Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO

Dato: 27.09.2007
Vår ref.:2007/00374  – LPA/FH
Deres ref.: 200703130-/ICK

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 11.06.2007 vedrørende NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

1. Innledning og hovedkonklusjoner

En ny uføreordning bør etter FNHs oppfatning vurderes ut fra visse grunnleggende kriterier. For det første bør ordningen tilpasses de vedtatte endringene i folketrygdens alderspensjon på en hensiktsmessig måte. Videre bør det nye regelverket utformes med sikte på at endringen ikke skal øke tilstrømningen til uføreordningen. Dernest må en generelt sett søke å unngå at uføreytelsen den enkelte kan motta blir høyere enn tidligere inntekt. FNH mener uførepensjonsutvalget langt på vei har lagt frem et forslag som er i tråd med disse kriteriene.

FNH støtter i all hovedsak utvalgets forslag til ny uførestønad og ny alderspensjon til personer som har vært uføre. Vi mener imidlertid at konsekvensene av utvalgets forslag i for liten grad er vurdert opp mot tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Endringene utvalget foreslår vil kreve vidtrekkende omlegginger av tjenestepensjonsordningene. FNH mener det er viktig at en utredning av disse omleggingene gis høyere prioritet enn myndighetene til nå har lagt opp til, slik at de kan komme på plass i tilstrekkelig tid før det nye folketrygdregimet trer i kraft 01.01.2010.

Videre mener vi at det bør nedsettes et bredt sammensatt offentlig utvalg for å se på tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Forholdet til tjenestepensjonsordninger er nærmere omtalt i avsnitt 2.

Utvalgets hovedutfordring slik FNH ser det, har vært å finne en fornuftig løsning på problemet med det såkalte pensjonsgapet. Pensjonsgapet oppstår dersom uføre skal opprettholde nivået på alderspensjonen som dagens system gir, mens yrkesaktive med modernisert folketrygd med mulighet for uttak av fleksibel pensjon fra 62 år vil få en vesentlig lavere alderspensjon.

Utvalgets forslag til løsning på problemet med pensjonsgapet består i å gi en noe lavere alderspensjon til uføre enn dagens system gir, kombinert med at det ikke skal være mulig å kombinere AFP og uførestønaden. I tillegg skal uføre ikke kunne kombinere arbeid og pensjon fra 62 år på samme måte som yrkesaktive. FNH mener utvalgets forslag totalt sett synes å ville gi en akseptabel forskjell i alderspensjon mellom personer som har mottatt uførestønad og blir alderspensjonister og personer som går fra yrkesaktivitet til alderspensjon.

Våre merknader til forslaget til ny uførestønad fremkommer av avsnitt 3, mens merknadene til forslaget til ny alderspensjon for uføre fremkommer av avsnitt 4. I avsnitt 5 har vi gitt enkelte merknader til overgangsregelverket.

2. Endringer i tjenestepensjonsordningene

FNH registrerer at utvalget ikke har kommet med forslag til endringer i tjenestepensjonsregelverket. Som utvalget er inne på, er det flere grunner til at det er behov for å tilpasse dette regelverket både til endringene utvalget har foreslått i uføreordningen i folketrygden, men også til de vedtatte endringene i folketrygdens alderspensjon.

Regelverket for de offentlige og private tjenestepensjonsordningene er i stor grad tilpasset, og nært knyttet opp til, regelverket i folketrygden. Blant annet er folketrygdens pensjonsalder på 67 år sentral også i tjenestepensjonsordningene. Når det nå for eksempel skal innføres fleksibel pensjonsalder i folketrygden ned til 62 år, er det et åpent spørsmål hvordan tjenestepensjonsordningene bør endres. Også andre sentrale elementer i modernisert folketrygd, som for eksempel høyere pensjon jo lenger en står i arbeid, kan kreve endringer i tjenestepensjonsordningene. Dette blant annet for å hindre at tjenestepensjonsordningene motvirker det myndighetene ønsker å oppnå med pensjonsreformen.

Også uførepensjonsutvalgets forslag til endringer i uføreordningen i folketrygden vil, dersom de blir vedtatt, kreve tilpasninger i tjenestepensjonsordningene. Blant annet vil en ny beregningsmodell for uføreytelsen i folketrygden (inntektserstatningsmodellen), en ny uføreytelse på 66 % av beregningsgrunnlaget og en ny skattemodell, en ny modell for overgangen fra uførestønad til alderspensjon, samt innføring av levealdersjustering også for de som var uføre ved overgang til alderspensjon, kreve vidtrekkende endringer i uføreordningene i tjenestepensjonsordningene.

