Justisdepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep,
0030 OSLO
 

Dato: 31.05.2007

Vår ref.:2007/00161  – LPA/KF
Deres ref.:

 

 

Vi viser til høringsnotat fra Justisdepartementet av 22.01.07 om forslag til endringer i arveloven m.m.. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) er en næringsorganisasjon som bl.a. representerer forsikringsselskapene. Reglene om arv og uskifte er nært forbundet med forsikringsretten, og forslaget vil ha virkninger for det forsikringsrettslige regelverket.

 

Forslaget gir gjenlevende samboer rett til en arv på opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp selv om det finnes livsarvinger etter en avdød. Det foreslås å lovfeste en egen definisjon av samboere i arveloven. Forslaget innebærer å lovfeste et samboerbegrep som ikke er forankret i et objektivt konstaterbart beviskrav i arveloven. Samtidig foreslås det å frafalle beviskravet i samboerdefinisjonen i yrkesskadeforskriften.

 

FNH går i mot deler av forslaget til samboerdefinisjon i arveloven og forslaget til å endre samboerdefinisjonen i yrkesskadeforskriften. FNH mener at en samboerdefinisjon bør inneholde et objektivt konstaterbart beviskrav, som for eksempel at samboerne må være registrert bosatt på felles adresse i folkeregisteret. Dette er regelen i yrkesskadeforsikring i dag.

 

Ved endring i arveloven kan det også være aktuelt å gjøre enkelte endringer i forsikringsavtaleloven som ikke er nevnt i høringen og som vi ber om at avklares.

 

 

 

I høringsnotatet foreslås å lovfeste en bestemmelse som definerer samboerbegrepet i loven i en ny § 28 a i arveloven, samtidig som det stilles ytterligere krav for å ha rett på arv i § 28 b. Departementet påpeker under høringsnotatets punkt 7.4 at en fullstendig samordning av samboerbegrepet vil være vanskelig, og at de derfor fortsatt bør være slik at samboerdefinisjonene er tilpasset hensynene som gjør seg gjeldende på de enkelte rettsområdene. Samboere er en lite ensartet gruppe, og det kan være gode grunner for en videre definisjon på enkelte områder og en snevrere definisjon på andre områder. Utkast til ny § 28 a har følgende ordlyd:

I spesialmerknaden til bestemmelsen står det om definisjonen at den oppstiller grunnkravene for at en samboer skal kunne ha rett til arv eller uskifte etter loven. For å oppnå disse rettighetene må enkelte ytterligere vilkår være oppfylt. For å ha rett til arv følger det således av § 28 b første ledd at det bare er den som har vært samboer med avdøde i minst fem av de siste årene før dødsfallet som har arverett etter loven. Samme rett gjelder for den som var samboer med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med den avdøde.

 

Videre står det i spesialmerknadene om kravet til at partene ”lever saman” at det innbærer at de må være permanent bosatt i samme husstand, og at det ikke er et formelt krav at de er folkeregistrert på samme adresse. Er de ikke det, vil det normalt være nødvendig med sterkere holdepunkter av annen art for å anse partene for å ha ”levd sammen”.

 

Til dette forslaget har FNH følgende innspill:

 

FNH støtter at det settes opp krav til å være samboer i forhold til arv.

 

 

FNH har først en observasjon knyttet til det etter hvert store antallet definisjoner av samboerbegrepet i ulike lover. Vi kan si oss enige i at terskelen for å gi samboere rettigheter vil kunne være ulik avhengig av hvilke rettigheter og rettsområde det dreier seg om.

 

At det er en manglende homogenitet i kravene som stilles, både mht. materielle krav (eks. felles barn, varighet) og beviskrav (eks. samme registrerte adresse i folkeregisteret, felles barn) er det behov for å ta inn over seg når det introduseres nye rettigheter for samboere på et rettsområde. Hvilke samboerdefinisjoner er gitt på tilgrensende områder, og hva er bakgrunnen for kravene som oppstilles? Er de enkle å praktisere og anvende, eller vil de bli gjenstand for tvil og påfølgende konflikter? FNH savner en slik gjennomgang knyttet til samboerbegrepet som nå introduseres i arveloven.

 

FNH ser det i denne sammenheng som positivt at det er et krav for arv at samboerforholdet skal ha vart i 5 år, noe som tilsvarer kravene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

 

 

I utkastet til bestemmelse om samboerdefinisjon er den foreslåtte definisjonen av samboer ikke knyttet opp mot objektive konstaterbare kriterier, som felles barn eller samme adresse i folkeregisteret. At det foreligger samboerskap vil da bero på andre beviskriterier. FNH mener dette vil kunne skape tvil om hvem som skal regnes som samboer i forbindelse med arveoppgjøret, i tillegg til at risikoen for feilutbetalinger øker, dette på bekostning av andre legale arvinger. Dette vil kunne ha påvirkning også ved utbetaling av erstatning i forsikring.

