I brev av 15.3.2007 inviterer Nærings- og handelsdepartementet (NHD) berørte parter til å kommentere Econs evalueringsrapport om ordningen med fastrentelån til utenlandske kjøpere av norske kapitalvarer, den såkalte 108-ordningen. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) søkte om og fikk innvilget utsatt høringsfrist til 9.5.2007.
Hovedsynspunkter
FNH er positive til at NHD har iverksatt en ekstern evaluering av108-ordningen. Vi finner videre at Econs rapport gir et godt utgangspunkt for de vurderinger som høringsinstansene og departementet skal gjøre.
FNH har etter en helhetsvurdering kommet til at 108-ordningen fortsatt bør bestå. Ordningens hovedformål, som er å sikre at norske eksportører har likeverdige rammebetingelser for eksportkreditter med sine utenlandske konkurrenter, synes å være oppnådd. Vi kan heller ikke se at det er fremkommet opplysninger som tilsier at måten ordningen er organisert og forvaltet på bør endres, i hvert fall ikke vesentlig. Tvert i mot synes ordningen å være forvaltet på en god måte med blant annet overveiende positive tilbakemeldinger fra brukerne. Ikke minst synes ordningen å sikre at CIRR-lån fremstår som et reelt tilbud også til de mindre eksportbedriftene. Alternative måter å organisere ordningen på, for eksempel slik som det er gjort i enkelte andre land, synes ikke like godt å ivareta hensynet til de mindre aktørene. Econ hevder imidlertid at 108-ordningen slik den nå er organisert og forvaltet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Vi kan ikke se at Econ har analysert dette spørsmålet tilstrekkelig og derfor ikke har dekning for en slik konklusjon.
Nærmere om FNHs vurderinger
108-ordningen ble i sin tid etablert for å gi norske eksportører av kapitalvarer et tilbud av eksportkreditter som er likeverdig med konkurrentlandenes tilbud. Mange av vilkårene i ordningen er regulert gjennom et OECD regelverk - ”Arrangement on Officially Supported Export Credits” - som kom i stand for å harmonisere og begrense eksportstøtten som gis gjennom eksportkreditter. Alle våre viktigste konkurrentland har tilsvarende ordninger. Ordningen er siden opprettelsen i 1978 forvaltet av Eksportfinans på vegne av NHD.
FNH er i utgangspunktet skeptisk til ordninger som innebærer statlige subsidier til næringsvirksomhet. Vår prinsipielle holdning er at sunn og virksom konkurranse, uten subsidier og med mest mulig likeverdige rammevilkår for alle aktører, er det som best sikrer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Bakgrunnen for at OECD-regelverket og dermed 108-ordningen ble innført, var imidlertid nettopp den uheldige konkurransen som hadde utviklet seg statene imellom om å tilby stadig større subsidier i forbindelse med eksportkreditter. Uten den harmonisering og begrensning av subsidiene som OECD-regelverket har ført til ville subsidiene trolig vært langt større. Regelverket har derfor etter vår mening bidratt til å skape en sunnere konkurranse i det internasjonale markedet for eksportkreditter enn vi ellers ville hatt.
At ordningen totalt sett er gunstig for internasjonal handel forhindrer ikke at Norge kan se seg tjent med ensidig å oppheve 108-ordningen. Det vil imidlertid etter vår mening være uheldig. At Norge deltar i ordningen bidrar til å gi norske eksportører av skip og kapitalvarer likeverdige konkurransevilkår med øvrige land i OECD. En ensidig avvikling av ordningen i Norge vil skade konkurransesituasjonen for norske eksportører. Et bortfall av 108-ordningen vil særlig ramme små- og mellomstore eksportører, som for en stor del er lokalisert i distriktene. Det er derfor etter FNHs mening ikke i Norges interesse å avvikle ordningen så lenge dette virkemiddelet benyttes av våre viktigste konkurrentland.
I Norge forvaltes 108-ordningen av Eksportfinans. I de andre nordiske landene er bankene gitt en rolle i forvaltningen. I utgangspunktet er det vår oppfatning at konkurranse mellom flere aktører under likeverdige rammevilkår er det som best sikrer effektiv ressursbruk også på dette området. I dette tilfelle står vi imidlertid overfor en ordning som fungerer godt, har eksistert lenge, er godt innarbeidet og kjent i markedet, har gode resultater å vise til og som sikrer – som tidligere nevnt – at CIRR-lånene er et reelt tilbud også til de mindre eksportbedriftene.
Evalueringsrapporten bekrefter at brukerne er fornøyd med Eksportfinans’ forvaltning av ordningen. Brukerne oppfatter blant annet at Eksportfinans yter dem god service, er profesjonelle og har god kompetanse på bransjer og land. Videre fremhever eksportørene at Eksportfinans bidrar til å markedsføre norsk eksport gjennom oppsøkende arbeid hos mulige importører. Som forvalter av en subsidiert ordning oppgir Eksportfinans at de tilstreber å gi tilbud til alle bedrifter, gitt at de oppfyller de formelle kravene. Evalueringsrapporten bekrefter at dette bidrar til å styrke det samlede tilbudet av små kreditter. Intervjuer som Econ har gjort indikerer på den annen side at de store internasjonale bankene synes lite interessert i å tilby små eksportkreditter. I de andre nordiske land, der organiseringen er annerledes, er det svært få banker som er aktive i markedet for eksportkreditter. Det er noen store internasjonale banker som dominerer. I følge rapporten er hovedgrunnen at det er viktig å ha tilstedeværelse i låntakerens hjemland. I Finland oppgis det at de store internasjonale bankene har en markedsandel på 70-75 prosent. Det er således en styrke i den norske organiseringen at flere små eksportører får tilgang til, og benytter seg av ordningen. Ut fra en helhetsvurdering er det derfor FNHs oppfatning at det ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i forvaltningen av 108-ordningen.
Samfunnsøkonomisk analyse
Econ konkluderer i rapporten med at 108-ordningen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette presiseres til å bety at ordningen ikke er det beste eller mest målrettede tiltaket for å motvirke markedssvikten for små eksportkreditter. Etter vår oppfatning er en subsidie samfunnsmessig ulønnsom bare dersom vridningene som oppstår i ressursallokeringen og eksterne effekter for øvrig ikke i sum positivt overskrider subsidien med tillegg av innkrevningskostnadene. At det kan tenkes tiltak som motvirker markedssvikten mer målrettet gjør ikke dagens ordning samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dertil kommer at Econ i høyden har gjort en partiell analyse av virkningene av subsidien på eksporten, og ikke nærmere analysert de distriktsmessige eller andre eksterne effekter. Vi kan derfor ikke se at Econ har dekning for sin konklusjon i de analyser som er gjennomført.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. direktør