Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Deres ref.: 2007/00674 ES
Deres brev: 16.04.2007  
Vår ref.: 2007/00242 FNH 
             2001 00286 SPAFO
Dato: 02.07.2007
           

Det vises til Justisdepartementets høringsbrev 16. april 2007, der et høringsnotat med et utkast til eget et kapittel om forbud mot terror- og terrorrelaterte handlinger i den nye straffeloven ble sendt på høring.

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) vil med dette avgi felles høringsuttalelse.

1. Hovedsynspunkter

• Sparebankforeningen og FNH har ingen innvendinger til den nye lovstrukturen som Justisdepartementet foreslår å benytte til gjennomføring av eksisterende internasjonale forpliktelser til bekjempelse av terrorisme og andre terrorrelaterte handlinger. 


• Vi støtter departementets anbefaling om at Norge undertegner Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme (2005) etter at det nå er utredet hvilke forpliktelser konvensjonen pålegger oss. 


• Vi slutter oss til forslaget om at finansieringsforbudet skal gjelde enhver terror- eller terrorrelatert handling, selv om dette innebærer at det norske straffebudet går lenger enn våre folkerettslige forpliktelser tilsier. 


• Vi vil likevel knytte enkelte kommentarer til utkastet til § 12 om finansiering av terrorhandlinger mv., særlig når det gjelder pliktsubjekter og begrepsbruk i annet ledd. Videre legges det til grunn at aktsomhetsnormen som følger av hvitvaskingsregelverket kan legges til grunn også i forhold til denne bestemmelsen.

2. Rekkevidden av forbudet mot finansiering av terror

Forbudet mot finansiering av terror fremgår i dag av straffeloven 1902 § 147b annet ledd, og retter seg i bokstav a primært mot den som yter finansielle tjenester mv til ”person eller foretak som begår eller forsøker å begå” terrorhandling som nevnt i § 147a.

Forbudet mot finansiering skal gjelde alle terror- og terrorrelaterte handlinger. Departementet velger å knytte finansieringsforbudet til enhver terrorhandling som nevnt i § 1 og enhver terrorrelatert handling som nevnt i §§ 3-11. Dette innebærer at forbudet mot finansiering av terror går lenger enn våre folkerettslige forpliktelser tilsier, slik at samtlige terrorhandlinger nevnt i § 1 omfattes av finansieringsforbudet. Sparebankforeningen og FNH slutter seg til departementets vurdering på dette punkt, og viser for så vidt til argumentasjonen for dette resultatet i høringsnotatet side 82.

Videre foreslås en endring i beskrivelsen av hvilke subjekter som omfattes av finansieringsforbudet. Utkastet til § 12 annet ledd bokstav c retter seg primært mot ”person eller gruppe” som begår terrorhandlinger. ”Foretak” foreslås altså erstattet med ”gruppe”, og alternativet ”forsøker å begå” sløyfes. Det savnes en nærmere omtale av den konkrete bakgrunnen for, og de enkelte konsekvenser av, denne endringen. Det antas at foretak i tilstrekkelig grad fanges opp av alternativene d og e. Det legges videre til grunn at medvirkning og forsøk i tilstrekkelig grad reguleres mer generelt i den nye straffeloven av 2005 §§ 15 og 16. For øvrig synes § 12 annet ledd bokstav d og e å svare til gjeldende § 147 annet ledd bokstav b og c.

3. Nærmere om kravet til aktsom god tro

Ettersom § 12 i utgangspunktet favner svært vidt, slutter vi oss til departementets vurdering av behovet for å innta en rettsstridsreservasjon og stille strenge krav til subjektiv skyld som vilkår for straff for personer, grupper og foretak som nevnt i første ledd. Et spørsmål i denne forbindelse er om annet ledd skal forstås med de samme begrensninger som første ledd, slik at rettsstridsreservasjonen og kravet til hensikt også gjelder for den som stiller finansielle tjenester til disposisjon, jf. ordlyden ”på samme måte straffes” i annet ledd. Vi legger i utgangspunktet til grunn at en bank som stiller en bankkonto til disposisjon for en organisasjon eller gruppe i den tro at den bare utfører lovlig virksomhet, heller ikke kan straffes for finansiering av terror. Det kan se ut til å være et behov for en presisering av dette i særmerknadene i proposisjonen.

Det neste spørsmål er hva som skal til for at banken skal anses for å ha handlet i god tro. Det vil si hvor langt går plikten til å undersøke om kunden kan være en terrorist? Det antas at bankens plikt til å kjenne sin kunde vil kunne være en veiledende norm her. Som rapporteringspliktig etter hvitvaskingsregelverket påhviler det finansinstitusjoner mv. å forvisse seg om kundens identitet ved etablering av kundeforhold. Det fremgår uttrykkelig av hvitvaskingsloven § 5 tredje ledd og hvitvaskingsforskriften kapittel 2 at dersom institusjonen har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller b, skal det kreves legitimasjon og det skal i henhold til loven § 7 foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.

Dersom videre undersøkelser ikke er egnet til å avkrefte mistanken, skal forholdet rapporteres til ØKOKRIM. Det nærmere innholdet i aktsomhetsnormen fremgår av hvitvakingsforskriften §§ 10 og 12 til 14, samt Kredittilsynets rundskriv 22/2003. Det følger av disse bestemmelsene at finansinstitusjoner plikter å etablere elektroniske overvåkningssystemer som skal ha til formål å identifisere mistenkelige transaksjoner og for øvrig etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av undersøkelsesplikten, herunder holde seg oppdatert på Kredittilsynets hjemmesider om lister med navn på personer, organisasjoner og land som utløser en særlig undersøkelsesplikt.