FNH er bekymret for at arbeidet med tilpasninger i tjenestepensjonsordningene ikke synes å bli gitt høy nok prioritet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) heter det følgende om den planlagte tidsplanen:

”… skal lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasses ny folketrygd etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon.
[…]

Det tas sikte på å gjennomføre en samlet vurdering av behovet for endringer i lovene for tjenestepensjon i privat sektor, herunder nærmere spørsmål om hvordan en eventuell fleksibel pensjonsalder i disse ordningene skal utformes, etter at de nye lovbestemmelsene for folketrygden er vedtatt.”

Videre heter det i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007:

”…når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover – legges opp til å gi Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i lovgivningen om individuell pensjonsordning.”

FNH mener den planlagte fremdriftsplanen som er skissert i de to stortingsmeldingene omtalt over vil føre til at de nødvendige tilpasningene i tjenestepensjonsregelverket vil komme altfor sent på plass. Tjenestepensjonsregelverket er dessuten ikke det eneste som må legges om som følge av endringene i folketrygden.

Tjenestepensjonsleverandørene må i etterkant av tilpasningene i regelverket blant annet utvikle nye produkter, tilpasse systemene sine, endre avtaler og ha dialog om endringene med sine kunder. I tillegg vil kundene ha behov for tilstrekkelig tid både til å sette seg inn i det endrede regelverket og de tilpassede produktene, samt til å gjennomføre de nødvendige endringene i sine pensjonsordninger.

Med den foreliggende fremdriftsplanen vil ikke livsforsikringsselskapene få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg et nytt tjenestepensjonsregelverk dersom det er et mål at tjenestepensjonsordningene skal være tilpasset det nye folketrygdregimet når dette trer i kraft 01.01.2010. FNH mener derfor at det er behov for fortgang i arbeidet, og at det derfor må gis vesentlig høyere prioritet enn myndighetene til nå har lagt opp til.

Vi savner dessuten at myndighetene kommer med tydelige signaler i forhold til hvilken prosess det legges opp til rundt tilpasningen av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Vi mener at tilpasninger i de offentlige ordningene, på samme måte som for private ordninger, bør utredes av et offentlig utvalg med bred sammensetning. Det vil etter vårt syn være uheldig om omleggingen av offentlig tjenestepensjon kun skal avtales i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Vi frykter at en slik prosess vil kunne føre til at tilpasningene ikke i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til de overordnede mål med pensjonsreformen.

FNH vil avslutningsvis gjøre oppmerksom på at det er igangsatt et arbeid i FNH-regi med å vurdere i hvilke deler av tjenestepensjonsregelverket det vil være behov for endringer som følge av de vedtatte endringene i folketrygden, samt endringsforslagene som nå er lagt frem av uførepensjonsutvalget. Vi tar også sikte på å utarbeide et forslag til endringer i regelverket. Resultatet av dette arbeidet vil bli oversendt departementet når det er ferdigstilt.

FNH mener arbeidet med tilpasninger i tjenestepensjonsordningene må gis høyere prioritet enn det som er signalisert til nå. Den foreslåtte fremdriftsplanen vil føre til at livsforsikringsselskapene ikke vil rekke å tilpasse seg et nytt tjenestepensjonsregelverk dersom det er et mål at tjenestepensjonsordningene skal være tilpasset i tilstrekkelig tid før det nye folketrygdregimet trer i kraft 01.01.2010. Videre mener vi at de nødvendige tilpasningene også i de offentlige tjenestepensjonsordningene bør utredes av et bredt sammensatt offentlig utvalg.

3. Forslag til ny uførestønad

a) Utfordringer

Bakgrunnen for at uførepensjonsutvalget ble nedsatt er, de kommende endringene i folketrygdens alderspensjon som etter hvert har begynt å falle på plass. Endringene stiller dagens uførepensjonssystem overfor flere systemmessige utfordringer som gjør at uførepensjonssystemet må gjennomgås. Særlig de nye elementene fleksibel pensjonsalder og levealdersjustering vil være utfordrende i forhold til uførepensjonssystemet. Utvalget mener det i denne situasjonen vil være bedre å lage et nytt system enn å tilpasse dagens uførepensjonssystem til de kommende endringene i alderspensjonssystemet.

FNH mener utvalget har illustrert på en tydelig måte at å tilpasse dagens uførepensjonssystem til modernisert alderspensjon i folketrygden ikke vil kunne gjøres på en tilfredsstillende måte.

b) Inngangsvilkår
Dagens uførepensjonsregelverk har som inngangsvilkår at en person har fått arbeids- eller inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er med andre ord et krav om en medisinsk lidelse for å ha rett til en uføreytelse. Redusert arbeidsevne som skyldes andre forhold skal dermed ikke gi rett til uføreytelser.