 

Registrering av felles adresse i folkeregisteret er behandlet i St.meld. nr. 29 (2002-2003) under punkt 7.4.3.2. Det fremgår der at folkeregisteret er forbedret og at folkeregisteret nå fremstår som ”langt på vei egnet til å kontrollere at par som erklærer at de er samboere faktiske er registrert bosatt på samme adresse”. Videre heter det at ”felles adresse i folkeregisteret gir likevel de beste registeropplysninger om samboerskap. Bevisbyrden vil ligge på samboerne.”

 

Hensynene som taler mot krav om registrering i folkeregisteret er at ikke alle har korrekt folkeregistrert adresse, eller at vedkommende ser seg tjent med å være feilregistrert. Etter FNHs oppfatning er det ikke slike hensyn som bør være styrende. Det viktigste hensyn ved praktiseringen av reglene vil være å kunne etterprøve at paret faktisk har levet sammen. Det at paret er registrert bosatt på samme adresse vil være en svært enkel måte å vurdere sannsynligheten av at egenerklæringen om samliv er i samsvar med at paret faktisk ”levde sammen”.  

 

Når det gjelder selve bevisvurderingen har forsikringsnæringen mange års erfaring med hensyn til utbetaling av forsikringsytelser til samboer. Det har vært mange tvister rundt samboerbegrepet hvorav flere er behandlet i Forsikringsklagenemnda. Erfaringen er at dersom samboerne ikke hadde felles folkeregistrert adresse, har det vært vanskelig å dokumentere og stadfeste om det har vært et samboerforhold eller hvor lenge samboerforholdet har vart.

 

Vi mener derfor at det bør være krav om felles folkeregistrert adresse for å unngå unødige og opprivende tvister på dette området. Det vises videre til at departementet i pkt. 7.4 i høringsnotatet foreslår at ”særboere” ikke skal omfattes av arveretten. Dersom det ikke stilles krav om felles folkeregistrert adresse, mener vi at det vil være vanskelig å skille ut denne gruppen.

 

Vi ønsker også å påpeke at de som er bosatt i Norge er forpliktet til å melde om adresseendring til folkeregisteret. Det vises til lov 16. januar 1970 nr.1 om folkeregistrering kap. II. Vi ser at det oppgis forskjellige motiver for ikke å melde fra til folkeregisteret om adresseforandring. Det kan for eksempel være skattemessige årsaker, eller regler som boplikt. Vi kan imidlertid ikke se at det er tungtveiende grunner til at folkeregistrert adresse ikke kan fastsettes som et vilkår for å få arv som samboer.

 

FNH går på denne bakgrunn mot forslaget om å lovfeste et samboerbegrep som ikke er forankret i et objektivt konstaterbart beviskrav. FNH mener det må være en forutsetning at samboerne må være registrert bosatt på felles adresse i folkeregisteret.

 

 

I høringsnotatet foreslås det en oppmykning i samboerdefinisjonen for yrkesskade, jf. forslag til endring av forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring § 6-1.

 

§ 6-1 tredje ledd lyder nå:

”Som samboer etter første ledd regnes
- person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller
- person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.”

 

Det foreslås en endring i første strekpunkt til:
- person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller

 

FNH har følgende innspill til endringsforslaget:

Hensynet til homogenitet og sammenheng i systemet

 

Reglene om yrkesskadeerstatning i forskriftens kapittel 6 gjelder ved dødsfall som følge av yrkesskade. Terskelen for å regnes som samboer i forhold til reglene i kapittel 6 bør derfor sees i sammenheng med den foreslåtte regelen for å regnes som samboer i forhold til arveloven.

 

De gjeldende kravene for å regnes som samboer etter yrkesskadeforskriften er svakere enn de foreslåtte vilkårene for at samboer skal motta arv etter utkast til arveloven §§ 28 a og 28 b, hvor det i tillegg kreves at de har vært samboere de siste fem årene før dødsfallet. FNH mener det kan være grunn til å vurdere om bestemmelsene bør inneholde samme terskel for samboere for å likestilles med ektefeller, og vi savner således en nærmere begrunnelse og realitetsvurdering av dette endringsforslaget. Vi viser i den forbindelse til samboerdefinisjonen i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

 

 

Det gjeldende kravet om felles registrert adresse i folkeregisteret for samboere som ikke har felles barn innebærer at det stilles et beviskrav til samboerforholdet. Kravet er lett å praktisere. At det kan slå uheldig ut for samboere som av ulike årsaker ikke har felles registrert adresse bør som FNH har påpekt ovenfor ikke bli styrende for utformingen av hovedreglene.

 

FNH mener derfor at samboerdefinisjonen bør inneholde et objektivt konstaterbart beviskrav, som for eksempel at samboerne må være registrert bosatt på felles adresse i folkeregisteret, jf. diskusjonen over knyttet til endringen i arveloven.

