Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO
Dato: 13.02.2008
Vår ref.:2007/00755/LPA/ET
Deres ref.:2007/06340/MOM
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 13.12.2007 vedrørende “Høringsnotat med forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner”.
I denne høringsuttalelsen har FNH valgt å fokusere på de viktigste følgene av departementets forslag sett fra finansnæringens ståsted. FNH har stor forståelse for ønsket om å slå sammen kortidsytelser for å forsøke å effektivisere rutiner, redusere administrasjonskostnader osv. FNH mener imidlertid at departementets forslag til håndtering av private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger vil få svært uheldige følger for ansatte i privat sektor. FNH er også uenige i hvordan regelverket for håndtering av rehabilitering og attføring i de private tjenestepensjonsordningene er i dag. FNH ber om justeringer i forslaget for å sikre at ansatte i offentlig og privat sektor blir behandlet likt, og ber om at disse justeringene blir foretatt så raskt som mulig.
Lik behandling av offentlig og privat ansatte ved uførhet
FNH var i mot endringen i 2007 som innebar at det ikke kunne utbetales uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene under rehabilitering, jf. vår høringsuttalelse av 03.05.2005 til Forslag til enkelte endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. FNH var også uenige i at denne begrensningen skulle omfatte attføringsperioder da lov om foretakspensjon ble innført i 2001.
De private tjenestepensjonsordningene kan under gjeldende regelverk betale ut uførepensjon til personer som mottar tidsbegrenset uførestønad. Når korttidsytelsene skal slås sammen til en ny ytelse, arbeidsavklaringspenger, må man på nytt ta stilling til hvordan uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene skal forholde seg til den nye ytelsen.
Det foreslås i kapittel 8 å erstatte betegnelsen ”rehabiliteringspenger og attføringspenger” med ”arbeidsavklaringspenger” i lov om foretakspensjon § 6-1, annet ledd. Dette innebærer en videre utvidelse av perioden det ikke kan utbetales uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger ved at dette også omfatter de som i dag mottar tidsbegrenset uførestønad. Det betyr at medlemmer i private tjenestepensjonsordninger ofte må vente enda lengre før de kan motta uførepensjon fra disse ordningene.
FNH mener det er uheldig at de økonomiske konsekvensene for de personene som rammes av dette ikke er nærmere vurdert. Vi vil peke på at det her er snakk om et betydelig inntektsfall for personer som tjener mer enn 6 G. Mens de offentlige tjenestepensjonsordningene i denne perioden kan gi utbetalinger som sikrer en samlet ytelse på 66 prosent av inntekter opp til 12 G, må ansatte i privat sektor klare seg med 66 prosent av 6 G, uavhengig av inntekt. Dette vil kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser for de medlemmene dette gjelder.
FNH mener primært at utbetalingene fra private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger bør gjøres uavhengig av endringer i folketrygden, og da slik at utbetaling starter 12 måneder etter at uførheten inntraff. Premiestrukturen og opparbeiding av rettigheter i slike ordninger gjør kontinuerlige tilpassinger til den til enhver tid gjeldende folketrygd lite egnet.
Dersom det ikke blir innført en regel i lov om foretakspensjon som fristiller utbetaling av uførepensjon fra utbetaling av uføreytelser i folketrygden i større grad, må det minimum være slik at regelverket sikrer lik behandling av ansatte i offentlig og privat sektor. Ved å tillate private ordninger å utbetale differansen mellom ytelsen etter pensjonsplanen og korttidsytelsen fra trygden, vil en etter FNHs syn kunne oppnå likebehandling.
Det eksisterer allerede i dag forskjellsbehandling mellom offentlig og privat sektor, ved at ansatte i offentlig sektor vil få utbetalt uførepensjon fra den offentlige ordningen på eventuell differanse mellom 66 prosent av lønn (opp til 12 G) og ytelsene fra folketrygden.
FNH merker seg at departementet i høringsnotatets kapittel 5 kommenterer ulik behandling av offentlige og private tjenestepensjonsordninger i dagens regelverk, og at det åpnes for en ny gjennomgang av dette.
FNH mener denne forskjellsbehandlingen mellom offentlig og privat sektor er urimelig, og at forskjellene bør rettes opp så raskt som mulig. Etter vårt syn vil det være svært uheldig om denne forskjellsbehandlingen videreføres, og eventuelt forsterkes, slik det foreliggende forslaget ser ut til å bidra til.
FNH ber derfor om at lov om foretakspensjon endres slik at utbetalingene fra ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger kan utgjøre differansen mellom nivået i pensjonsplanen og korttidsytelsen i perioden med arbeidsavklaringspenger.
Tiltak for å få folk tilbake i arbeid
Hvorvidt den foreslåtte endringen i lov om foretakspensjon vil føre til at flere vil komme tilbake til arbeid, kan diskuteres. Vi mener at mottakere av arbeidsavklaringspenger (korttidsytelser fra folketrygden) vil kunne se varig uførepensjon som den sikreste veien til økt inntekt gjennom
utbetalinger fra tjenestepensjonsordningen, og derfor vil tilstrebe en varig uførhet fremfor å prøve å komme tilbake i arbeid.
FNH tror at de med inntekt mellom 6 G og 12 G, som er den gruppen som rammes hardest ved det foreliggende forslaget, er en sosioøkonomisk gruppe som har lavere uførehyppighet enn gjennomsnittet, og der motivasjonen til å stå i jobb ofte er god. FNH stiller seg derfor tvilende til at innstramminger i regelverket som gjør at den enkelte kan komme i økonomiske problemer har en vesentlig positiv effekt slik at de kommer tidligere tilbake i jobb.
FNH tror ikke at vårt forslag vil gi mottakerne av arbeidsavklaringspenger svakere incitament for å komme seg tilbake i arbeid raskest mulig - selv om de vil få utbetalt noe høyere ytelser enn ved departementets forslag. Tvert imot tror vi at forslaget vårt vil hindre at mange av disse personene vil føle seg tvunget til å tilstrebe og bli varig uføre.
Utbetaling av uførepensjon over driften i arbeidsavklaringsperioden
I dag har flere bedrifter valgt å ”fylle opp” differansen mellom nivået på tjenestepensjonsordningen og korttidsytelsen fra folketrygden i perioder på attføring eller rehabilitering med rehabiliterings- og attføringspenger over driften. Noe av bakgrunnen ligger i at bedriftene vurderer dette som ytelser de ansatte direkte eller indirekte har vært lovet gjennom tjenestepensjonsordningen inntil lov om foretakspensjon satte en stopper for det.
I forslaget til nytt kapittel 11 i folketrygdloven foreslås det i § 11-20 annen setning at ”…Økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt og som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp…”. Dette innebærer at økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt også vil bli samordnet.
Forslaget vil dermed forhindre den løsningen mange bedrifter i dag har gått inn på.
Dersom lov om foretakspensjon ikke endres i tråd med vårt forslag, ber vi om at andre setning i § 11-20 tas ut.
Avsluttende kommentarer
I forbindelse med reformeringen av folketrygden vil også reglene for utbetaling fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger sannsynligvis måtte endres.
FNH mener imidlertid at de endringene vi foreslår i lov om foretakspensjon snarest må gjennomføres i tråd med vårt forslag, og slik at færrest mulig personer blir skadelidende av det regelverket som ble innført med lov om foretakspensjon i 2001, og som ble ytterligere innstrammet med virkning fra 2008.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen
Sissel Rødevand
direktør, avdelingsleder
Illustrasjon av forskjellsbehandlingen mellom privat og offentlig ansatte som følge av eksisterende og foreslåtte regler for korttidsytelser fra folketrygden