Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611OSLO
Att: Svein-Henning Kjelsrud
Dato: 31.03.2005
Vår ref.: 2005/00006
LPA/MK
Deres ref.: 04/12930
Vi viser til høringsnotat datert 22.12.04.
FNH er positiv til at det nå er foreslått generelle regler for medlemskap i tjenestepensjonsordningen for personer som har midlertidig opphold i utlandet. FNH er også positiv til at det er åpnet for søknad om medlemskap i tilfeller som faller utenfor de generelle bestemmelsene.
Vi oppfatter forskriften slik at det er opp til foretaket selv å bestemme i hvilken grad personer som jobber midlertidig i utlandet skal være omfattet av pensjonsordningen, så lenge foretakets beslutning er innenfor rammen av bestemmelsene i forskriften.
Vi vil i det følgende å knytte enkelte kommentarer til noen av de foreslåtte bestemmelsene i forskriften.
§ 3 Midlertidig opphold i utlandet
Det er positivt at perioden for medlemskap ved midlertidig opphold i § 3 i forslag til forskrift er utvidet noe i forhold til 5 år som var fastsatt i Kredittilsynets rundskriv nr. 5/1994, men vi mener at lengden på perioden fortsatt er for snever. Perioden bør økes til 10 år slik det også ble foreslått i opprinnelig høringsutkast fra Kredittilsynet til Storebrand i brev av 18.07.02. Det er en økende internasjonalisering i dag som gjør at norske bedrifter i større grad har behov for utenlandsstasjonering. Forsikringsselskapene har fått signaler fra bedrifter som har mange utlandsstasjonerte, om at 10 år vil være en grense det er naturlig å sette for tidsperioden. Innenfor en slik ramme vil de fleste med medlemskap og midlertidig opphold i utlandet, bli fanget opp.
Det er problematisk at forskriften skiller på hvor mange år et midlertidig opphold kan vare, avhengig av om personen arbeider i samme foretak i utlandet eller innenfor samme konsern. Vi mener fristen bør være lik for begge gruppene og at denne fastsettes til 10 år slik at disse gruppene av utenlandsstasjonerte ikke forskjellsbehandles.
Det foreslås at flere utenlandsopphold skal ses under ett dersom mellomliggende opphold i Norge er under 2 år. Mange nordmenn som har utenlandsopphold har flere perioder i utlandet og kan også ha forskjellige jobber. I en slik situasjon vil de foreslåtte perioder for utenlandsopphold kunne bli for korte. For å unngå at enkelte arrangerer korte opphold i Norge for å få nye 8 års perioder, mener vi at krav om opphold i Norge på minst 6 måneder må være tilstrekkelig.
Når det gjelder lovteksten i § 3, vises det til at utenlandsoppholdet skal vare i ”høyst” åtte år. Vi mener at ordet ”høyst” kan misforstås og foreslår at det erstattes med ”inntil”.
§ 5 Beregning av lønn
Når det gjelder innskuddspensjonsordninger, legger vi til grunn at denne forskriften går foran forskrift av 22.12.00 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven hva gjelder maksimale innskuddsgrenser. Dette bør presiseres i teksten.
§ 6 Kompensasjon for tap av ytelser i folketrygden
I merknaden til § 6 vises det til at det for pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon kan etableres en tilleggsordning for å kompensere for tap i ytelser i folketrygden. Dette er ikke tatt inn i forskriftsutkastet, og bør presiseres i bestemmelsen.
Når det gjelder pkt. 2 i vilkår for tilleggsordningen, kan vi ikke se at det er samsvar mellom hva premien for tilleggsordningen skal omfatte og hva premiefritaket skal omfatte. Bestemmelsen er heller ikke i samsvar med synspunkter som kommer frem i høringsnotatet. I følge høringsnotatet s.19, skal det betales risikopremie for uførepensjon, premiefritak og ektefellepensjon under utenlandsoppholdet. Siste setning i bestemmelsen stemmer ikke med dette, og bør strykes.
I pkt 3. vises det til at medlemskapet i tilleggsordningen opphører når personen har oppnådd fulle rettigheter i folketrygden. Det må her legges til grunn at tilleggsordningen kan fortsette utover tidsfristene som er fastsatt i § 3. Når personen er kommet tilbake etter et utenlandsopphold vil det kunne ta litt tid før det igjen er opparbeidet fulle rettigheter i folketrygden og det kan fastsettes om vedkommende skal ha en tilleggsdekning som angitt i pkt. 5.
Rett til uføre- og ektefellepensjon reguleres i pkt. 4, men bestemmelsen sier ikke noe om hvordan ytelsene skal fastsettes. Siden de ikke kan fastsettes ut fra alderspensjonen, antar vi at beregnet uførepensjon etter folketrygden i henhold til samme regler som ved beregning av alderspensjon etter lov om foretakspensjon kan legges til grunn. For at ektefellepensjonen skal være i samsvar med lov om foretakspensjon, må disse også tilpasses på samme måte. Vi vil imidlertid påpeke at andre tolkninger kan legges til grunn ut fra forskriftens ordlyd, og også ut fra kommentarene i høringsnotatet. Vi ber derfor Kredittilsynet vurdere om det kan være hensiktsmessig å gi noe klarere regler på dette området i forskriften. Tilsvarende gjelder for punkt 5.
Som en kuriositet vil vi til slutt nevne at det på side 19 i høringsnotatet står at ”Fripolisen bør inngå som en del av pensjonsordningen på linje med andre fripoliser som utstedes til personer som fortsatt er medlem i pensjonsordningen”. Vi vil påpeke at fripoliser ikkeinngår som en del av pensjonsordningen.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Livsforsikrings- og pensjonsavdeling
Mette Knutsen
fagsjef