 

FNH mener at tilsvarende beviskrav også bør tas inn i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

 

Dette ønsket er i tråd med FNHs høring til NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet.

 

Særlig om forsikringsavtalelovens § 15-1
Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 15-1 inneholder bestemmelser om hvem som har retten til forsikringssummen etter en livsforsikring når det ikke er disponert særskilt over den. Av første ledd følger det at reglene i annet til femte ledd vil bestemme fordelingen dersom ikke forsikringstakeren har disponert over forsikringen på annen måte. Annet til femte ledd regulerer tilfeller der forsikringstakeren er død. Bestemmelsen lyder:

 

” § 15-1 (retten til selskapets ytelser når forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen)
       Dersom forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen på annen måte i samsvar med reglene i dette kapitlet, gjelder reglene i annet til sjette ledd. 
       En forsikringssum som forfaller ved forsikringstakerens død, tilfaller ektefellen. Dette gjelder likevel ikke hvis det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. En forsikringssum som tilfaller ektefellen, regnes ikke til de midler som skal deles likt etter ekteskapsloven § 77, jf § 58, hvis ikke gjenlevende ektefelle overtar boet uskiftet i samsvar med arveloven kapittel III. 
      En forsikringssum som ikke tilfaller ektefelle etter reglene i annet ledd, tilfaller arvingene etter lov eller testament. Satt forsikringstakeren i uskiftet bo i samsvar med arveloven kapittel III, inngår forsikringssummen i de midler som skal deles likt mellom førsteavdødes og lengstlevendes arvinger, jf arveloven § 26 første ledd første punktum.
       Er utbetalingen av et beløp knyttet til det vilkår at bestemte personer er i live, tilfaller beløpet dem.
       Har flere personer tegnet forsikring i fellesskap, og forsikringssummen kommer til utbetaling når den første av dem dør, tilfaller forsikringssummen den eller de gjenlevende av forsikringstakerne. Flere gjenlevende deler forsikringssummen likt, hvis ikke noe annet er avtalt.
       En forsikringssum som forfaller ved en annen begivenhet enn forsikringstakerens død, tilfaller forsikringstakeren.”

 

Bestemmelsen fastslår at hovedregelen etter forsikringsavtaleloven er at forsikringssummen tilfaller ektefelle dersom noe annet ikke er bestemt. Dersom det ikke er ektefelle og annet ikke er bestemt, tilfaller forsikringssummen arvinger etter lov eller testament, jf. tredje ledd. Forsikringsavtaleloven inneholder ingen definisjon av hvem som skal regnes som samboer.

 

Til denne bestemmelsen har FNH følgende innspill:

Den foreslåtte bestemmelsen i § 28 b i arveloven kan forstås slik at samboer har krav på opp til 4G av forsikringssum dersom arvelater ikke hadde ektefelle, men samboer. Dersom forsikringssummen er større enn 4 G må det tolkes slik at overskytende tilfaller øvrige arvinger etter lov.

 

Dersom tolkningen nevnt over er korrekt, bør det foretas en endring av forsikringsavtaleloven § 15-1 som presiserer når forsikringssummen skal tilfalle samboer, og hvordan summen ev. skal fordeles mellom legalarvingene. Etter FNHs vurdering vil en slik endring av lovteksten være den beste løsningen, da det unngås tvil om forståelsen av sammenhengen mellom disse reglene. Hvorvidt en eventuell endring av samboers rett til en forsikringssum skal ha tilbakevirkende kraft må i så fall vurderes.

 

FNH ber om at det vurderes om det er behov for en endring av forsikringsavtaleloven for å klarlegge samboers rett til utbetaling.

 

Retten til å sitte i uskifte etter § 28 c

Etter forsikringsavtaleloven § 15-1 andre ledd går en forsikringssum som tilfaller ektefellen inn i deres felles bo dersom gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo. Med bakgrunn i at tilsvarende bestemmelse ikke er gjort gjeldende for samboere, legges det til grunn at forsikringssum som tilfaller gjenlevende samboer ikke går inn i uskifteboet.

 

Det bes om en presisering i lovgivningen dersom en slik forståelse ikke kan legges til grunn.

 

 

FNH går på denne bakgrunn mot forslaget om å lovfeste et samboerbegrep som ikke er forankret i et objektivt konstaterbart beviskrav, slik som at samboerne må være registrert bosatt få felles adresse i folkeregisteret, jf. utkastet til ny §§ 28a, 28b og forslaget til endring av yrkesskadeforskriften § 6-1.

 

Videre ber vi departementet å vurdere endringer i forsikringsavtaleloven § 15-1 som følge av forslaget om endringer i arveloven.

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings og pensjonsavdelingen

 

 

Sissel Rødevand
Direktør, avdelingsleder