Det legges til grunn at aktsomhetsnormen etter utkastet til § 12 annet ledd i hvert fall ikke er strengere enn gjeldende undersøkelsesplikt for rapporteringspliktige finansinstitusjoner mv. etter hvitvaskingsregelverket. Det bes om at Justisdepartementet kommenterer dette i proposisjonen.

4. Nærmere om pliktsubjekter og begrepsbruk

Så vidt vites eksisterer det ikke noen legaldefinisjon av verken økonomisk eller finansiell tjeneste. I overskriften til utkastet til § 12 benyttes ”Finansiering” av terrorhandlinger. Dette svarer til gjeldende begrepsbruk i § 147b annet ledd ”banktjenester eller andre finansielle tjenester”, men i § 12 annet ledd introduseres nå begrepet ”økonomiske tjenester” i stedet. På samme måte er ”formuesgoder” i § 147b første ledd byttet ut med ”økonomiske midler” i § 12 første ledd. Dette synes ikke å være kommentert i høringsnotatet.

Vi har ikke innvendinger mot at formuesgoder erstattes med økonomiske midler, men peker på at finansielle tjenester er et rimelig godt innarbeidet begrep med noenlunde klart meningsinnhold og som langt på vei gir felles assosiasjoner, mens vi er noe i tvil om økonomiske tjenester vil fungere like bra. Det savnes en nærmere omtale av, og begrunnelse for, bakgrunnen og formålet med forslaget til endret begrepsbruk på dette punkt. Økonomisk tjeneste kan i videste forstand stå i motsetning til, og således omfatte, alt annet enn frie/gratis tjenester. Det vil si enhver tjeneste (av økonomisk verdi) som man må betale for. Det antas at det ikke er meningen å utvide anvendelsesområdet i en slik grad. Begrepet kan også trekke i retning av mer direkte økonomiske bidrag. Det må avgrenses mot bidrag som nevnt i første ledd. Begrepet kan også forstås som en avtale om håndtering av penger på vegne av en kunde.

Finansielle tjenester omfatter et vidt spekter innen bank og finans, og det tenkes vel først og fremst på bank-, kreditt- og forsikringstjenester og tjenester i forbindelse med individuelle pensjon, investering eller betaling og som i utgangspunktet er regulert og typisk ytes av institusjoner med særskilt tillatelse. Det siktes primært til følgende institusjoner: Bank, forsikringsselskap, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og lignende. På denne bakgrunn vil vi tilrå at begrepet finansiell tjeneste beholdes og at det for ordens skyld sies noe i motivene om hva det siktes til. Det skal i denne forbindelse nevnes at eksemplene på finansielle tjenester som nevnes i Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) kan synes noe snevre.

Det uttales bl.a. at: ”Uttrykket «banktjenester eller andre finansielle tjenester» sikter blant annet til betalingstjenester, bankkonti, lån og kreditter. Dette er eksempler på typiske banktjenester. Til dette skal derfor bemerkes at også ulike typer rådgivning og investeringstjenester etter verdipapirhandelloven normalt faller inn under begrepet finansielle tjenester. Gode eksempler på hvilke tjenester som i hvert fall omfattes, følger av Europaparlamentets og rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 vedlegg I, der det er utarbeidet en liste på 14 punkter, men som kanskje ikke kan anses uttømmende i forhold til begrepet finansiell tjeneste. Men sett i sammenheng med henvisningen til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/39/EF (MiFID) bilag 1 A og B, ser vi ikke bort i fra at oppregningen i det alt vesentlige kan anses for å være uttømmende. Begrepet er for øvrig bl.a. drøftet i Ot.prp. nr. 36 (2004-2005) ifbm angrerettloven og eksempelvis benyttet i merverdiavgiftsloven § 5 bokstav b nr. 4.

For ordens skyld understrekes det at forbudet mot å yte banktjenester og andre finansielle tjenester til terrorgrupper må gjelde uavhengig av om vedkommende har konsesjon eller ikke til å yte slike tjenester. Det pekes på at banker og verdipapirforetak må ha konsesjon for å utføre en del tjenester som anses som finansielle og som andre rådgivere kan utføre uten å ha tilsvarende konsesjon. Dette gjelder for eksempel rådgivning om kapitalstruktur, fusjoner, oppkjøp osv. Det antas at også lignende former for tjenesteyting som ytes av organer som unndrar seg regulering, typisk såkalte havalabanksystemer, også omfattes av begrepet banktjenester eller andre finansielle tjenester. Det legges til grunn at også disse tjenesteyterne omfattes av finansieringsforbudet selv om de verken tar seg betalt for tjenestene eller har konsesjon til å yte finansielle tjenester innen EØS-området.

Dersom departementet anser det nødvendig for å gjennomføre FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 (2001) nr. 1 bokstav d, å benytte et videre begrep enn finansielle tjenester, så foreslås det, i tråd med resolusjonens ordlyd, at departementet heller supplerer med ”other related services”/”andre tilknyttede tjenester” enn å innføre begrepet ”økonomiske tjenester”. I den grad dette anses nødvendig øker behovet tilsvarende for særskilte kommentarer som knytter seg til rekkevidden av bestemmelsen. Etter vår vurdering synes det etter dette uansett å ha oppstått et behov for at departementet kommenterer begrepsbruken særskilt i odelstingsproposisjonen. Et spørsmål kan for eksempel være om inkasso-,  eiendomsmeglings-, regnskaps- eller revisjonstjenester omfattes av såkalte tilknyttede tjenester.

Vi bidrar gjerne i den grad det er ønskelig med flere innspill om begrepsbruk mv.

Med vennlig hilsen

for Sparebankforeningen i Norge   for Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sven L’Abée-Lund                       Torjus Moe