Utvalget mener det fortsatt bør være et medisinsk inngangsvilkår til uføreordningen, og ønsker heller ikke en innstramning i de medisinske vilkårene. Utvalget mener samtidig at arbeidsevnevurderinger bør være det sentrale verktøyet for å avklare den enkeltes arbeids- og inntektsevne, men mener slike vurderinger foreløpig ikke er tilstrekkelig etablert som verktøy i NAV til at de kan erstatte det medisinske inngangsvilkåret. Det bør etter utvalgets oppfatning utvikles og etableres et felles metodisk rammeverk for arbeidsevnevurderinger.

FNH støtter utvalgets vurdering av at det ikke finnes et bedre alternativ til de medisinske kriteriene for å komme inn i uføreordningen, og er derfor enig i at dette inngangsvilkåret bør opprettholdes. Arbeidsevnevurderinger bør imidlertid også være en naturlig del av NAVs verktøykasse når enkeltpersoners situasjon skal vurderes.

Utvalget ønsker videre at den såkalte garantiordningen for unge uføre skal videreføres. Et flertall i utvalget mener at det bør vurderes om dagens bestemmelse om strengere medisinske vilkår for å komme inn under garantiordningen skal utgå. Et mindretall er imidlertid i mot å senke kravet for å komme inn under garantiordningen fordi dette vil gi feil signaler i forhold til ønsket om å begrense veksten i antall uføre.

FNH er generelt skeptisk til forslag som kan bidra til å øke tilstrømningen til uføreordningen. Fjerning av de strengere medisinske vilkårene for unge uføre vil etter vår oppfatning kunne senke terskelen for å komme inn i uføreordningen, og vil derfor være uheldig. Når vi samtidig vet at uføreveksten i den senere tid har vært størst i de lavere aldersgruppene er forslaget særlig uheldig. Vi støtter derfor mindretallet i dette spørsmålet.

FNH støtter utvalget i at det fortsatt bør være et medisinsk inngangsvilkår til uføreordningen, men mener videre, som utvalget, at arbeidsevnevurdering på sikt bør bli et viktigere redskap for NAV i behandlingen av uføresaker. Vi støtter dessuten mindretallet som mener at det vil gi helt feil signaler å senke kravene for å komme inn under garantiordningen for unge uføre.

c) Roller og ansvarsfordeling

Utvalget mener rollene og ansvarsfordelingen i uføresaker bør bli klarere enn det som er tilfellet i dag, og peker særlig på at det er en utfordring å få et klarere skille mellom medisinske vurderinger, funksjonsevnevurderinger og arbeidsevnevurderinger. Utvalget mener at NAV skal ha ansvaret for arbeidsevnevurderingen, og som nevnt i pkt. b) over mener utvalget at bruken av slike vurderinger bør styrkes. Bedre arbeidsevnevurderinger vil blant annet kunne bidra til større bruk av graderte ytelser enn en ser i dag.

Utvalget har videre vurdert om det er nødvendig å styrke de medisinske vurderingene i uføresaker ytterligere, for eksempel ved å engasjere uavhengige leger, men finner at dette ikke synes å være hensiktsmessig.

Når det gjelder rollen til pasientens lege, tar utvalget til orde for at denne bør begrenses til å vurdere og beskrive de medisinske forholdene, og å vurdere om det er medisinske grunner som står i veien for at søkeren kan være i arbeid eller på tiltak. Som et resultat av dette mener utvalget at det bør gjøres endringer i dagens legeerklæring ved søknad om uførhet.

FNH støtter at rollefordelingen i uføresaker gjøres tydeligere enn i dag. Vi mener pasientens lege har en naturlig rolle i disse sakene, men at legens rolle slik utvalget er inne på, bør begrenses til rent medisinske forhold. Legen bør med andre ord ikke ha ansvar for å vurdere pasientens eventuelle (arbeids)uførhet. Ettersom det er meget viktig at det øvrige apparatet som skal kobles inn i forbindelse med vurderingen av arbeidsevne og eventuelle attføringsmuligheter kommer tidlig på banen, bør legen dessuten ha en plikt til å varsle NAV tilstrekkelig tidlig.

NAV bør på sin side ha ansvar for å komme raskt på banen for å vurdere arbeidsevnen og eventuelle attføringsmuligheter. NAV bør legge vekt på tverrfaglige vurderinger av disse forholdene tidlig i forløpet. Det bør vurderes om det skal igangsettes forsøk med slike tverrfaglige vurderinger som er uavhengige av fastlegens eller behandlende leges sykemelding. Videre mener vi, slik utvalget er inne på, at bruken av arbeidsevnevurderinger bør styrkes.

