Fiskeri- og kystdepartementet
Postboks 8118 Dep.
0032 OSLO
Dato: 25.06.2008
  
Vår ref.:
FNH:
Spbf:  200500022-6RM
Deres ref.: 200602483-SJO

  
Vi viser til departementets brev 14.05.08 vedlagt høringsnotat om endringer i strukturkvoteordningene for seitrålerne. Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) avgir med dette felles høringsuttalelse.

I høringsnotatet gir departementet en god beskrivelse av situasjonen og utfordringene for seitrålerne. Departementet konstaterer at lønnsomheten i denne gruppen er for dårlig, blant annet fordi noen fartøy har nådd kvotetaket, mens andre ikke klarer å fiske kvoten sin. I høringsnotatet går departementet derfor inn for to konkrete tiltak for å bedre gruppens lønnsomhet: Høyere kvotetak, og mulighet til å strukturere seitrålkvoter opp mot fartøy med torsketrålkonsesjon. Sistnevnte innebærer i praksis at kvotene fra en seitrålkonsesjon kan overføres til en torsketråler som strukturkvote.

Sparebankforeningen og FNH mener tiltakene som foreslås av departementet er riktige, og at de vil bidra til en bedring av rammevilkårene for seitrålerne. Vi mener imidlertid forslagene ikke går langt nok i å sikre en god lønnsomhetsutvikling for flåten.

Sparebankforeningen og FNH mener at:

• Grensen for maksimal andel en aktør kan ha av gruppekvoten må økes til 30-35 prosent
• Det må åpnes opp for å kunne strukturere inn torsketrål i seitrål, og ikke bare motsatt slik det er i dag
• Grensen for å få adgang til å fiske nord for 65 °N må fjernes, eventuelt endres.

Det er få rederier i seitrålergruppen. Lønnsomhetsutfordringen for disse rederiene vil trolig vedvare i årene fremover. Havforskningsinstituttet har nylig tatt til orde for et kvotekutt på 11.000 tonn i forhold til ICES’ forslag. Samtidig viser ferske fangsttall, gjengitt i avisen FiskeribladetFiskaren 12. juni i år, at trålflåten har fisket 40.646 tonn av sin kvote nordpå, 6.000 tonn mindre enn på samme tid i fjor. Også sørpå ligger seitrålerne bak fjoråret.

Dertil kommer en kraftig økning i bunkerskostnader som selvsagt også presser lønnsomheten. 

I sum representerer dette utfordringer som krever en bedring i rammevilkårene som går lengre enn departementets forslag i høringsnotatet.

Nye reguleringer som denne bør representere langsiktig riktige rammevilkår, og ikke begrense teknologisk og driftsmessig utvikling.

Fiskebåtnæringen er en svært kapitalintensiv næring. Foruten stabil og god inntjening, og solid egenkapital, har næringen et kontinuerlig kapitalbehov for å opprettholde en moderne fiskebåtflåte både med hensyn til fangsteffektivitet, sikkerhet og miljøforbedringer.

Bankene har vært, og vil fortsatt være, en viktig aktør for utviklingen av fiskerinæringen, både som kredittytere og som finansielle rådgivere. Som kredittytere er det viktig for bankene at næringen har rammebetingelser som sikrer en effektiv utnyttelse av kapital og driftsmidler, samt stabil og god lønnsomhet som bygger oppunder næringens kredittverdighet.

Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen

Olav Vannebo          Rolf Mæhle
direktør                   ass. direktør