Norsk RegnskapsStiftelse
Boks 5864 Majorstuen
0308 Oslo

01.11.2005
Vår ref: 2005/00572 – FJA/HH


Det vises til brev av 21.09.05 hvor det var vedlagt et høringsutkast til oppdatert NRS 6 Pensjonskostnader.

FNH vil innledningsvis gi uttrykk for at vi vurderer det som positivt at det foretas en tilnærming av den norske standarden for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader til IAS 19. Vi støtter også at opptjeningstiden endres fra ansettelsestiden til den reelle opptjeningstiden som ligger i ordningen[1].

Våre kommentarer til utkastet er for en stor del forslag til rent språklige endringer. Vi vil påpeke at standarden i større grad bør være tilpasset pensjons-ordbruken i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Eksempelvis benyttes ordet ”tilskudd” i lovene om den delen av premien som arbeidstaker betaler. Ordet ”innskuddspensjon” er imidlertid entydig, og definert i lov om innskuddspensjon[2]. Videre ”avvikles” eller ”innskrenkes” ikke en pensjonsordning. Det er det et foretak som gjør. Pensjonsordningen ”opphører” eller planen ”reduseres”. Flere steder står det nevnt ”foretakspensjonsordninger”. Vi antar at det kun er ment ordninger etter lov om foretakspensjon og ikke kollektive livrenter. Dette fremkommer imidlertid ikke klart. Vi vil også nevne at ordet ”forsikringspolise” ikke brukes lenger. En benytter i stedet ”forsikring” eller ”forsikringsavtale”. Det synes altså å være behov for en språklig gjennomgang av standarden. Dersom det anses som ønskelig, vil vi kunne være behjelpelig med dette.

FNH finner det også noe underlig at man i forslaget skiller mellom pensjon og uførepensjon, det vil si at uførepensjon ikke lenger betegnes som pensjon. Vi viser her blant annet til punkt 2 i utkastet til oppdatert NRS 6. Videre mener vi at det kan være noe uklart hva som menes med begrepet ”uføreordning”. Samtidig kunne det, for eksempel i punkt 15 i vedlegget, vært nevnt at uførepensjoner som ikke har opparbeidelse av fripoliserettigheter må behandles som uførepensjoner fra ytelsesordninger dersom de kommer til utbetaling.

I utkastet er muligheten til å benytte metoden minsteforpliktelse ABO (Accumulated Benefit Obligation) ved implementering av nye forpliktelser (for eksempel ved nye ytelsesordninger) fjernet. Gjeldende regelverk åpner for at foretakene kan beregne ABO det første året ved implementering av nye forpliktelser. I de etterfølgende år må foretakene beregne PBO (Projected Benefit Obligation). En fjerning av adgangen til å beregne ABO det første året vil kunne føre til at enkelte foretak ikke får tid til å finansiere nødvendige avsetninger til dekning av forpliktelsene. FNH mener derfor at gjeldende regelverk bør opprettholdes på dette området.

Konkrete forslag til tekstendringer:
Teksten i punkt 58-65 i vedlegget må omarbeides. Vi har utarbeidet et forslag til tekst som følger nedenfor.

Punkt 58
Fra 01.01.04 er det hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven for å etablere ordninger med premieutjevning som tidligere kun fantes i KLP, såkalte fellesordninger, i alle livselskaper. Ettersom slike ordninger er tariffavtalt krav i KS’ tariffområde og en del andre tariffområder som har innført tilsvarende bestemmelser, er det nå etablert slike fellesordninger også i Storebrand og Vital. Et stort antall kunder som er underlagt regnskapsloven og dermed NRS 6 Pensjonskostnader har kommunal pensjonsordning og er forsikret gjennom fellesordninger i KLP, Storebrand og Vital. Fra 2002 er det innført om lag tilsvarende regnskapsregler som NRS også for kommuner, fylkeskommuner og andre som er underlagt kommuneregnskapsreglene.

Punkt 59
I kommunale pensjonsordninger er pensjonsytelsene relatert til lønn på pensjoneringstidspunktet. Finansieringen skjer ved premieinnbetaling fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Ordningene er fondert.