FNH støtter utvalgets syn i forhold til at rolle- og ansvarsfordelingen bør bli klarere enn det som er tilfellet i dag. Vi mener det bør tydeliggjøres at pasientens lege har ansvar for de medisinske vurderingene, mens NAV skal vurdere funksjons- og arbeidsevne.

d) Attføringskravet

I dag er det et vilkår for å få en uføreytelse at det er gjennomført hensiktsmessig behandling og et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg som har hatt som mål å bedre arbeidsevnen.

Utvalget anser det som viktig at det ikke skal innvilges en uføreytelse før alle aktuelle muligheter for arbeid og aktivitet er utprøvd gjennom tiltak og tilrettelegging. Utvalget mener samtidig at det ikke er behov for å skjerpe dagens attføringsvilkår, men mener det synes å være behov for mer kunnskap og mer systematisert erfaring om hvilke tiltak som kan være egnet for ulike grupper. FNH støtter disse vurderingene.

En annen problemstilling knyttet til attføring og uførepensjon som utvalget ikke har vurdert, er forholdet mellom regelverket for folketrygdens ytelser til attføring og rehabilitering, samt regelverket for uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven. Foretakspensjonsloven § 6-1 (2) sier at ”Uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunkt rett til utbetaling av syke-, rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden opphører.”. 

FNH mener det er uheldig at det ikke er tillatt å utbetale uførepensjon til personer som er sykemeldte, på attføring eller på rehabilitering. At dette ikke er tillatt er særlig urimelig ettersom det i de offentlige tjenestepensjonsordningene utbetales uførepensjon fra det tidspunkt sykepenger opphører, samtidig som pensjonen samordnes med rehabiliterings- eller attføringspengene. Dette innebærer at det utbetales uførepensjon fra den kommunale tjenestepensjonsordningen i de tilfeller ytelsene fra tjenestepensjonsordningen overskrider rehabiliterings- og attføringspengene, og da med det beløpet som utgjør overskridelsen.

Uførepensjon etter lov om foretakspensjon bør etter FNHs oppfatning være mer løsrevet fra reglene som til enhver tid gjelder for folketrygdens uføreytelser. Dette blant annet fordi erfaringen har vist at det har vært vanskelig å holde lov om foretakspensjon oppdatert i forhold til de til enhver tid gjeldende regler i folketrygden. Samtidig vil premien bli beregnet ut fra de reglene som til enhver tid gjelder. Premien vil delvis gjelde det aktuelle år, og delvis gå til oppbygging av en fripoliserett/betaling av premier på et senere tidspunkt. For å sikre at premien og erstatningene står i forhold til hverandre er det viktig at regelverket for utbetaling er stabilt. Om en slik løsrivelse ikke skulle være aktuell, mener vi sekundært at reglene for utbetaling fra en foretakspensjonsordning bør være sammenliknbare med reglene i de kommunale tjenestepensjonsordningene.

FNH støtter utvalgets vurderinger av at det ikke bør innvilges uføreytelser før alle aktuelle tilbakeføringstiltak er utprøvd. FNH mener dette er viktig for å begrense tilstrømningen til den offentlige uføreordningen.

FNH ber videre om at gjøres en endring i regelverket for uførepensjon fra foretakspensjonsordninger slik at reglene blir løsrevet fra reglene som gjelder for folketrygdens ytelser. Sekundært ber vi om at foretakspensjonsreglene endres i tråd med reglene som gjelder for tjenestepensjonsordninger i kommunal sektor.

e) Krav til uføregrad

Utvalget er delt i synet på om kravet til uføregrad for å få tildelt en uføreytelse bør senkes fra dagens krav på 50 %. Et flertall i utvalget mener det bør vurderes å senke kravet til omfanget av uføregraden til 33,3 %, og grunngir dette med at en slik senkning vil kunne bidra til at flere får utnyttet sin restarbeidsevne.

Mindretallet i utvalget mener derimot at inngangsvilkåret ikke bør senkes. Mindretallet tror en senkning forventningsmessig vil gi flere mottakere av uføreytelser, og at dette vil bidra til å svekke legitimiteten til uføreordningen.

FNH mener det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser en senkning av uføregraden vil få på arbeidstilbudet og antallet uførepensjonister. Generelt er det naturlig å tenke seg at en senkning av kravet for å komme inn i uføreordningen vil føre til at flere kommer inn i ordningen. Samtidig kan en senkning, slik flertallet fremfører, kunne føre til økt utnyttelse av restarbeidsevnen hos en rekke personer.

