Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO
Att: Bjørn Andersen
05.09.2005
Vår ref: 2005/00353 – FJA/TH
Deres ref: 05/4615
1. Innledning
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Kredittilsynets oversendelsesbrev av 31.05.05 med vedlagt høringsnotat og foreløpig utkast til forskrifter om fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko etter interne målemetoder (IRB-forskriften) og om adgang til å ta hensyn til sikkerheter ved fastsettelsen av kapitalkrav for kredittrisiko (sikkerhetsforskriften). Det foreliggende forslaget omhandler de mest sentrale delene av regelverket for interne målemetoder og regelverket for sikkerhetsstillelse.
Kredittilsynets foreløpige utkast representerer en oppfølging og videreutvikling av det syn Kredittilsynet ga uttrykk for i høringsnotatet av 13.09.04 om gjennomføringen i Norge av de nye internasjonale kapitaldekningsreglene (Basel II). Etter FNHs syn har det på flere sentrale områder skjedd en positiv utvikling i Kredittilsynets vurderinger, i tillegg til at Kredittilsynet har gitt næringen nødvendige avklaringer på en del sentrale spørsmål.
2. FNHs overordnede tilnærming
I samsvar med det FNH uttalte til Kredittilsynets høringsnotat av 13.09.04, er det ut fra hensynet til norske institusjoners konkurranseevne, og langsiktige overlevelse som selvstendige institusjoner, et sterkt behov for at de norske minstekravene (pilar 1) i det nye kapitaldekningsregelverket blir utformet mest mulig likt med det materielle innholdet i regelverket i våre nærmeste konkurrentland. Regelverket vil på en rekke områder kunne ha en direkte konkurransemessig effekt for norskregulerte institusjoner i forhold til institusjoner underlagt andre lands minstekrav, enten denne konkurransen skjer i Norge eller i andre land hvor norske institusjoner opererer eller har eierinteresser. Norske institusjoner møter, som kjent, sterk konkurranse fra utenlandske institusjoner i markedene for kreditter til store bedrifter med god soliditet, og i markedene for godt sikrede lån til bedrifter f.eks. innen transport- og infrastrukturvirksomhet. Økende konkurranse møtes også i stadig større grad i SMB-markedet og i privatkunde-/massemarkedet, spesielt gjennom den betydelige tilstedeværelsen av utenlandskeide kredittinstitusjoner i Norge.
Organiseringen av de utenlandskeide virksomhetene som norsk datterinstitusjon eller som norsk filial, har liten betydning i forhold til den konkurransen norskeide institusjoner møter i markedet, da det i praksis er reglene som gjelder på konsolidert nivå (hjemlandsreglene) som vil ha størst betydning for kapitalbindingen knyttet til virksomheten i de norske markedene. Det betyr imidlertid ikke at innretningen av de norske reglene er uten betydning for norske datterinstitusjoner av utenlandske finanskonsern. En mest mulig lik innretning av minstekravene med det som vil gjelde i deres hjemland, vil kunne lette det administrative arbeidet knyttet til beregninger og rapportering, samt lette ledelsens arbeid med å påse at regelverket overholdes. Således vil det også for disse være av stor interesse at de norske minstekravene blir utformet og praktisert på mest mulig lik måte som i deres hjemland.
De internasjonale kravene til kapitaldekning i kredittinstitusjoner, slik de vil fremkomme i EUs direktiver, med krav til ansvarlig kapital, interne prosesser knyttet til risikostyring og kontroll og tilsynsmessig oppfølging mv, vil etter vårt syn gi større trygghet for det norske banksystemet, selv om selve minstekravet til ansvarlig kapital under pilar 1 vil kunne bli redusert for en del institusjoner. Kravene til institusjonene under de to andre pilarene i regelverket, vil motvirke at slike lempninger får negative virkninger for soliditeten i næringen. Vi kan således ikke se noe behov for tilstramninger på norsk side i forhold til det som vil bli regelverk og praksis i våre nærmeste konkurrentland, spesielt de nordiske landene. Dette gjelder både i forhold til de kvantitative minstekravene i det internasjonale regelverket, men også kvalitative krav som har betydning for hvilke kvantitative minstekrav som gjelder. Slike potensielle tilstramninger i minstekravene vil i stor grad direkte føre til konkurransemessige ulemper for norskregulerte institusjoner. For utenlandske finanskonsern med virksomhet i Norge vil slike mulige tilstramninger kunne ha påvirkning på hvor eksponeringer bokføres.En annen uheldig virkning er at slike tilstramninger vil endre på incentivstrukturen i regelverket, og dermed direkte påvirke institusjonenes valg av eksponeringer.
