Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO
Dato: 11.06.2008

Vår ref.:2008/00358  – FJA/OV
Deres ref.: 20081981-1/STU

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til departementets brev 19.05.2008 hvor det inviteres til kommentarer til Econs rapport vedrørende evaluering av GIEK. FNHs hovedsynspunkter er følgende:

• FNH støtter konklusjonene i Econs rapport
• Generelt synes det å kunne være hensiktsmessig med noe større handlingsrom og/eller noe større grad av fleksibilitet i virkemiddelbruken

1. Generelt


Kontakt med våre medlemsbedrifter som omfatter så vel forretningsbanker som Eksportfinans og GIEK Kredittforsikring, bekrefter at det er et godt samarbeidsklima mellom GIEK, eksportbedriftene, og de institusjonene som tilbyr eksportbedriftene lån, og at GIEK er et viktig supplement i markedet.

Den risikoavlastingen som skjer gjennom at GIEK stiller garantier, gjør det lettere for eksportbedriftene å skaffe seg finansiering. Dette gir en generell eksportfremmende effekt og vil trolig også i en del tilfelle ha en avgjørende betydning for at en eksportavtale kan komme i stand.   

Vi deler også GIEKs og Econs fortolkning av balansekravet. På grunn av konjunkturelle svingninger bør balansekravet ses over tid, og slik at overskudd i oppgangstider kan forsvare underskudd i svakere perioder.

For egen del vil vi legge til at balansekravet i første rekke bør oppfattes som en sikring mot at det skjer en systematisk statlig subsidiering over tid, ut over den støtte som ligger i at staten har stilt garantier til rådighet uten å kreve vederlag.

FNH har tradisjonelt vært opptatt av at statlig virkemiddelbruk ikke utvikler seg til støtteordninger som forrykker konkurransen i markedet. Vi oppfatter ikke dette som et problem når det gjelder GIEK.
 
De kontakter vi har hatt bekrefter også at det kan være grunn til på enkelte områder å gi noe større spillerom til GIEK uten at det kommer i strid med de overordnede målsetningene. Uten å påberope oss spesiell kompetanse på området, vil vi nedenfor kommentere noen aktuelle forhold, med utgangspunkt i Econs forslag til justeringer og endringer.

Vi viser i denne sammenhengen generelt til sammenligningen med de andre nordiske landene, og til påpekningen av at de andre landene ikke har et absolutt krav om at garantiene utelukkende skal gjelde eksport.

2.  Noen merknader om større handlingsrom/fleksibilitet



2.1 Oppbygging av egenkapital gjennom overskudd


Vi har merket oss at Econ inviterer til en videre diskusjon av ulike sider ved egenkapitaloppbyggingen i GIEK. Vi viser til våre generelle merknader i det generelle avsnittet ovenfor om tolkningen av balansekravet i forhold til konjunktursvingninger og sikring mot systematisk statlig støtte.

Vi tror det kan være fruktbart å drøfte behovet for egenkapital i forlengelsen av en drøfting av omfanget av statlig støtte som ligger i ordningen. Det statlige støtteelementet i ordningene under GIEK ligger i at staten opptrer som en slags ”reassurandør”. Så lenge ordningene har et akkumulert overskudd, kan det tolkes som om eksportbedriftene har betalt noe for denne reassuransen.

Dersom staten skulle komme til å overføre hele eller deler av det akkumulerte overskuddet til statskassen, så kan det tolkes som om staten har beregnet seg et vederlag for den risiko staten har tatt som reassurandør.  I så fall er det staten selv som kan oppfattes ikke å etterleve balansekravet. 

Etter FNHs syn vil det være i samsvar med balansekravet at den egenkapitalen som er bygget opp gjennom overskudd, beholdes i GIEK, dels for å jevne ut konjunktursvingninger, og dels for å redusere den risikoen som hviler på staten som reassurandør. Momenter som bør være avgjørende for hvor stor egenkapitalen bør være, vil da i første rekke være behovet for konjunkturell buffer og en politisk vurdering av hvor stor risiko det er rimelig at staten bør ta som reassurandør.

I tillegg bør størrelsen av egenkapitalen ses i sammenheng med risikoen i engasjementene. Jo større og jo mer kompliserte engasjementene er, desto større vil behovet for egenkapital normalt være. Vårt inntrykk er, i samsvar med Econs vurdering, at oppbyggingen i egenkapital de senere årene, ut fra dette, har gått i riktig retning.