FNH vil også påpeke at det er underlig at det er forskjellige uføregrader i folketrygden og de private og offentlige tjenestepensjonsordningene. Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at det skal være forskjeller i de ulike ordningene og stiller derfor spørsmål ved om ikke det bør vurderes regelverksendringer med sikte på å få like uføregrader i alle pensjonsordningene. Dette vil sikre at enkeltindivider ikke blir ulikt behandlet avhengig av om arbeidsgiver har en uførepensjonsordning i tjenestepensjonsordningen eller ikke, samt om den eventuelle ordningen er i offentlig eller privat sektor.

FNH er usikker på konsekvensene i forhold til arbeidstilbud og antallet uførepensjonister av å senke kravet til uføregrad i folketrygden, og ønsker derfor ikke å gi en entydig anbefaling i forhold til dette forslaget fra flertallet i utvalget. FNH mener videre det er bør vurderes om ikke kravet til uføregrad bør være likt i folketrygden, samt offentlige og private tjenestepensjonsordninger. 

f) Obligatorisk revurdering?

Utvalget har vurdert om alle som får innvilget en uføreytelse skal få arbeidsevnen vurdert på nytt etter en viss tid. Utvalget mener NAV, når det fattes vedtak om en uføreytelse, i samtlige tilfeller bør ta stilling til om det synes å være hensiktsmessig med en fremtidig revurdering. Denne vurderingen og konklusjonen bør fremgå av vedtaket. Utvalget er dermed motstander av at samtlige mottakere av uføreytelser skal revurderes, og grunngir dette med at det vil være en lite hensiktsmessig bruk av ressursene.

FNH støtter utvalgets vurderinger i forhold til spørsmålet om obligatorisk revurdering.

g) Pensjonsmodell eller inntektserstatningsmodell?

Utvalget har drøftet to hovedmodeller for beregning av uføreytelser; en pensjonsmodell, som innebærer at uføreytelsen bestemmes med utgangspunkt i hele livsinntekten (faktisk og fiktiv), og en inntektserstatningsmodell, der uføreytelsen beregnes som en andel av tidligere inntekt.

Utvalget støtter inntektserstatningsmodellen, som vil innebære at beregningen av uføreytelsen frikobles fra alderspensjonssystemet og at samtlige ytelser i yrkesaktiv alder beregnes etter de samme prinsipper. Utvalget foreslår videre at beregningsreglene for uføreytelsen bør legges så tett som mulig opp til beregningsreglene for den nye tidsbegrensede inntektssikringen i folketrygden.

FNH støtter forslaget om å løsrive uføreordningen fra alderspensjonen i folketrygden. Vi mener dette bl.a. vil kunne gi en signaleffekt om at uførestønad i utgangspunktet ikke nødvendigvis er en varig ytelse. Det viktigste resultatet av en slik omlegging er imidlertid at vi vil få et mer enhetlig system for alle personer i yrkesaktiv alder.

FNH er på denne bakgrunn enig i at det er hensiktsmessig å samordne regelverket for uføreytelsen med regelverket for den nye tidsbegrensede inntektssikringen. Vi registrerer i denne sammenheng at utvalget likevel foreslår at det skal være visse forskjeller mellom de to ordningene. Vi mener det bør vurderes om ikke kriteriene for de to ordningene bør være like. Dette vil blant annet kunne bidra til at overgangen mellom de to ytelsene vil oppleves som smidigere for mottakeren.

FNH støtter utvalgets forslag. Vi mener inntektserstatningsmodellen vil bidra til et enklere system. Videre mener vi det er hensiktsmessig å samordne regelverket for uføreytelsen med regelverket for den nye tidsbegrensede inntektssikringen.

h) Ny uføreytelse
Utvalget har lagt frem et forslag til en ny uføreytelse som ligger tett opp til forslaget til regler for den nye tidsbegrensede inntektssikringen i folketrygden. Forslaget til ny uføreytelse har følgende hovedelementer:

• Uføreytelsen skal beregnes som 66 % av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Et mindretall i utvalget mener at utmålingsprosenten bør ligge på 64 %. 


• Det settes et tak på inntektsgrunnlaget for beregning av uføreytelsen på 6 G.


• Minsteytelsen økes brutto, i forhold til dagens uførepensjon, for å kompensere for økt skatt.


• Det er imidlertid ikke forslått et eksakt nivå på minsteytelsen. 


• Den garanterte minsteytelsen til unge uføre økes også for å kompensere for økt skatt.


• Grunnlaget for beregningen av uføreytelsen fastsettes som gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.


• Uføreytelsen skal ikke lenger graderes etter sivilstand. Utvalget foreslår samtidig å avvikle dagens ordning med ektefelletillegg for nye uførepensjonister. 


