Norges Bank
Finansiell Stabilitet
Postboks 1179 Sentrum
0107 OSLO
Vi viser til Norges Banks brev av 04.05.2005, der det bes om foreningenes kommentarer til forslag til vilkår for utbetaling av rentekompensasjon for kontanter som oppbevares i private depoter.
Innledningsvis vil vi trekke frem at Norges Bank når det gjelder arbeidet med vilkårene for rentekompensasjon har valgt en god og fornuftig prosess, med løpende dialog med banknæringen. Vi har opplevd at Norges Bank har vært åpent innstilt på å lytte til og ta hensyn til faglige argumenter knyttet til de ulike løsningsalternativer. Vi må imidlertid understreke at banknæringen fortsatt er av den oppfatning at Norges Bank burde opprettholdt sentralbankdepoter på flere steder i landet, og at den struktur det nå legges opp til ikke er samfunnsmessig optimal, hverken når det gjelder kostnader eller sikkerhet. Vi mener at et overordnet mål for kontantforsyningen må være å sikre tilgang til kontanter for alle innbyggere og virksomheter i Norge, til lavest mulig kostnader forutsatt akseptabel, lav risiko. Plikten til å forsyne samfunnet med kontanter påhviler Norges Bank gjennom lov.
Forslaget til regelverk for bankdrevne depoter overfører risiko og oppgaver til bankene både med hensyn til oppbevaring av verdier og transport, jf punkt 3 og 4 i vilkårene. Overføringen av risiko og oppgaver skjer uten full kompensasjon for merkostnadene for bankene. Videre er det usikkert i hvilken grad det vil påløpe merverdiavgift på kjøp av tjenester innenfor kontantområdet. Dersom bankene påføres merverdiavgift som følge av at virksomheten er blitt utkontraktert, vil vi be om at Norges Bank i samråd med bankene revurderer de store omlegginger som er gjort med hensyn til organiseringen av kontantforsyningen i Norge.
Det nevnes i følgebrevet at man tar sikte på å redusere valuteringsvinduet ved sentralbankdepotene til ordinær åpningstid. Vi tolker dette til å være kl. 08.00 -16.30 (stengetidspunkt identisk med stengetid i Norges Banks oppgjørssystem). Vår oppfatning er fortsatt at valuteringsvinduet bør være åpent frem til kl. 24.00, jf. vårt høringssvar av 12.12.03 vedrørende sentralbankens rolle innen kontantforsyningen. Denne åpningstiden påvirker nødvendig beholdning av kontanter i de private depotene. Selv om Norges Bank tilbyr rentekompensasjon er det ikke ønskelig at beholdningene i de private depotene er større enn nødvendig. Valuteringsvinduet burde i det minste kunne holdes åpent frem til kl. 19.00.
Videre vil vi sterkt anmode om at sentralbankdepotene i Bodø, Kristiansand, Larvik og Lillehammer, som Norges Bank har besluttet nedlagt, blir opprettholdt så lenge at det er rimelig tid for banknæringen til å etablere de nødvendige private depoter.
I det følgende gis våre konkrete kommentarer til forslaget til vilkår, deretter tar vi for oss forslaget til innholdet i vedlegget.
Kommentarer til vilkårene
Pkt. 2
Siste setning i annet ledd bør endres til: ”Depotet må som hovedregel stå for en vesentlig del av den samlede omfordeling av kontantene innen den aktuelle region”.
I tredje ledd tolker og forutsetter vi det slik at formuleringene ”… på like vilkår, her inkludert bonusavtaler” og ”… beholdninger som ikke er kvalitetssortert (…) påvente av behandling (…) skal alle banker ha tilbud om å få utført de aktuelle tjenestene til like vilkår” ikke er til hinder for at depotforvalter kan operere med priser som tar hensyn til kostnadsmessige stordriftsfordeler.
