Justis- og politidepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

(også sendt pr. e-post til:.no)  

Dato: 15.03.2007
Vår ref.:2006/00728  – FJA/EAU
Deres ref.: 200604088 EP TOF/HBO bj

Vi viser til høringsbrev fra Justisdepartementet av 14.12.2006 med forslag om endring av allmennaksjeloven og enkelte andre lover til gjennomføring av rådsdirektiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar.

FNH har følgende hovedsynspunkter:

• For at grenseoverskridende fusjoner skal bli en realitet, må det gjennomføres nødvendige endringer i skatteloven. Justisdepartementet bes ta dette opp med Finansdepartementet.


• Forslag til innløsningsrett for mindretallsaksjeeiere bør ikke følges opp.


• Det er et klart behov for å åpne opp for grenseoverskridende trekantfusjoner.

Behovet for tilpasning av skattereglene

FNH vil innledningsvis gi uttrykk for at vi synes at det er svært positivt at det nå åpnes for grenseoverskridende fusjoner for selskaper med begrenset ansvar. Dette er noe FNHs medlemsbedrifter har ventet på lenge.

Direktivet gjelder (med unntak av arbeidsrettslige regler i artikkel 16) kun den selskapsrettslige siden av slike grenseoverskridende fusjoner. For andre rettsområder, som for eksempel skatterett og regnskapsrett vil det være nasjonale regler som gjelder. Ettersom fusjonsskattedirektivet ikke er innlemmet i norsk rett, vil gjennomføringen av direktivet også nødvendiggjøre endringer i skatteloven. Dette behandles ikke nærmere i høringsnotatet, det vises kun til at Finansdepartementet arbeider med spørsmål knyttet til tilpasning av skattereglene.

At nye skatteregler kommer på plass er helt avgjørende for at grenseoverskridende fusjoner skal bli en realitet. FNH vil på denne bakgrunn på det sterkeste anmode Justisdepartementet om å øve påtrykk overfor Finansdepartementet, for å få gjennomført nødvendige endringer i skatteloven snarest mulig. Uten skattemessige endringer, vil grenseoverskridende fusjoner i praksis ikke finne sted.

Det bør også klargjøres at det som følge av implementeringen av direktivet ikke vil oppstå spørsmål/problemstillinger knyttet til merverdiavgift og andre avgiftsregler.  

Innløsningsrett for mindretallsaksjeeiere

Direktivets artikkel 4 nr. 2 siste punktum åpner for at EØS-land kan vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som har motsatt seg fusjonen. Departementet foreslår, på bakgrunn av at aksjeeiere kan oppleve grenseoverskridende fusjoner som mer inngripende enn nasjonale fusjoner, en regel om at en aksjeeier (i overdragende selskap) som har motsatt seg fusjonen, skal ha rett til å kreve sine aksjer innløst.

FNH er svært kritisk til forslaget til innløsningsrett. Som departementet også har vist til i høringsnotatet, har innløsningsretten klart uheldige sider, både ved at den:

• Undergraver kontinuitetssynspunktet 


• Fører til usikkerhet i forbindelse med forhandlinger om fusjonsavtale og


• Gir grupperinger adgang til å trenere fusjonsprosessen ut fra strategiske hensyn. Særlig ettersom det vil være svært vanskelig for selskapet å forhandle med mindretallsaksjeeiere med innløsningsrett.

Hensiktsmessigheten av en regel om innløsningsrett har vært vurdert flere ganger tidligere, både i tilknytning til forberedelsen av aksjeloven av 1976 og i tilknytning til forberedelsen av SE-loven. I begge tilfellene valgte man å avstå fra å innføre en innløsningsrett. Vi kan ikke se at det er avgjørende argumenter for å vurdere dette annerledes i tilknytning til grenseoverskridende fusjoner.

Regelen synes også dårlig begrunnet ut fra at det er ny lovgivning på gang som nettopp tar sikte på å avhjelpe utfordringer som grenseoverskridende eierskap gir for aksjeeiere. Det vises i den forbindelse til forslaget til direktiv om aksjonærrettigheter, som er i ferd med å bli vedtatt av EU-parlamentet og Rådet, og som legger til rette for elektronisk deltakelse og avstemning på generalforsamlinger, bruk av fellesoppnevnt fullmektig for aksjonærene mv. Dette reduserer behovet for å beskytte mindretallsaksjeeierne.

Behov for grenseoverskridende trekantfusjoner

Direktivet omfatter ikke såkalte ”trekantfusjoner”. Departementet foreslår heller ikke at det innføres regler om trekantfusjoner over landegrenser. Dette begrunnes dels med at ”trekantfusjoner” synes å være et særnorsk fenomen og at det derfor kan stilles spørsmål ved om det er behov for å tillate slike fusjoner mellom norske og utenlandske selskaper. Det vises også til at det kan reise seg problemstillinger knyttet til kontroll av fusjonens lovlighet og gjennomføring av kapitalforhøyelser i det utstedende selskapet.

FNH mener at det klart er behov for å åpne opp for grenseoverskridende ”trekantfusjoner”. Vel er dette et særnorsk fenomen, men ettersom norske skatteregler begunstiger holdingstrukturen, er holdingmodellen utbredt blant norske selskaper. En stor andel av selskapene som er registrert på Oslo Børs er holdingselskaper, og for disse vil det være av meget stor betydning at det åpnes opp også for grenseoverskridende ”trekantfusjoner”. Dersom dette ikke gjøres, vil grenseoverskridende fusjoner som involverer norske holdingselskaper bli unødvendig tungvinte og svært kostnadskrevende.

Når det gjelder de utfordringer som kan reise seg når det gjelder kontroll av fusjonens lovlighet og gjennomføring av kapitalforhøyelser i det utstedende selskapet, så bør disse – etter vår oppfatning - være helt overkommelig å håndtere.

Fusjonens betydning for kreditorene

I henhold til forslaget til § 13-27 første ledd, som bygger på direktivets artikkel 7, skal styret i sin rapport om fusjonen redegjøre for den betydning fusjonen kan få for kreditorene i selskapet. Vi mener det vil være en fordel om det i forarbeidene gis noe mer veiledning mht hva styrets rapport bør inneholde på dette punktet.

Lovtekniske spørsmål

Det følger av forslaget til § 13-36 annet ledd at retten som et ugyldighetssøksmål er brakt inn for, kan beslutte at søksmålet skal ha oppsettende virkning for registreringen av fusjonen. Men der det er det norske selskapet som er det overdragende selskapet, vil det være tidspunktet for utstedelse av fusjonsattest som vil være skjæringstidspunktet. Dette bør fremgå av lovteksten.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sverre Dyrhaug                                 Elisabeth Auren
Direktør                                            Fagsjef