• Det skal gis tillegg til uføreytelsen til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år. Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes: 
   




• Flertallet går inn for at det gis et ikke behovsprøvd barnetillegg på nivå med barnetillegget i den nye tidsbegrensede inntektssikringen.


• Mindretallet ønsker å videreføre dagens ordning med behovsprøvd (høyere) barnetillegg.




• Utvalget er også delt i synet på hvordan reglene for avkorting av uføreytelse mot arbeidsinntekt bør være:
  o Flertallet mener det bør innføres en proporsjonal (pro rata) avkorting av uføreytelsen over et lite toleransebeløp på for eksempel 0,2 G.
  o Ett mindretall går inn for et høyere toleranse-/fribeløp, men støtter ellers flertallets merknader.
  o Et annet mindretall mener dagens avkortingsregler og friinntekt på 1 G bør videreføres.

FNH mener som nevnt over at det er hensiktsmessig å samordne regelverket for uføreytelsen med regelverket for den nye tidsbegrensede inntektssikringen, og støtter derfor utvalgets utgangspunkt for forslaget til en ny uføreytelse. Vi mener imidlertid at det bør vurderes om ikke kriteriene for de to ordningene bør være like.

Vi støtter dessuten forslaget om at grunnlaget for beregningen av uføreytelsen skal fastsettes som gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Dette beregningsgrunnlaget synes etter vårt syn blant annet å ta høyde for at kvinner i perioder er hjemmeværende med barn.

Vi støtter videre flertallets forslag om et ikke behovsprøvd barnetillegg på nivå med barnetillegget i den nye tidsbegrensede inntektssikringen. Dette forslaget vil gi objektive kriterier for tildeling av tillegget, samt mindre byråkrati enn mindretallets forslag.

FNH mener samtidig at det bør innføres en begrensningsbestemmelse som hindrer at samlet uføreytelse fra uføreordningen og en tjenestepensjonsordning med barnetillegg blir høyere enn tidligere arbeidsinntekt. For eksempel kan det innføres en regel om at samlet ytelse generelt sett maksimalt kan utgjøre 90 % av tidligere inntekt.

Vi støtter også flertallets forslag til regler for avkortning av uføreytelsen mot arbeidsinntekt. Toleransebeløpet bør være så lavt som praktisk mulig.

Den foreslåtte modellen for en ny uføreytelse reiser samtidig en rekke problemstillinger knyttet til tjenestepensjonsordningene som det er viktig at blir avklart i god tid før det nye regelverket skal tre i kraft. For det første må det avklares hvilken ytelse rettighetshaverne i en tjenestepensjonsordning skal få fra tjenestepensjonsordningen gitt nivået på den nye uføreytelsen i folketrygden. Dernest må det vurderes hvilken skattlegging uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger skal underlegges.

Eksempelvis får uførepensjonister i en kommunal tjenestepensjonsordning i dag en uførepensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget består av lønn og evt. pensjonsgivende tillegg. Bruttoytelsen samordnes som kjent med folketrygdens ytelser. I og med at tjenestepensjonen og uføreytelsen fra folketrygden da begge vil være på om lag 66 % av tidligere inntekt, vil medlemmer av en kommunal ordning kunne oppleve at hele uførepensjonen fra den kommunale ordningen samordnes bort, samtidig som skatten på folketrygdens uføreytelse øker. Netto vil da disse personene få en lavere samlet uførepensjon enn i dag.

FNH kan ikke se at utvalget har vurdert reglene for regulering av uføreytelser under utbetaling. Vi antar at uføreytelser vil bli regulert i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet på samme måte som opptjente alderspensjonsrettigheter i modernisert folketrygd.

FNH støtter at regelverket for den nye uføreytelsen legges tett opp til forslaget til regler for den nye tidsbegrensede inntektssikringen i folketrygden. Vi støtter samtidig forslaget til beregningsgrunnlag, samt flertallets forslag om et ikke behovsprøvd barnetillegg og flertallets forslag til avkortningsregler mot arbeidsinntekt.

4. Alderspensjon til uføre

a) Opptjening av alderspensjon i perioden på uførestønad

Utvalget mener at inntektsgrunnlaget for opptjening av alderspensjon bør være inntekten før uførhet, og ikke uførestønaden. Utvalget mener videre at reglene for fastsettelse av inntektsgrunnlaget for alderspensjonsopptjeningen bør være det samme som i uføreordningen; gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Den øvre grensen for opptjening av rett til alderspensjon bør være 7,1 G slik den skal være for yrkesaktive.

FNH kan ikke se at utvalget har vurdert regelverket for regulering av alderspensjon under opptjening for personer som er uføre. Vi antar derfor at disse rettighetene, på samme måte som opparbeidede pensjonsrettigheter for yrkesaktive, skal reguleres i takt med lønnsveksten frem til pensjonen kommer til utbetaling.