I ”strekpunktene” vises det to ganger til begrepet ”årsakssammenhengprinsippet”. Hvordan dette begrepet skal tolkes, bør presiseres nærmere.
Pkt. 3
Vi kan ikke se annet enn at punktet både burde kunne forenkles og ta høyde for at Norges Bank eventuelt selv vil kunne ønske å ha verdier liggende i slike depoter, for eksempel av beredskapshensyn. Vi foreslår derfor at formuleringen i punktet endres til: ”Norges Bank har ikke ansvar for de kontanter bankene oppbevarer i depotet”.
Pkt. 4
Vi tolker vilkårene slik at Norges Bank åpner for flere modeller innenfor rammene av vilkår 4 om organisering, også at én bank alene eller flere banker i samarbeid kan eie beholdningen i ett eller flere depot, uavhengig av hvor mange banker som benytter seg av tjenestene. Vi antar at det også vil være mulig for én bank å eie ett eller flere depot uten at banken selv har behov for depottjenestene.
Etter vår oppfatning kan det ikke være nødvendig å trekke forhold som naturlig hører hjemme i en avtale mellom bankene og/eller mellom bankene og en ”ikke-bank-depotforvalter” (som Securitas, NOKAS m.fl.) inn i Norges Banks vilkår for rentekompensasjon. I dette punkt gjelder dette spesielt formuleringen ”Bankene står for etablering, drift og sikring av depotet”, som bør sløyfes i sin helhet.
Vedrørende ansvaret for transporten av kontanter mellom et privat depot og et sentralbankdepot, er vi ikke enige i at Norges Bank skal kunne fraskrive seg ethvert ansvar. Norges Bank må ta et ansvar når det gjelder transport/transportkostnader av sedler for makulatur og forsyning (og fornyelse) av sedler/likviditet til depotene.
For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at ordet ”depotforvalter” er blitt skrevet feil to ganger i annet ledd.
Pkt. 5
I utgangspunktet finner vi det naturlig at det er de banker som samarbeider om bruken av et depot, som også må utforme ”samarbeidsreglene”. Vi ser imidlertid at det av hensyn til tilsynet med at regelverket følges, bør være enkelte minimumskrav til innsyn i depotforvalters virksomhet. Slikt sett bør adgang til innsyn også inkludere Norges Bank. Vi forslår at annet ledd erstattes med følgende formulering: ”Depotforvalter må kunne legge frem dokumentasjon slik at Norges Bank og hver enkelt bank som har kontanter i depotet kan kontrollere at utbetalingene av rentekompensasjon har skjedd i henhold til Norges Banks vilkår”.
Til tredje ledd vil vi først peke på at realitetene i innholdet fremstår som uklare. Videre ser vi her en utfordring knyttet til omfordeling av kontanter som i utgangspunktet tilhører enkeltbanker. Regelverket må uansett tillate at bankene kan øremerke beholdninger som ikke ønskes ”omfordelt til andre”. Uten en slik adgang vil det være vanskelig både for den enkelte bank og depotforvalter å vurdere behovet for ekstern tilførsel av kontanter.
Pkt. 7
Det fastsettes i pkt. 7 krav til daglig beholdningsopptak og til rapportering til Norges Bank hver dag hele året. Virkningene for rentekompensasjonsberegningene av eventuelle mindre bevegelser i beholdninger i depotene gjennom helger og andre offentlige fridager kan ikke forsvare de ekstrakostnader som vil følge av kravet til daglig rapportering. Det må være tilstrekkelig med rapportering hver virkedag.
Av annet ledd fremgår det at kun beløp som ”går opp i sentralbankens standard enheter” skal kunne rapporteres for rentekompenasjon. Med mulighet for å ”samle” flere bankers beholdninger vil ikke kravet ha urimelig stor betydning for bankene. Vi tillater oss imidlertid å stille spørsmål ved hvorfor Norges Bank ser det nødvendig å stille et slikt krav. De angjeldende beholdninger vil aldri være gjenstand for fysisk behandling i Norges Bank, og renteberegningen antar vi skal skje maskinelt.
