Forsikringslovens regler om kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger


Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO


Dato: 12.02.2008
Vår ref.:2008/00078  – LPA/MC
Deres ref.: 07/5210 FM KSj


 


Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 21.01.2008 om forsikringslovens regler om kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger, med vedlagt forslag til forskriftsendringer utarbeidet av Finansdepartementet.


FNH tok selv opp spørsmålet om å få en forskrift som åpner for differensiert oppbygging av tilleggsavsetningene i brev til departementet 30.11.2007. Vi støtter derfor et forslag som åpner for dette, men ser ingen grunn til å begrense mulighetene så mye som foreslått av departementet. FNH støtter videre at denne bestemmelsen gjøres gjeldende med virkning fra og med regnskapsåret 2007.


Når det gjelder fordeling av kursreguleringsfond ved flytting ut av et forsikringsselskap mener flertallet av FNHs medlemmer at kursreservene skal beregnes ut fra kursreservene i underporteføljen det flyttes fra.


Minstenivå for kontrakters tilleggsavsetninger


I forsikringsloven § 9-17 første ledd gis livsforsikringsselskaper adgang til i det enkelte år å foreta tilleggsavsetninger ut over minstekravet til premiereserve. I forsikringsloven § 9-17 annet ledd kreves det at selskapene i det enkelte år fastsetter årets tilleggsavsetninger i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt, men at det er adgang til å fastsette forskrift som gir livsforsikringsselskapene adgang til å benytte en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger.


Det er kjent at et betydelig antall av eksisterende kontrakter ikke er tilordnet tilleggsavsetninger, og at det videre er en god del kontrakter med meget lave tilleggsavsetninger. Vi støtter departementets syn på at det vil være en fordel både for selskaper og kunder at det etableres en ordning for kontrakter uten tilleggsavsetninger eller med lave tilleggsavsetninger, som vil sikre at det blir bygget opp et visst minstenivå for tilleggsavsetninger for alle kontrakter som inngår i kollektivporteføljen.


Etter forsikringsloven § 9-17 fjerde ledd angis det at maksimale tilleggsavsetninger for en kontrakt settes til 12 prosent av premiereserven. Ut fra dette foreslo vi i vårt brev av 30.11.2007 at selskapene skal bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger, inntil kontraktens tilleggsavsetninger tilsvarer 12 prosent av premiereserven knyttet til kontrakten.


FNH kan ikke se noen begrunnelse for at Finansdepartementet har valgt å sette grensen for differensiert oppbygging av tilleggsavsetninger til 1 prosent. Etter vår mening bør denne grensen heves, og minimum til et beløp svarende til ett års rentegaranti for den enkelte kontrakt.


Når det gjelder behov for å differensiere avsetning til tilleggsavsetninger ut fra rentegarantien på kontrakten, som det også er gitt adgang til å fastsette regler om i forskrift, så ser vi at dette også kan være aktuelt. Vi ber om at dette vurderes i løpet av 2008, og uavhengig av en vurdering av virkningene av endret rentegaranti 01.01.2004.


Vi ønsker å peke på de siste ukers uro i finansmarkedene også understreker behovet for å ha tilstrekkelige buffere, og at denne type uro støtter opp under vårt syn på at grensen for å fastsette avsetninger bør heves ut over 1 prosent.


FNH støtter forslag til ny § 5-6 i forskriften, men mener grensen for differensiert oppbygging av tilleggsavsetninger bør heves til minst ett års rentegaranti for den enkelte kontrakt.


Spørsmål om fordeling av kursreguleringsfond på underporteføljer i kollektivporteføljen


Bakgrunnen for problemstillingen knyttet til fordeling av kursreguleringsfond på underporteføljer er at forsikringsloven ikke er konsistent i sin omtale av kollektivporteføljer, underporteføljer m.m. Særlig i forhold til fordeling av kursreguleringsfond ved både interne flyttinger mellom underporteføljer i kollektivporteføljen, flytting fra kollektivporteføljen til investeringsvalgportefølje og ved ekstern flytting, oppstår det derfor et spørsmål knyttet til hvordan kursreguleringsfondet skal fordeles.


I høringsnotatet er det lagt opp til en generell diskusjon knyttet til fordeling av kursreguleringsfond mellom underporteføljer i kollektivporteføljen. Vi oppfatter imidlertid at den konkrete forskriftsendringen kun går på beregning av kursreguleringsfondet som skal være med ved en flytting til en annen pensjonsinnretning.


Vi oppfatter at Kredittilsynet argumenterer for at kursreservene som skal følge med ved flytting skal være en andel av kursreservene i underporteføljen det flyttes fra. Videre oppfatter vi Finansdepartementets forslag til å være at kursreserven ved flytting skal være en andel av kursreservene for alle underporteføljer samlet, dvs. for hele kollektivporteføljen sett under ett.


Ut fra hensynet til sammenheng mellom pristariffen for rentegarantien og reell oppbygging av tilleggsreserve, bør Kredittilsynets forslag støttes.


Ut fra mulighetene til å omfordele avkastning mellom porteføljer og derigjennom sikre selskapenes soliditetsbærende evne, bør Finansdepartementets forslag støttes.


FNHs medlemmer er delt i synet på hvilket forslag som bør støttes.


Avsluttende kommentarer


Vi vil presisere at vi tolker kapittel 7 i forsikringsloven slik at kursreguleringsfond knyttet til eksisterende bestand av individuelle livsforsikringskontrakter som er skilt ut pr 01.01.2008, vil ha sitt eget kursreguleringsfond, adskilt fra kollektivporteføljen.



Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen


 


Sissel Rødevand
direktør, avdelingsleder   
                                Martin Carlén
                                   rådgiver


 


Levert av ITverket EPiServer