FNH støtter utvalgets forslag om at gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem beste inntektsårene før uførhet bør utgjøre inntektsgrunnlaget for opptjening av alderspensjon. Vi støtter videre at grensen for opptjening av rett til alderspensjon blir på 7,1 G som modernisert folketrygd for øvrig. Opptjeningsgrensen bør gjelde gjennomgående i hele det nye alderspensjonssystemet.

b) Tre alternative modeller

Utvalget har vurdert tre ulike modeller for alderspensjon:

Modell 67:	Overgang til alderspensjon ved 67 år, men opptjeningen av pensjonsrettigheter stopper tidligere, for eksempel ved 62 år.
Modell 66:	Opptjening av rett til og overgang til alderspensjon ved 66 år. Delingstallet i 2010 benyttes for å beregne den årlige pensjonen.
Modell 62:	Opptjening av rett til og overgang til alderspensjon ved 62 år. I tillegg gis et livsvarig uføretillegg i alderspensjonen til tidligere mottakere av uføreytelse.

Utvalget har valgt å konsentrere seg om modell 62 og modell 67 ettersom modell 66 vil innebære at en introduserer en ny aldersgrense i pensjonssystemet. Flertallet i utvalget mener modell 62 er å foretrekke. Et mindretall mener derimot at modell 67 er et bedre og mindre komplisert alternativ.

FNH mener at både modell 62 og modell 67 representerer alternativer for en overgang fra uføreytelse til alderspensjon. Begge modellene har imidlertid både sterke og svake sider, noe som gjør det vanskelig å gi en bastant anbefaling av den ene modellen fremfor den andre. Vi mener imidlertid likevel at modell 67 gir den beste signaleffekten i forhold til det overordnede målet med pensjonsreformen om å få folk til å stå lenge i jobb. Modell 62 synes dessuten å være mer komplisert i og med at det skal innføres et varig uføretillegg i tillegg til alderspensjonen. Alt i alt støtter vi derfor mindretallets forslag om modell 67.

Vi vil samtidig også påpeke at en ny modell for overgang fra uføreytelse til alderspensjon vil kreve endringer i regelverket for tjenestepensjonsordninger. Tjenestepensjonsordningene må følge samme system som folketrygden.

FNH mener at både modell 62 og modell 67 er gode alternativer, men vi vil ut fra en samlet vurdering likevel gi vår støtte til modell 67. Vi vil samtidig påpeke at regelverket for tjenestepensjonsordninger må tilpasses den nye modellen.

Utvalget legger videre til grunn at bare personer som er i arbeid til de fyller 62 år skal ha rett til AFP. Personer som blir uføre før 62 år vil dermed ikke ha krav på en AFP. Dette vil bidra til å redusere forskjellen i alderspensjon mellom personer som har mottatt uførestønad og personer som går av med alderspensjon ved 62 år. Personer som fortsatt er i arbeid etter 62 år vil da kunne ha rett til både uførestønad og AFP. De må imidlertid velge den ene av ytelsene.

FNH registrerer at utvalget har ikke kommet med en anbefaling i forhold til personer som er delvis uføre og deres eventuelle mulighet til å ta ut (hel eller delvis) AFP. Denne problemstillingen må avklares når det nye regelverket for AFP i forhold til kombinasjon av alderspensjon fra folketrygden og fortsatt arbeid kommer på plass.

FNH støtter utvalgets vurderinger i forhold til at en ikke skal kunne motta AFP samtidig som en mottar uførestønad.

c) Alderspensjon til unge uføre

Utvalget legger til grunn at det også fremover skal være en ordning som sikrer unge uføre en alderspensjon som er høyere enn garantipensjonen.

FNH støtter at unge uføre bør sikres en alderspensjon som er høyere enn garantipensjonen.

d) Levealdersjustering også for uføre?

Utvalget har vurdert om levealdersjustering, som er et sentralt element i pensjonsreformen, også skal gjøres gjeldende for personer som går fra uførestønad til alderspensjon. Dette er en problemstilling ettersom uføre ikke har den samme muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen som personer som går fra arbeid til alderspensjon har.

Utvalget mener det vil være urimelig å skjerme uførestønadsmottakere helt fra levealdersjusteringen, og foreslår derfor en ordning der denne gruppen litt enkelt forklart blir ”rammet” av levealdersjusteringen dersom de yrkesaktive gjør det. Utvalget ønsker at det skal lages en mekanisme for en såkalt ”betinget skjerming”, som innebærer at dersom det viser seg at de yrkesaktive kompenserer for økt levealder (og dermed delingstall), skal uførestønadsmottakerne også skjermes fra levealdersjusteringen. Motsatt skal en situasjon der økt levealder ikke avstedkommer endringer i pensjoneringsmønsteret til de yrkesaktive medføre at uførestønadsmottakere skal omfattes av levealdersjusteringen.

