Norsk RegnskapsStiftelse
Postboks 5864 Majorstuen
0308 Oslo  

 

Dato: 31.05.2007
Vår ref.:2007/00100  – FJA/HH
 

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til e-post fra Norsk RegnskapsStiftelse av 05.02.07 hvor det var vedlagt et høringsutkast til veiledning for aksjelovenes bestemmelse om fond for urealiserte gevinster (§ 3-3a).

 

 

Bestemmelsen i aksjelovene om fond for urealiserte gevinster er satt i kraft for å sikre at selskaper som følger IFRS, ikke kan få et vesentlig høyere utbyttegrunnlag enn andre selskaper. Det uttalte formålet med bestemmelsen er å sikre nøytralitet i utbyttegrunnlaget uavhengig av om selskapet velger norsk regnskapslov eller internasjonale regnskapsstandarder. Banker, finansieringsforetak og morselskap anvender IFRS i selskapsregnskapet fra 2007.

 

Regler om avsetning til fond for urealiserte gevinster innebærer derfor et krav om ”skyggeregnskap” etter GRS. FNH støtter punkt 1 i høringsutkastet der det fremkommer at utbyttegrunnlaget ved bruk av IFRS aldri vil bli det samme som ved bruk av GRS, og at utformingen av regelverket må ses i sammenheng med de generelle reglene om utbyttebegrensning i aksjelovene.

 

Hovedformålet med veiledningen er å fremme en ensartet fortolkning og anvendelse av lovbestemmelsen om fond for urealiserte gevinster. Dernest har det vært et mål å bidra med innspill til en eventuell fremtidig forskrift. Det uttales i høringsutkastet at beregningen av avsetning til fondet kan være komplisert, og at det derfor anses å være behov for forskrifter, blant annet for å kunne justere for uforutsette effekter. Finansdepartementet har varslet at forskriftsbestemmelser er under utvikling.

 

FNH stiller seg i det vesentlige positiv til utkastet til veiledning. Vi støtter imidlertid ikke forslaget til anvendelse av reglene på finansielle instrumenter. Etter vår oppfatning bør ett av alternativene nedenfor innarbeides i veiledningen (alternativene er nevnt i prioritert rekkefølge).

 

Av punkt 4.4 i høringsutkastet om finansielle instrumenter fremgår at dersom den balanseførte verdien av en finansiell eiendel regnskapsført til virkelig verdi er høyere enn anskaffelseskost, skal det avsettes til fond for urealiserte gevinster. For finansielle forpliktelser skal det avsettes til fondet dersom den balanseførte virkelige verdien av den finansielle forpliktelsen er lavere enn anskaffelseskost.

 

FNH ønsker primært at det ikke stilles krav til avsetning til fond for urealiserte gevinster når det gjelder finansielle instrumenter. De fleste finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi etter IFRS er lett omsettelige og således ikke ulik instrumentene som inngår i handelsporteføljen definert etter regnskapsloven § 5-8.

 

For finansnæringen vil forskjeller i praktiseringen av regelverket mellom ulike land kunne medføre en konkurranseulempe. Danmark har kommet lengst i utviklingen av regelverket. Danske regler inneholder som nevnt i høringsutkastet ikke krav til avsetning til et bundet fond når det gjelder finansielle instrumenter. Vi mener at regelverket i Norge bør tilsvare regelverket i Danmark slik at finansielle instrumenter unntas fra kravet til avsetning.

 

Dersom vårt primære forslag til løsning ikke tas til følge, mener vi at vurderingsenheten må defineres vidt og i samsvar med IFRS. I henhold til utkastet kan avsetningskravet bli redusert dersom finansielle eiendeler og forpliktelser sikrer hverandre og/eller kan anses som en gruppe. Finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven §§ 5-8 og 5-9 er ikke omfattet av plikten til avsetning.

 

Det er forbundet store vanskeligheter med å holde atskilt hvilke finansielle instrumenter som kan vurderes til virkelig verdi etter GRS (handelsportefølje og pengeposter i utenlandsk valuta). For eksempel anvender finansinstitusjoner virkelig verdi på enkelte finansielle instrumenter for styring av renterisiko. Etter vårt syn bør det derfor overlates til den enkelte institusjon å definere hva som kan inngå i en gruppe av eiendeler og forpliktelser. Vi viser i denne sammenheng også til høringsutkastet punkt 5.1.

 

Av høringsutkastet fremgår at urealiserte tap ikke reduserer avsetningen utover det som følger av at flere eiendeler og forpliktelser kan ses i sammenheng ved avsetning til fondet. Dette betyr at forslaget er lite hensiktsmessig for foretak som har betydelige urealiserte gevinster på finansielle instrumenter som ikke kan inngå i en gruppevurdering. Dersom våre to alternative forslag nevnt ovenfor ikke skulle bli tatt til følge, mener vi at alle urealiserte effekter (både positive og negative effekter) bør føres mot fond for urealiserte gevinster.

 

 

Av punkt 3.2 i høringsutkastet om reversering av urealiserte gevinster fremgår at avsetning gjort til fondet vil reversere ved avskrivninger/nedskrivninger på oppreguleringer omtalt i punkt 4.1.2
 
Verdiregulering og 4.1.3 Estimert anskaffelseskost. FNH vil uttrykke støtte til at ovennevnte presiseres i veiledningen.

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

 

Stein Sjølie
Direktør