Eventuelle behov for ”sikkerhetsmarginer” ift. minstekravene bør etter FNHs syn tas med i de vurderinger institusjonen og Kredittilsynet skal gjøre under pilar 2, dvs. konkret i forhold til den enkelte institusjon og den situasjon denne institusjonen befinner seg i. En slik tilnærming har klare fordeler:
- sikkerhetsmarginene vil reflektere den enkelte institusjons risikoutsatthet,
- andre institusjoner blir ikke urimelig rammet av tiltak som ikke er tilpasset deres situasjon,
- sikkerhetsmarginene kan tilpasses den aktuelle situasjon – behovet for buffere vil f.eks. være annerledes i en situasjon med høykonjunktur enn i en situasjon hvor man er på bunnen av en lavkonjunktur, incentivstrukturen knyttet til minstekravene under pilar I forblir så nøytral som mulig
- minstekravene til ansvarlig kapital for norske institusjoner blir sammenlignbare med tilsvarende krav for utenlandske institusjoner, noe som vil være til stor nytte i deres arbeid med å tiltrekke seg kapital fra det internasjonale markedet.
En slik tilnærming til regelverket synes å samsvare godt med det arbeid som for tiden skjer i CEBS, mellom tilsynsmyndighetene i EØS-området. Her arbeides det med å komme frem til felles tolkning av direktivets bestemmelser under pilar 1, samt utarbeidelse av felles utfyllende retningslinjer. I tillegg har det tidligere vært arbeidet for å redusere antallet ”nasjonale valg” i direktivet. Formålet er å få til en så lik praktisering av minstekravene i EUs regelverk som mulig, spesielt i relasjon til pilar 1.
3. Konkrete merknader til det foreløpige utkastet
FNHs gjennomgang av det foreliggende forslaget til forskrifter og utfyllende retningslinjer har avdekket behov for visse justeringer av utkastet, ut fra de ovennevnte hensyn. I tillegg er det avdekket flere behov for justeringer i utkastet ut fra en hensiktsmessighetsbetraktning knyttet til mer tekniske og praktisk forhold.
De konkrete merknadene fra FNHs side er tatt inn i vedlegg til dette brev, hvor merknadene er organisert på følgende måte:
1. Generelle problemstillinger
1.1. Konsolideringsregler m.v.
1.2. Forsikringsselskaper
1.3. Risikovekting av fordringer på kommuner og offentlige foretak under standardmetoden
2. Spørsmål av stor betydning knyttet til IRB-forskriften og regelverket for
sikkerhetsstillelse
2.1 IRB-forskriften
a) Forholdet mellom norske regler og bakenforliggende regler og retningslinjer fra EU
b) Bruk av IRB-metoder i finanskonsern
c) Forhold mellom anvendelseskravet og andre deler av forslaget
d) Kvantifisering av parametere – ”low default”-segmenter
e) Engasjementer med spesialiserte foretak
2.2 Regelverket for sikkerhetsstillelse
a) Eksponeringer med pant i norsk boligeiendom – standardmetoden og IRB-metodene
b) Eksponeringer garantert av norske kommuner og fylkeskommuner
3. Detaljerte merknader til utkastet til IRB-forskrift
4. Detaljerte merknader til utkast til sikkerhetsforskriften
Omfanget av Kredittilsynets høringsnotat, FNHs merknader og ikke minst de underliggende standardene fra Baselkomiteen og EUs myndighetsorganer viser med tydetydelighet at arbeidet med de nye kapitaldekningsreglene er både omfattende og krevende. Arbeidet vanskeliggjøres av at det fortsatt skjer endringer knyttet til de underliggende internasjonale standardene og tolkningen av disse.FNH finner det derfor nødvendig å ta forbehold om at en del av våre merknader er basert på den kunnskap vi i dag har om det internasjonale regelverket og hvordan andre lands myndigheter synes å ville gjennomføre dette.
FNH imøteser en fortsatt god dialog med Kredittilsynet om dette regelverket og er til disposisjon for Kredittilsynet dersom det, for eksempel, er behov for ytterligere klargjøring av våre synspunkter.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Arne Skauge
Adm.direktør
Tor Hvidsten
Underdirektør