Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
 

Dato: 15.01.2008
Vår ref.: 2007/00650 FJA/TMO; TM
Deres ref.: 200703563 EP

Vi viser til Justisdepartementets høringsbrev 12. november 2007, der det foreslås endringer i vernetingsreglene og forskrift om mortifikasjon mv. Det foreslås bl.a. å legge alle mortifikasjonssaker til Brønnøy tingrett.

1. Hovedsynspunkter

• FNH støtter i utgangspunktet en sentralisering av saksbehandlingen i mortifikasjonssaker


• Vår støtte forutsetter imidlertid at brukervennligheten ivaretas - minst på linje med dagens nivå


• Dette innebærer bl.a. at den som begjærer et dokument mortifisert etter vårt syn fortsatt bør kunne forvente å henvende seg til kun én offentlig etat – også ved behov for bekreftet avskrift av mortifisert dokument


• Det bør videre vurderes om mortifikasjonssaker bør bli en forvaltningsoppgave

2. Fortsatt domstolsbehandling?

Vi er uten videre enige med departementet i at det er på tide med en revurdering av om domstolen fremdeles er det rette stedet for å behandle mortifikasjonssaker ettersom tinglysing av dokumenter med tilknytning til fast eiendom nå er sentralisert til Statens kartverk. Den naturlige kobling mellom tinglysing av pantedokumenter og mortifikasjon av slike dokumenter eksisterer følgelig ikke lenger. Det alt vesentlige av slike saker gjelder som kjent dokumenter med tilknytning til grunnboken og borettsregisteret. Det er derfor naturlig nå å se på ordningen på nytt.

I høringsnotatet synes departementet å slå seg til ro med en konstatering av at Statens kartverk på Hønefoss ikke anses som et tilstrekkelig egnet alternativ. Vi etterlyser i den forbindelse en noe grundigere vurdering av dette spørsmålet. At departementet mener at mortifikasjon har sterkere tilknytning til obligasjonsretten enn til tinglysingsvesenet, bør etter vårt skjønn ikke alene være avgjørende ved vurderingen av om domstolen bør fortsette med disse oppgavene eller ikke i fremtiden.  

Som departementet selv er inne på er mortifikasjonssaker av utpreget forvaltningsmessig karakter, både når det gjelder art, omfang og behandlingsmåte. Disse sakene underlegges i det hele tatt ikke samme krav til umiddelbarhet, muntlighet, kontradiksjon mv. Oppgaven for en saksbehandler består i det alt vesentlige i å innhente tilstrekkelig med dokumentasjon til å kunne verifisere at de sentrale vilkår for mortifikasjon er til stede. Tvilsomme rettslige spørsmål oppstår svært sjeldent. Vi mener følgelig prinsipalt at departementet bør benytte anledningen til å overveie om dette også er en type oppgave som naturlig kan skilles ut fra domstolens øvrige gjøremål.

3. Vernetingsreglene

Vi vil også knytte noen kommentarer til vernetingsspørsmålet dersom departementet opprettholder sitt standpunkt om at mortifikasjonssaker fremdeles bør behandles av domstolen. Vi er i utgangspunktet enig med departementet i at behandling av mortifikasjonssaker bør sentraliseres, for å sikre at det behandlende organ har tilstrekkelig spisskompetanse på denne type saker. Det vil også gi grunnlag for å utvikle rasjonelle rutiner. Også for bankene som brukere, vil dette i utgangspunktet kunne være rasjonelt.

Med et anslag på ca 1000 – 1500 mortifikasjonssaker pr år vil ethvert organ kunne oppnå slik spisskompetanse og rasjonelle rutiner. Til disse tallene må det nevnes at det er grunn til å anta at antallet mortifikasjonssaker vil kunne bli betydelig redusert i fremtiden som følge av en mulig overgang til elektronisk tinglysing av dokumenter. Som Justisdepartementet er kjent med ser finansnæringen positivt på en omlegning til elektronisk tinglysing. Det vises i den forbindelse til vår felles høringsuttalelse med Sparebankforeningen datert 8. mars 2007. I tillegg kommer at det ikke lenger er behov for mortifikasjon av andelsbrev etter etableringen av borettsregisteret.

