vises til brev av 30.06.05 hvor det var vedlagt et høringsnotat utarbeidet av Kredittilsynet om korrigerende bestemmelser i kapitaldekningsregelverket i forhold til nye internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).
1. Innledning
De foreslåtte korrigerende bestemmelsene gjennomfører retningslinjene fra den europeiske banktilsynskomitéen CEBS av 21.12.04 vedrørende filtre for tilsynsformål i bestemmelsene om ansvarlig kapital. Retningslinjene fra CEBS er i samsvar med anbefalinger fra Baselkomitéen angående korrigerende bestemmelser i kapitaldekningsregelverket i forhold til nye regnskapsstandarder. Forslagene i høringsnotatet gjennomfører videre forslagene til korrigerende bestemmelser som vedrører beregning av den ansvarlige kapitalen som inngår i solvensmarginkapitalen utarbeidet av arbeidsgruppen for regnskap/pilar III under den europeiske forsikringstilsynskomitéen CEIOPS.
2. Aksjer og andeler klassifisert som tilgjengelig for salg samt investeringseiendommer og varige driftsmidler
For aksjer og andeler klassifisert som tilgjengelig for salg og for investeringseiendommer og varige driftsmidler skal det i henhold til retningslinjene fra CEBS være forskjellig behandling av urealisert gevinst og urealisert tap (asymmetrisk regel). Urealiserte gevinster innregnes delvis i tilleggskapitalen, mens urealiserte tap i sin helhet går til fradrag i kjernekapitalen.
Retningslinjene innebærer på enkelte områder valgmuligheter. Dette gjelder blant annet hvilken andel av urealiserte gevinster som i ovennevnte tilfeller skal tillates innregnet i tilleggskapitalen og hvorvidt filtrene som gjelder porteføljer skal anvendes på netto- eller bruttobasis. Når det gjelder andelen av urealiserte gevinster som skal tillates innregnet i tilleggskapitalen for aksjer og andeler klassifisert som tilgjengelig for salg og for investeringseiendommer og varige driftsmidler, mener Kredittilsynet det vil være mest betryggende å anvende en andel på 45 prosent før skatt som er i samsvar med bestemmelsen om urealiserte gevinster i gjeldende Basel Capital Accord. Vedrørende spørsmålet om filtrene skal gjelde på netto- eller bruttobasis, tilrår Kredittilsynet at filtrene i forhold til aksjer og andeler klassifisert som tilgjengelig for salg anvendes på nettobasis, og at filtrene i forhold til investeringseiendommer og varige driftsmidler anvendes på bruttobasis.
FNH mener at det bør være en mer symmetrisk behandling av urealisert gevinst og urealisert tap for aksjer og andeler klassifisert som tilgjengelig for salg og for investeringseiendommer og varige driftsmidler enn det Kredittilsynet legger opp til. Det er i henhold til retningslinjene fra CEBS anledning til å inkludere i tilleggskapitalen en større andel av urealiserte gevinster enn 45 prosent. Vi vil be om at andelen av urealiserte gevinster som innregnes i tilleggskapitalen blir øket i forhold til Kredittilsynets forslag. Kredittilsynet bemerker i høringsnotatet at flere av de andre europeiske landene har valgt å begrense andelen som innregnes til 45 prosent. Etter vårt syn vil det her være mer relevant å se hen til hvilke andeler som vil bli benyttet i de andre nordiske landene. For øvrig mener vi at filtrene bør anvendes på nettobasis også for investeringseiendommer og varige driftsmidler.
3. Utsatt skattefordel
Med hensyn til utsatt skattefordel foreslås det i retningslinjene fra CEBS å fortsette nåværende behandling i kapitaldekningssammenheng. Det er på dette området i dag ikke noen ensartet praksis over landegrensene. FNH vurderer det som viktig med internasjonal harmonisering av regelverket for behandling av utsatt skattefordel i kapitaldekningssammenheng. Vi vil be om at departementet ser til at norske finansbedrifter på dette området sikres like gode rammevilkår som finansbedrifter i andre land. Dette er et spørsmål av stor betydning for norske finansbedrifter, da kravet om å gjøre fradrag for utsatt skattefordel kan føre til en vesentlig reduksjon i kjerne- og totalkapitaldekningen.
4. Nullstilling av uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser
Norsk RegnskapsStiftelse har nylig fastsatt NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning som endelig regnskapsstandard. Dette innebærer at selskaper som anvender IFRS i konsernregnskapet tillates å nullstille samme beløp på uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser i selskapsregnskapene som i konsernregnskapet.
Kredittilsynet legger til grunn at en overgangsregel i forhold til den internasjonale regnskapsstandarden om pensjonskostnader (IAS 19) vil være nødvendig på grunn av at mange finansinstitusjoner vil føre store negative beløp mot egenkapitalen. Kredittilsynet tilrår at det i forhold til nullstilling av uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser innføres en overgangsregel på 5 år. FNH støtter dette forslaget. Det vises her til at det ble bedt om en slik overgangsregel i FNH og Sparebankforeningens brev til Kredittilsynet av 14.12.04. Vi finner grunn til å understreke at det haster med å fastsette denne endringen i kapitaldekningsregelverket.
5. Bruttoføring av reassuranse
Forsikringstekniske avsetninger vises i dag på passivasiden av balansen i regnskapet. Etter IFRS vil forsikringsforpliktelsene bli ført brutto, det vil si at reassurandørenes andel av premie- og erstatningsavsetningene skal flyttes til aktivasiden av balansen. Dette vil isolert sett bidra til høyere beregningsgrunnlag og lavere kapitaldekning. FNH mener at det bør innføres korrigerende bestemmelser slik at denne effekten av å benytte IFRS nøytraliseres.
6. Gjennomføring av forslagene
Det fremgår av høringsnotatet at de korrigerende bestemmelsene i forhold til nye internasjonale regnskapsstandarder først vil innføres fra det tidspunkt det åpnes for anvendelse av IFRS-forordningens system eller regnskapsregelverk tilpasset IFRS i selskapsregnskapet for noen av institusjonene omfattet av kapitaldekningsregelverket. Dersom departementet skulle beslutte å følge Kredittilsynets tilråding vedrørende spørsmålet om adgang for finansinstitusjoner til å anvende IFRS i selskapsregnskapet, vil de korrigerende bestemmelsene tidligst innføres fra 2007. Det vil i så fall ikke haste med å få fastsatt bestemmelsene. Om dette skulle bli situasjonen, vil det være ønskelig å få anledning til å komme tilbake med eventuelle ytterligere synspunkter på forslagene i høringsnotatet på et senere tidspunkt, for eksempel våren 2006. Dette har sammenheng med at vi på det tidspunktet vil ha mer informasjon om hvilke konsekvenser de foreslåtte korrigerende bestemmelsene innebærer i praksis. Samtidig vil vi påpeke at FNH ikke støtter Kredittilsynets tilråding vedrørende spørsmålet om adgang for finansinstitusjoner til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. Vi viser her til vår høringsuttalelse av 30.09.05 om endringer i regnskapsregelverket for finansinstitusjoner og verdipapirforetak.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling
Stein Sjølie
Direktør
_____________
Herborg Horvei
Kontorsjef