Norsk Regnskapsstiftelse
Boks 5864 Majorstuen
 Dato: 14.11.2007

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Norsk Regnskapsstiftelse av 16.10.07 vedrørende forslag til endringer i NRS 6 Pensjonskostnader og NRS(V) IAS 19 Employee Benefits.

1. Hovedsynspunkter

Det foreslås en ny, alternativ tilnærmingsmetode for beregning av arbeidsgiveravgift. FNH mener at det bør presiseres hvordan resultatføringen av estimatavvikene (både estimatavvik eksklusive arbeidsgiveravgift og estimatavviket for arbeidsgiveravgift) skal håndteres dersom den alternative tilnærmingsmetoden benyttes.

I tilfeller hvor en kollektiv livrenteavtale avvikles og det utstedes fripoliser, men hvor pensjonsløftet videreføres i en nyetablert, ufondert ordning, vil det i henhold til forslaget være nødvendig å innhente fripoliseverdiene hvert år for å beregne den gjenværende ufonderte pensjonsforpliktelsen. FNH vurderer dette forslaget som lite hensiktsmessig. Vi foreslår at det heller legges til grunn en praktisk tillempning som innebærer at fripolisen som blir utstedt ved opphør av den fonderte kollektive livrenten går til fradrag ved beregning av den ufonderte pensjonsforpliktelsen.

2. Behandling av arbeidsgiveravgift

Det foreslås enkelte endringer i NRS 6 Pensjonskostnader vedrørende beregning av arbeidsgiveravgift. Forslaget innebærer ingen prinsippendring for behandling av arbeidsgiveravgift, men det foreslås en ny, alternativ tilnærmingsmetode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift og tilhørende endringer i kravene til noteopplysninger. Det foreslås tilsvarende endringer i NRS(V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits. Bakgrunnen for forslaget er erfaringer fra de siste årene med at den eksisterende tilnærmingsmetoden kan medføre enkelte praktiske utfordringer.

Tilnærmingsmetoden foreslås som en annen og likeverdig tilnærmingsmetode, ved at den kommer i tillegg til den allerede beskrevne metode. Den nye, alternative tilnærmingsmetoden innebærer at beregningsgrunnlaget er det samme som for den allerede beskrevne tilnærmingsmetoden i NRS 6, men at arbeidsgiveravgiften ikke inkluderes i brutto pensjonsforpliktelse for fastsettelse av størrelsen på korridoren.

Arbeidsgiveravgiften skal også etter den alternative tilnærmingsmetoden beregnes av netto faktisk underfinansiering. Arbeidsgiveravgift beregnet av netto faktisk underfinansiering vil være forskjellig fra balanseført arbeidsgiveravgift. Tilsvarende som for pensjonsforpliktelser/pensjonsmidler oppstår det derfor estimatavvik for arbeidsgiveravgiften. Det fremgår ikke klart av punkt 41C i forslaget hvordan resultatføringen av estimatavvikene (både estimatavvik eksklusive arbeidsgiveravgift og estimatavviket for arbeidsgiveravgift) skal håndteres.

Vi mener at det bør presiseres om estimatavviket eksklusive arbeidsgiveravgift skal slås sammen med estimatavviket for arbeidsgiveravgift før det måles mot korridorgrensen (det vil si som i punkt 41B, men med en korridorgrense som ikke inneholder arbeidsgiveravgift) eller om estimatavvikene skal behandles hver for seg.

3. Avvikling av kollektive livrenteavtaler

Det foreslås inntatt omtale av regnskapsføring av avvikling av kollektive livrenteavtaler i vedlegget til NRS 6 (punktene 88 og 89). Bakgrunnen for forslaget om tilføyelsen er endringen av skattereglene for slike ordninger som har medført omfattende avvikling av kollektive livrenteavtaler. Det er i punkt 88 i forslaget redegjort for at endringene i avtalene kan innebære ulike løsninger, fra avslutning og bortfall av pensjonsløftet og til videreføring av et uendret pensjonsløfte, men med endret finansieringsform.

Dersom pensjonsløftet i praksis er tilnærmet uendret, foreslås det presisert at avvikling av kollektiv livrente (fondert) som erstattes med en ufondert pensjonsavtale kun utgjør en endring av finansieringsform med den konsekvens at regnskapsføringen av pensjonsavtalen videreføres uendret. Dette anses med andre ord ikke som oppgjør av pensjonsordningen.

I tilfeller hvor den fonderte ordningen avvikles og det utstedes fripolise, men hvor pensjonsløftet videreføres i en nyetablert, ufondert ordning oppstår det også spørsmål om hvordan verdien av utstedte fripoliser skal hensyntas i målingen av den ufonderte ordningen. Det presiseres i forslaget at dersom pensjonsløftet innebærer at forventede utbetalinger under fripolisen skal hensyntas, helt eller delvis, ved fastsettelsen av foretakets forventede utbetalinger under den ufonderte ordningen, er det i realiteten etablert en form for bruttoordning. Foretaket må da ved fastsettelsen av forventede utbetalinger under den ufonderte ordningen ta stilling til forventede utbetalinger fra fripolisen og hensynta disse i målingen av den ufonderte pensjonsforpliktelsen.

Dersom pensjonsordningen kun endres fra en kollektiv livrente (fondert) til en ufondert ordning med samme pensjonsløfte, vil det bli utstedt individuelle fripoliser som vil gå til fradrag ved beregning av pensjonsforpliktelsen. Etter vår oppfatning er det da naturlig å beregne den regnskapsmessige ytelsen med fradrag av fripolisen som blir utstedt ved opphør av den fonderte kollektive livrenten. Det er lite praktisk å måtte innhente fripoliseverdiene hvert år for å beregne den ”gjenværende” ytelsen, og i noen tilfeller får ikke aktuaren innhentet de aktuelle fripolisene. De kan for eksempel være samordnet med andre fripoliseordninger.

En praktisk tillempning vil være å la den opprinnelige fripolisen gå til fradrag ved beregning av ytelsen. Vi får da videre reguleringsansvar beregnet ved at den gjenværende ytelsen i sin helhet tar hensyn til videre regulering av pensjonsløftet. På denne måten vil foretakets pensjonsforpliktelse i hvert fall ikke underestimeres.

I tillegg vil vi bemerke at det ikke er klart hvordan en slik avvikling av kollektive livrenteavtaler som nevnt ovenfor skal håndteres i forhold til pensjonistene. Blant annet oppstår det spørsmål om fripolisene anses som en individuell fullt betalt fripolise der foretaket ikke har lovet noen regulering.

Generelt mener vi at det er behov for tydeligere retningslinjer for hvordan ulike endringer i pensjonsløftet skal håndteres, spesielt med hensyn til usikrede ytelser og kompensasjonsordninger.

4. Avtaler med flerårig avkastningsgaranti

For øvrig vil vi benytte anledningen til å gi uttrykk for at vi gjerne hadde sett at det hadde blitt redegjort for hvordan Regnskapsstiftelsen ser for seg den regnskapsmessige behandlingen av eventuell innbetaling til bufferavsetning til avtaler med flerårig avkastningsgaranti, jf. kapittel 6 i forskrift til forsikringsloven. Det vil også være nyttig med Regnskapsstiftelsens vurdering av om det skal svares arbeidsgiveravgift av denne innbetalingen.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

Stein Sjølie
Direktør                                                                                                 Herborg Horvei
                                                                                                               Fagsjef