Disse forhold til sammen øker etter vårt syn behovet for sentralisering av denne tjenesten. Samtidig innebærer dette at det organ som blir tilført disse oppgavene ikke kan basere seg på en tilsvarende sakstilgang over tid.

Vi finner for øvrig ikke grunn til å kommentere de interne domstolsadministrative og organisatoriske hensynene som drøftes i høringsnotatet.

4. Saksgangen der det kommer innsigelser mot mortifikasjon

Der det kommer innsigelser mot mortifikasjonen, skal saken etter mortifikasjonsloven § 8 annet ledd behandles som en ordinær sivil sak for domstolene, med hovedforhandling.

Vi er enige med departementet i at en av hensyn til partene i så fall bør behandle saken for den domstol som følger av de alminnelige vernetingsregler. Det vises til departementets begrunnelse. Dette er etter vårt skjønn et viktig punkt, og vi gir full støtte til forslaget om endring av mortifikasjonsloven § 8.

5.  Bekreftet avskrift av mortifiserte dokumenter

Departementet foreslår at hvor et dokument er mortifisert etter begjæring fra rettighetshaveren, skal det ikke lenger være domstolen som gir påskrift på en avskrift, med den virkning at avskriften gjelder i stedet for det mortifiserte dokumentet. Denne oppgaven foreslås overført til registermyndigheten, det vil for pantedokumenter i fast eiendom si Statens kartverk og for pantedokumenter i borettsandeler si borettsregisteret.

Vi er ikke uten videre enige i dette forslaget, som vil gi en tyngre rutine for brukerne og øvrige involverte parter. Som påpekt i høringsnotatet skal den som begjærer dokumentet mortifisert, normalt framlegge en kopi eller avskrift av det. Det mest rasjonelle, så vel for søkeren som for registermyndigheten, er at dommeren gir slik påtegning samtidig med at mortifikasjonsdommen avsies. Den som begjærer mortifikasjonsdom avsagt og samtidig ber om en bekreftet avskrift av det mortifiserte dokumentet bør slippe å måtte foreta henvendelser til, og avvente flere saksbehandlingsprosedyrer fra, to ulike offentlige etater.      

6. Brukervennlighet

Vi forutsetter at det ikke er ressurssituasjonen i de enkelte embeter til enhver tid som legger premissene for myndighetenes fremtidige organisering av av offentlige tjenester. I denne høringssaken savner vi en noe større oppmerksomhet rundt brukerinteressene fra Domstolsadministrasjonens og Justisdepartementets side. I høringsnotatet punkt 3.2.1 på side 4 statueres det at det må ses hen til brukerhensyn ved vurderingen av hvor mortifikasjonssakene bør behandles. Vi kan imidlertid, med et unntak for punkt 4.1, ikke se at det fremgår av notatet at departementet følger opp dette utgangspunktet i de senere overveielser. Særlig drøftelsen i punkt 4.2 lider etter vår oppfatning under dette, og vi frykter at resultatet kan bli en dårligere og mindre brukervennlig ordning enn den vi har i dag, uten at departementet har redegjort for hvilke fordeler en søker å oppnå utover en generell henvisning til at ” de beste grunner taler for” den løsning departementet går inn for. Vi finner følgelig grunn til å gi uttrykk for at vår støtte er betinget av at mortifikasjonsbegjæringer løses ved henvendelse til ett offentlig kontor, og at det etableres optimale kommunikasjonsrutiner med de berørte registerenheter (løsøre, grunnbok, borett) og brukere både i forkant og i etterkant av at vedtak fattes/dom avises. Vi etterlyser en omtale av hvordan disse - for brukerne - sentrale spørsmålene er tenkt løst i praksis.

Vi finner etter dette grunn til å understreke at uansett hvordan departementet velger å organisere denne tjenesten, bør ikke resultatet bli en mer tungvint ordning for borgerne enn det som er situasjonen i dag.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Torjus Moe
fagsjef