Norsk RegnskapsStiftelse
Boks 5864 Majorstuen
0308 Oslo
Dato: 29.04.2005
Vår ref.: 2005/0176
FJA/HH
Deres ref.:
Det vises til brev av 31.01.05 hvor det bes om kommentarer til NRS(HU) 6A Pensjonskostnader.
1. Anvendelse av IAS 19 i regnskap avlagt etter regnskapsloven kapittel 3-7
Det foreslås at foretak som avlegger årsregnskap etter regnskapsloven kapittel 3 til 7 skal kunne anvende IAS 19 Employee Benefits som alternativ til NRS 6 Pensjonskostnader. IAS 19 er fastsatt av Finansdepartementet som regnskapsstandard gjeldende for blant annet børsnoterte foretaks konsernregnskap. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har vurdert innholdet i IAS 19 i forhold til regnskapslovens krav, og kommet til at IAS 19 ikke er i strid med noen av bestemmelsene i regnskapsloven. NRS foreslår derfor at denne standarden i utgangspunktet også bør kunne anvendes av andre foretak enn de børsnoterte foretakene.
FNH støtter forslaget om at foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven kapittel
3-7 skal kunne anvende IAS 19 som alternativ til NRS 6.
2. Regnskapsmessig behandling ved overgang fra NRS 6 til IAS 19
Det foreslås visse forenklinger for foretak som velger å gå over fra å anvende reglene i NRS 6 Pensjonskostnader til å anvende reglene i NRS 6A, det vil si IAS 19 Employee Benefits.
Tidspunkt for overgang fra NRS 6 til IAS 19 kan av praktiske årsaker settes til starten av regnskapsåret uten omarbeiding av sammenligningstallene. Ved overgangen kan det oppstå et avvik mellom hva som var regnskapsført ved anvendelse av NRS 6, og hva som skal regnskapsføres på samme tidspunkt etter IAS 19. Forskjellen kan bestå av estimatavvik og/eller prinsippendringer. Endringer i pensjonsplaner kan i henhold til NRS 6 fordeles systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid eller en kortere periode, og ved innføring av NRS 6 ble det tillatt at som et minimum minste netto pensjonsforpliktelse ble innarbeidet i balansen, med resterende beløp fordelt systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid eller en kortere tid. Uamortiserte beløp som følge av disse to bestemmelsene i NRS 6 er å anse som prinsippendringer ved overgangen. For andre avvik må det i utgangspunktet skilles mellom prinsippendringer og estimatavvik. Foretaket kan av praktiske årsaker velge å behandle avvik ved overgangen som estimatavvik, dersom de ikke skyldes uamortiserte planendringer og uamortiserte beløp som følge av avsetning av minimumsforpliktelse.
Virkning av prinsippendring skal behandles i henhold til NRS 5 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring punkt 3.4, men uten krav til omarbeiding av sammenligningstallene.
Regnskapsføring av estimatendring avhenger av foretakets prinsipper for amortisering av estimatavvik. Foretak som anvender et prinsipp om at alle estimatavvik fortløpende skal resultatføres, skal også resultatføre estimatavvik som fremkommer ved overgangen, med mindre bestemmelsene i NRS 5 punkt 3.5 om korrigering av feil i tidligere årsregnskap kommer til anvendelse. Foretak som ikke resultatfører alle estimatavvik fortløpende, kan som en forenkling videreføre uamortiserte estimatavvik fra anvendelse av NRS 6. Forenklingen består i at foretaket ikke trenger å beregne hva den uinnregnede delen av aktuarielle gevinster og tap (uamortiserte estimatavvik) ville vært dersom IAS 19 hadde vært anvendt med full tilbakevirkende kraft. Det er ikke adgang til å nullstille estimatavvik, med mindre foretaket går over til å anvende et prinsipp om at alle estimatavvik fortløpende skal resultatføres.
FNH vil også gi sin støtte til forslagene til regnskapsmessig behandling ved overgang fra NRS 6 til IAS 19.
3. Særskilte overgangsregler for visse typer foretak
Det foreslås særskilte overgangsregler for foretak som er en del av et konsern som avlegger konsernregnskap etter IFRS, men hvor foretakets selskapsregnskap avlegges etter kapittel 3 til 7 i regnskapsloven. Videre omfattes foretak som innarbeides etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden hos investor/deltaker som tar i bruk IFRS. Det er en forutsetning at investeringen konsolideres inn eller innarbeides i det angjeldende konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden.
I IFRS 1 First-time adoption of International Financial Reporting Standards er det gitt overgangsregler for regnskapsavleggere som tar i bruk IFRS for første gang. IFRS 1 åpner for å innregne alle kumulative aktuarielle gevinster og tap på tidspunkt for overgangen til IFRS, selv om førstegangsbrukeren benytter ”korridormetoden” for senere aktuarielle gevinster og tap. Det vil si at uamortiserte estimatavvik nullstilles i åpningsbalansen for første års sammenligningstall ved implementering av IFRS. For foretak som anvender
IAS 19 i selskapsregnskapet i tråd med punkt 1 ovenfor, tillates det etter forslaget en tilsvarende og samtidig nullstilling av uamortiserte estimatavvik.
Nullstillingen kan kun foretas ved konsernets overgang til IFRS og hvor konsernet velger alternativet med å innregne alle kumulative aktuarielle gevinster og tap på tidspunktet for overgangen til IFRS (nullstilling av uamortiserte estimatavvik) etter IFRS 1. Sammenligningstallene skal endres for å reflektere at uamortiserte estimatavvik nullstilles i åpningsbalansen for første år med sammenligningstall. Sammenligningstallene skal videre endres som følge av eventuelle prinsippendringer ved overgang fra NRS 6 til IAS 19.
FNH har heller ikke innvendinger til de særskilte overgangsreglene for foretak som nevnt ovenfor.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Herborg Horvei
Kontorsjef