Punkt 60
Kommunale pensjonsordninger som inngår i fellesordninger skiller seg fra private ordninger ved at det er mer omfattende utjevningsmekanismer knyttet til premieberegningen. Forsikringspremien (årspremien) som andel av lønn er lik uansett alder og kjønn for kunder innenfor den enkelte fellesordning. Premie for lønns- og G-regulering (reguleringspremie) fastsettes som en lik prosentsats av brutto premiereserve for alle kunder i den enkelte fellesordning. Det innebærer at innbetalingene fra det enkelte foretak ikke vil være påvirket av om lønnsveksten i dette foretaket er særlig sterk i forhold til gjennomsnittet og for forsikringspremiens (årspremiens) del heller ikke av om arbeidsstokken er skjevt sammensatt kjønns- og aldersmessig.

Punkt 61
Når et foretak har pensjonsordningen i en fellesordning, må det anses å ha en ytelsesplan organisert som fellesskap for flere arbeidsgivere (flerforetaksordninger). Regnskapsføringen skal etter dette følge NRS 6 hvor det heter:
”For ytelsesbaserte flerforetaksordninger skal et foretak regnskapsføre sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyttet pensjonsordningen på samme måte som alle andre ytelsesbaserte pensjonsordninger, basert på beregning foretatt av planens administrator. Når det ikke foreligger tilstrekelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, skal et foretak regnskapsføre ordningen som om den var en tilskuddsbasert pensjonsordning.”

Punkt 62
Regnskapsmessig behandling i tråd med det ovenstående forutsetter at det enkelte foretak kan få nødvendige opplysninger av det forsikringsselskap som forvalter den aktuelle fellesordning, dvs. beregningene må foretas av eller i regi av forsikringsselskapet basert på de økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som vil være representative for fellesskapet.

Punkt 63
I henhold til NRS 6, punkt 22 skal ytelsesplaner i tilfeller hvor det mangler nødvendig informasjon, regnskapsføres som innskuddsplan. Det skal bl.a. opplyses at ordningen er en ytelsesplan og hvorfor nødvendig informasjon ikke er tilgjengelig.
FNHs merknad: Så vidt vi er kjent med er ”nødvendig informasjon” tilgjengelig for samtlige fellesordninger i Norge, slik at denne bestemmelsen neppe vil få noen anvendelse.

Punkt 64
Ved flytting av pensjonsordningen fra en fellesordning til annen pensjonsinnretning eller til ordning utenfor fellesordningen i samme pensjonsinnretning, vil foretaket få med seg pensjonsmidler basert på den spesifikke premiereserven for de aktuelle arbeidstakere. Det kan oppstå avvik mellom den proratariske andel av pensjonsmidlene som regnskapsføringen skal baseres på så lenge ordningen er i en fellesordning og den faktiske overførte størrelse på pensjonsmidlene. Dette vil gi gevinst eller tap som regnskapsføres som om ordningen hadde vært avviklet.

Punkt 65
For foretak med pensjonsordning i Pensjonsordningen for apoteketatene, Pensjonsordning for sykepleiere og i kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, vil premieinnbetalingene etc. fastsettes etter lignende prinsipper som i fellesordningene i KLP, Storebrand og Vital. Disse foretakene skal derfor regnskapsføre pensjonsordningen på tilsvarende måte som beskrevet for fellesordninger.

Videre mener vi at overskriften til punkt 75-76 i vedlegget bør endres til følgende:
”NAVO utenom helseforetak (helseforetakene er omfattet av fellesordning i KLP og de fylkeskommunale pensjonskasser)”

Endelig bør overskriften til punkt 80-82 i vedlegget endres til følgende:
”Kommunal sektor (KLP, Storebrand, Vital og kommunale pensjonskasser)”


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling


Stein Sjølie
Direktør
_____________
Herborg Horvei
Kontorsjef

[1]I punkt 14 i vedlegget er dette ikke tilpasset planer som kan ha annen opptjening enn etter lov om foretakspensjon, noe som eksempelvis vil kunne være tilfelle for kollektive livrenter for eksempel for lønn over 12 G.
[2]Mens begrepet ”tilskuddsbasert pensjonsordning” er benyttet i utkastet til oppdatert NRS 6, punkt 22, er begrepet ”innskuddsplan” benyttet i punkt 63 i vedlegget. Siden det i punkt 63 i vedlegget henvises til NRS 6, punkt 22, vil det etter vårt syn være hensiktsmessig å benytte samme begrep i begge bestemmelser.