I henhold til tredje ledd skal daglig rapport om beholdning som gir rett til rentekompensasjon gis til Norges Bank snarest mulig etter depotets stengetid, og senest kl. 2400. Ut fra dagens driftsmønster hos potensielle depotforvaltere, vil det være aktuelt med døgnkontinuerlig drift. Det bør derfor være mulig å innrapportere beholdning på et tidspunkt tilpasset driftsmønsteret hos den enkelte depotforvalter, og denne må kunne gjenoppta virksomheten umiddelbart etter at rapportering har skjedd. Kontroll av beholdningene må derfor kunne skje basert på innrapporterte tall sammen med dokumentasjon på endringer etter rapporteringstidspunktet. Dette vil muliggjøre optimale driftsforhold og kapasitetsutnyttelse.
Pkt. 8
Vilkårenes punkt 8 tredje ledd krever at depotforvalter/bankene sørger for at revisor gjennomfører uanmeldte kontrollopptak minst en gang pr. kvartal. Bankene har i kraft av eierskap i beholdningen et selvstendig inspeksjonsbehov, og ved etablering av avtaler med depotforvaltere vil dokumentasjon av gode rutiner for internkontroll være et vesentlig element. Etter vår oppfatning er det derfor unødvendig å kreve kvartalsvise revisjonsgjennomganger som vil medføre unødvendige kostnader. Det burde være tilstrekkelig med en årlig frekvens på slike kontroller, men med adgang til hyppigere kontroll hvis forhold tilsier at dette skulle være nødvendig.
Pkt. 9
Vi er tilfreds med at Norges Bank har fulgt vårt råd om å beregne rentekompensasjonen etter samme tekniske regler som beregning av folioinnskuddsrenter. For enkelthets skyld, og for å sikre at reglene alltid er like, foreslår vi at beregningsteknikken ikke beskrives i ”vilkårene”, men at det heller henvises til Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (§ 2).
I siste avsnitt presiseres det at rentekompensasjon ikke kan opptjenes på samme beløp som samtidig er rentebærende i Norges Bank. Dette ser vi som en selvfølge, og burde være unødvendig å ta inn i vilkårene.
Pkt. 10
Vi forstår at Norges Bank ønsker å ha klare reaksjonsformer ved feil i beholdningsrapporteringen, eller ved brudd i vilkårene for øvrig. Formuleringene i punkt 10 oppfattes imidlertid å signalisere liten grad av tiltro til bankene, og det er generelt ikke akseptabelt at Norges Bank kan stoppe utbetaling av rentekompensasjon etter eget skjønn. Det må foreligge saklige og dokumenterte grunner til en slik reaksjon. Videre oppfattes straffereaksjonene ved eventuelle feil i opplysningene som unødvendig streng, og det er ingen ”balanse” i reaksjon/konsekvens mellom feil gjort hos depotforvalter og feil fra Norges Banks side.
I siste ledd pålegges bankene et ”ubegrenset solidarisk ansvar”. Dette mener vi er uholdbart. Ansvaret må være begrenset. Vi foreslår følgende innhold i leddet: ”Ethvert krav som oppstår på Norges Banks hånd mot den enkelte bank/depotforvalter som følge av for mye utbetalt rentekompensasjon gjøres opp ved at det totale beløp motregnes i fremtidige utbetalinger av rentekompensasjon.” Overskriften i pkt. 10 endres tilsvarende.
Pkt. 11
Annet ledd er noe tungt formulert. Vi foreslår følgende alternative formulering: ”Endres depotets adresse, åpningstid, daglig leder, kontaktpersoner eller andre forhold som kan påvirke Norges Banks kontrollmuligheter, skal Norges Bank umiddelbart gjøres kjent med dette.”
