Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO

Dato: 25.02.2008
Vår ref.:2007/00717  – CF
Deres ref.: 07/2255-3 TLT

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til departementets høringsbrev av 19.11.2007 vedrørende endring av forskrift av 02.02.2002 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier. Det vises også til samtale med departementets saksbehandler Torill L. Torgrimsen 15.02.2008 hvor FNH ble innvilget fristutsettelse til 26.02.2008.

Høringen gjelder et forslag til endring av garantiforskriften, slik at kommuner og fylkeskommuner (i det følgende omtalt som kommuner) skal kunne stille en selvskyldnergaranti for tredjemanns økonomiske forpliktelser. I dag kan som kjent kommuner bare stille selvskyldnergaranti etter nærmere dispensasjon jf. garantiforskriften § 2 og § 6. Slik dispensasjon kan gis i de tilfeller kommunen har kausjonert for privatpersoners gjeld eller hvor gjeld kommunen tidligere har vært ansvarlig for overføres til et selskap. Etter forslaget innføres en generell adgang for kommuner til å stille selvskyldnerkausjon, uten videre begrensninger enn det som allerede følger av gjeldende bestemmelser i garantiforskriften om tidsavgrensning mv.

Endringsforslaget er foranlediget av de nye kapitaldekningsreglene for bankene som trådte i kraft ved årsskiftet. Kommunale garantier kvalifiseres i dag i henhold til kapitalkravsforskriften som simple kausjoner Etter kapitalkravsforskriften av 14.12.2006 nr. 1506 § 17-9 vil garanti i form av en selvskyldnerkausjon gi langt lavere krav til kapitaldekning enn en simpel kausjon (risikovekt på 20 % vs. 100% for simpel kausjon). Etter de tidligere bestemmelser fikk kommunale garantier en langt bedre risikovekt.

Konsekvensen av at risikovekten er større ved en simpel kausjon er at bankene binder opp mer kapital, noe som igjen gir høyere kostnader for bankene. For låntaker innebærer dette at prisen på kreditt er høyere hvor tredjemann stiller sikkerhet i form av simpel kausjon, enn hvor sikkerhet stilles som selvskyldnerkausjon.

For kommunen som stiller sikkerhet er det imidlertid en forskjell ved at kreditor (banken) ved selvskyldnerkausjon kan rette kravet mot kommunen allerede fra det tidspunkt kravet er forfalt og misligholdt, mens kreditor ved simpel kausjon først kan rette kravet mot kausjonisten etter å ha foretatt rettslige innkrevningsskritt mot skyldner. Kommunen vil således ved selvskyldnerkausjon hefte utad for både manglende betalingsevne og -vilje. Hvorvidt kommunen vil sitte igjen med det endelige ansvaret vil avhenge av det nærmere innholdet i kausjonsavtalen. Normalt vil en kausjonist imidlertid kunne søke regress for sine utlegg hos skyldner, og dette gjelder for så vidt uavhengig av om sikkerheten er stillet som simpel eller selvskyldnerkausjon. Konsekvensene for kommunen som sikkerhetsstiller vil således ikke nødvendigvis forandre seg vesentlig ved at det gis en generell adgang til å stille en selvskyldnerkausjonslignende garanti.

FNH støtter den foreslåtte forskriftsendringen og viser til at det etter forslaget fortsatt vil være opp til kommunen å vurdere sikkerhetens nærmere innhold, men at kommunen nå i motsetning til tidligere etter en konkret vurdering kan stille sikkerhet for tredjemanns økonomiske forpliktelser i form av en garanti som ligger tett opp til en selvskyldnerkausjon etter sitt innhold. Etter forslaget vil det således være opp til kommunen å vurdere hvilken sikkerhet de vil påta seg i det enkelte tilfelle basert på en konkret vurdering av hva som er mest hensiktsmessig for kommunen. Omfanget av sikkerhetsstillelser vil imidlertid fortsatt være avgrenset av de øvrige begrensningene i garantiforskriften. FNH kan derfor ikke se at det er forhold som taler mot å gi kommuner slik frihet som foreslått.   

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

Carl Flock
fagsjef