Tankegangen ovenfor innebærer at GIEK langt på vei blir å oppfatte som en selvfinansierende ordning. Den egenkapitalen som er bygget opp ved avleiring av overskudd, kan da sies å tilhøre ordningen. I så fall er det heller ikke naturlig at det betales rente til staten for denne delen av egenkapitalen.

2.2 Garantier for kreditter til andre former for vare- og tjenesteutveksling enn tradisjonell eksport.

Utviklingen har gått i retning av at de tradisjonelle industrilandene i økende grad flytter vareproduksjonen (og etter hvert også deler av tjenesteproduksjonen) ut til land med lavere produksjonskostnader. Produktutvikling, markedsføring og sentrale lederfunksjoner beholdes ofte i hjemlandet. Denne arbeidsdelingen gir etter alt å dømme over tid muligheter for en mer rasjonell utnyttelse av ressursene i begge land.

Denne utviklingen har rimeligvis også medvirket til å redde arbeidsplasser i det landet som flytter virksomhet ut. Dette gjelder også for Norge. 
Det bør legges særlig vekt på at norske døtre i utlandet får de samme rammebetingelsene som sine konkurrenter, bl.a. i Sverige og Danmark.

Virkemiddelutviklingen synes ikke i å ha holdt helt tritt med denne utviklingen, og det er et spørsmål om regelverket for GIEK bør justeres noe, med sikte på gi garantier også i tilknytning til slike prosjekter.

2.3 Risikodelingen med bankene


Vi deler den generelle vurderingen at det i normalsituasjonen hviler risiko både på bankene og på GIEK, og at GIEK påtar seg garantiansvar på like vilkår med bankene. Vi har imidlertid forståelse for at det kan være situasjoner hvor dette kan være vanskelig eller umulig å praktisere, og at det bør være anledning for GIEK til å stille garantier også i tilfeller hvor bankene ikke finner det interessant å delta.

Spesielt kan dette gjelde garantier i småsaker, hvor den øvre grensen på 90% for GIEKs deltakelse bør kunne fjernes.  Den samlede risiko for GIEK vil bare økes marginalt ved en slik endring.

2.4 Rammer for GIEKs tilgang på statlige garantier.

Slik vi har forstått det, setter rammestyringen grenser for hvilke tilsagn som GIEK kan gi. Erfaringsmessig fører en stor andel av avgitte tilbud/anbud aldri til kontrakt.
Dermed vil en rekke tilsagn som eksportørene får fra GIEK, også falle bort, etter å ha lagt beslag på GIEKs rammer i tilsagnsperioden.
 
Det synes derfor å være rom innenfor de reelle garantiforpliktelser som staten påtar seg, enten å øke rammene eller å øke volumet av de tilsagn som gis innenfor samme ramme.

2.5 U-landsordningen


FNH har forståelse for at det skjer en oppmykning av rammestyringen i u-landsordningen, og at det kan være grunnlag for en revurdering av bruken av blandede kreditter.

2.6 Økt virkeområde for GIEK Kredittforsikring AS


GIEK tilbyr forsikring av kortsiktige kundekreditter til eksportbedrifter på kommersielt grunnlag. Dette skjer gjennom datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS, som har konsesjon som et ordinært kredittforsikringsselskap underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Selskapet avdekker seg i det internasjonale reassuransemarkedet. Det ligger således ingen implisitt støtte gjennom garantier fra staten i denne virksomheten.

FNH var ved utskillingen av denne virksomheten opptatt av at det måtte skje på en måte som ikke levnet tvil om at EUs krav om at kortsiktig kredittforsikring ikke kan gis statsstøtte, ble løst på en tilfredsstillende måte. FNH mener at den løsning som ble valgt er betryggende i forhold til dette hensynet.

Slik markedet for kommersielle kundekredittforsikringer er i dag har eksportbedriftene tre alternativer å velge mellom, mens bedrifter som leverer på det innenlandske markedet bare har to. GIEK Kredittforsikring har i noen tid ønsket å kunne utvide sin virksomhet til å tilby kredittforsikring også til bedrifter som bare leverer til det norske markedet.

Det er utelukkende eiers samtykke som er til hinder for en slik utvidelse. FNH har vanskelig for å se tungtveiende grunner for ikke å utvide virksomhetsområdet til også å tilby forsikring til det innenlandske markedet, og støtter derfor en slik utvidelse, noe vi også har gitt uttrykk for tidligere.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

Olav Vannebo
direktør