Pkt. 12
Det foreslås at Norges Bank med en frist på 6 måneder eventuelt kan avvikle hele ordningen med rentekompensasjon. Vi mener denne fristen er meget kort sett i lys av de store omlegginger som reformen innebærer i de regioner der Norges Bank legger ned depoter. Vi formoder at Norges Bank opererer i et langsiktig perspektiv med hensyn rentekompenasjon og ønsker å etablere forutsigbarhet for private depoter. Dersom det i fremtiden eventuelt skulle bli aktuelt å revurdere ordningen, så bør det gjøres i en prosess der bankene involveres. Vi stiller derfor spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er behov for en generell adgang til å avvikle ordningen. Varslingsfristen bør uansett utvides til minst 1 år.
Vedrørende annet ledd, kan vi ikke se annet enn at vi må kreve at det foreligger saklig grunn før Norges Bank stopper beregning og utbetaling av rentekompensasjon til enkeltdepoter, jf. i denne sammenheng også vår kommentar til pkt. 10.
Pkt. 13
Vi finner punktet litt vanskelig å forstå nøyaktig når det gjelder kravene til brukere som ikke deltar fra første stund. Det er spørsmål om det generelt bør skilles klarere mellom banker som, alene eller sammen med andre, velger å ”stå ansvarlig” for slike depoter og banker som velger å bare være ”brukere” (for å få rentekompensasjon).
Kommentarer til vilkårenes vedlegg
Bestemmelse 2.1.1 annet ledd åpner for at en andel av depotets beholdning på inntil 15 % av antall resirkulerbare sedler kan inngå i rentebærende beregningsgrunnlag, selv om de ikke er kvalitetssortert. Det vil være store svingninger i kontantstrømmene til et depot mellom de enkelte ukedagene og mellom enkelte dager/perioder av året (eksempelvis jul/påske/pinse).På disse dagene/periodene kan det være vanskelig og kostnadskrevende for en depotforvalter å behandle 85 % av inngangen, særlig dersom valuteringsvinduet også avkortes. Det bør derfor åpnes for at en høyere andel av depotbeholdningen, fortrinnsvis over 25 %, kan være ubehandlet i perioder med høy belastning. I tillegg bør det åpnes for en gjennomsnittsbetraktning over en tidsperiode på én uke.
Under bestemmelsene 2.1.1 og 2.1.2 brukes begrepet ”valør- og utgavesorterte sedler som ennå ikke er kvalitetssortert”. Dette bør endres til ”valørsorterte sedler som ennå ikke er kvalitetssortert”. Utsortering av ikke-resirkulerbare seddelutgaver bør kunne skje samtidig med kvalitetssorteringen. Det vil være lite effektivt å måtte behandle sedlene i to trinn.
Vi anser det som svært viktig å oppnå en effektiv håndtering av kontantene. Depotforvalter bør derfor selv kunne bestemme de praktiske oppbevaringsformatene, spesielt med tanke på hvilke formater bankene ønsker ved utlevering, under forutsetning av at beholdningene enkelt kan kontrolleres. Blant annet ser vi allerede nå at det vil være ønskelig med flere standarder for minibankkassetter (avhengig av den enkelte minibank) og for mynt i poser (for eksempel hel, halv, kvart) eller større bulk. Det bør videre ikke være noe krav til skillekort mellom hver 1000. seddel som nevnt i 2.1.2 c). Også resirkulerbare sedler (2.1.2 a) bør kunne være samlet på brett eller annen systematisk måte, som nevnt i 2.1.2 c.
Av bestemmelse 3 annet ledd foreslås det at Norges Bank kan gjennomføre endringer i vedlegget med én måned varsling. Ved vesentlige endringer bør fristen være lenger enn én måned siden de kan påvirke rutiner, utstyr o.l. I tillegg bør banknæringen få mulighet til å gi synspunkter på forhånd når det vurderes vesentlige endringer.
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjonfor Sparebankforeningen i Norge
Trond BakkerudPer Erik Stokstad
KontorsjefAss. direktør