Utvalget anbefaler at en avventer erfaringene en viss periode etter innføringen av det nye alderspensjonssystemet trer i kraft før det evt. utarbeides en mekanisme med betinget skjerming.

FNH støtter utvalgets vurderinger om at dersom alderspensjonen til tidligere mottakere av uførestønad ikke påvirkes av levealdersjusteringen, vil dette fremstå som urimelig i forhold til de som går fra arbeid til alderspensjon. I en situasjon som i dag, der opp mot halvparten av nye alderspensjonister er tidligere uførestønadsmottakere, vil ordningen med levealdersjustering fort kunne miste sin legitimitet og bli undergravet dersom tidligere uførestønadsmottakere skjermes. En skjerming vil dessuten kunne føre til økt press på uføreordningen ved at det blir mer attraktivt å komme inn i ordningen.

På hvilken måte tidligere uførestønadsmottakere bør omfattes av levealdersjustering er det imidlertid vanskeligere å gi et entydig svar på. FNH mener, som utvalget, at det er hensiktsmessig å se an utviklingen i delingstallet, samt hvordan de yrkesaktive tilpasser seg denne, før det konkluderes om dette. Utvalgets forslag om en modell for betinget skjerming er prinsipielt sett et godt forslag, men vi ønsker ikke å ta stilling til dette forslaget før det foreligger et konkret forslag til modell.

FNH mener at også tidligere uførestønadsmottakere bør påvirkes av levealdersjusteringen i alderspensjonsordningen. Dette innebærer at denne gruppen også bør omfattes av levealdersjusteringen når modernisert folketrygd trer i kraft i 2010. Vi støtter imidlertid også forslaget fra utvalget om at en skal se an utviklingen og eventuelt tilpasse regelverket for alderspensjon til tidligere uføre etter noen år.

5. Overgangsregler

a) Overgangsregler for den nye uførestønaden

Hovedpunktene i utvalgets forslag til overgangsregler er oppsummert i tabellen under:

Kohort	Uføreordning for uførepensjonister før 01.01.2010	Uføreordning for nye uføre etter 01.01.2010
Født til og med 1950	Dagens uførepensjon	Dagens uførepensjon
Født etter 1950	Konvertering til ny ytelse	Ny uførestønad

FNH synes det virker fornuftig med overgangsregler som definerer et objektivt system for hvordan ulike grupper skal behandles i forbindelse med omleggingen av uføresystemet, og støtter derfor hovedpunktene i utvalgets forslag. Vi registrerer imidlertid at utvalget har tatt utgangspunkt i Pensjonskommisjonens forslag til overgangsregler, og ut fra dette har valgt å lage et skille ved 1950-kohorten. Ettersom de endelige overgangsreglene i modernisert folketrygd foreløpig ikke er fastsatt, vil vi anbefale at en avventer til dette arbeidet er sluttført før en bestemmer seg for en eksakt kohort. Det er etter vår oppfatning hensiktsmessig å ha overgangsregler i uføreordningen som så langt det er praktisk mulig er i samsvar med hovedlinjene i overgangsreglene i modernisert folketrygd.

FNH støtter utvalgets forslag om objektive overgangsregler, men mener en bør avvente utfallet av arbeidet med overgangsregler i modernisert folketrygd før detaljene i overgangsreglene for uføreordningen fastsettes.

b) Overgangsregler for alderspensjon til uføre

Utvalgets legger til grunn av uføre skal omfattes av samme overgangsordninger for alderspensjon som øvrige alderspensjonister.

FNH støtter utvalgets vurdering.

6. Avslutning

FNH støtter i all hovedsak utvalgets forslag til ny uførestønad og ny alderspensjon til personer som har vært uføre. Vi mener uførepensjonsutvalget langt på vei har lagt frem et forslag til en ny uføreordning som er i tråd med de grunnleggende kriteriene en ny uføreordning bør vurderes i forhold til, herunder særlig om endringen kan øke tilstrømningen til uføreordningen.

Vi mener imidlertid at konsekvensene av utvalgets forslag i for liten grad er vurdert opp mot tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor. FNH mener samtidig at arbeidet med tilpasninger i tjenestepensjonsordningene må gis høyere prioritet enn det som er signalisert til nå.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Arne Skauge
Adm. direktør

    Fredrik Haugen
    Fagsjef