Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO
Dato: 01.12.2008
  
Vår ref.:2008/00604  – FJA/AJH
Deres ref.: 08/1534-4 MRV

1. Innledning


Vi viser til departementets høringsnotat 01.09.2008 med forslag til ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Den nye forskriften skal erstatte forskrift 05.03.2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.

Uten at det er nevnt i høringsnotatet, legger vi til grunn at den nye forskriften søker å følge opp de negative erfaringene kommunene har høstet med forvaltningen av sine finansielle midler forbindelse med den såkalte Terra-saken. Kommunesektoren disponerer over store finansielle ressurser for drifts- og investeringsformål, og det er naturligvis meget om å gjøre at forvaltningen av disse skjer på fornuftig vis for at kommunene skal kunne gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere.

Vi kan ikke se at det legges opp til store og grunnleggende endringer i regelverket for finansforvaltningen. Vi legger merke til at forskriften og regelverket i større grad understreker behovet for at sentrale bestemmelser i kommuneloven blir fulgt opp – særlig bestemmelsen om at kommunene ikke skal påta seg vesentlig finansiell risiko.

Videre synes forslaget til ny forskrift å være mer komplett og klargjørende enn den gjeldende. Det er gitt utfyllende og meget informative merknader til de enkelte bestemmelsene, slik at forskrift og merknader sett i sin sammenheng gjerne kan brukes som en håndbok i hvordan man skal forvalte kommunale midler på en fornuftig måte.

Det er en viss svakhet med høringen at departementet ikke i større grad påpeker og forklarer forskjellene mellom gjeldende og den nye forskrift. På den måten ville det komme klarere fram hvilke svakheter som departementet ser med gjeldende forskrift, og hvordan man har tenkt å avbøte disse svakhetene med forslaget til nye regler.

Alt i alt mener vi at det foreslåtte regelverket vil utgjøre et godt rammeverk for kommunenes finansforvalting. Nå er det likevel ikke tilstrekkelig å gi gode regler. Det er kanskje ikke først og fremst mangelfulle regler som har forårsaket økonomiske problemer for flere kommuner i den siste tid, men mer en sviktende praktisering av disse.

Reglene må altså følges opp gjennom praktisk handling. For så vidt kan det set ut til at man har hatt dette aspektet for øyet ved utformingen av regelverket, jf. den større vektlegging av rapportering fra administrasjon til folkevalgte organer sammen med en klarere rolledeling mellom administrasjon og folkevalgte.

2. Hovedsynspunkter

Finansnæringens Hovedorganisasjon har disse hovedsynspunktene:

• det er positivt at kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning i større grad må bygge på egen kunnskap om finans. Det virker ansvarliggjørende og vil gjøre det lettere å få til et fruktbart samvirke mellom kommunene og leverandører av finansielle tjenester

• det er positivt at kravene til rapportering fra administrasjon til folkevalgte organer blir skjerpet. Det bidrar til å klargjøre rolledelingen mellom administrasjon og folkevalgte. Det vil bli lettere i tide å oppdage en uheldig utvikling og dermed kunne ta sine forholdsregler

• det er positivt at det nye regelverket enda sterkere enn gjeldende vektlegger risikovurdering og risikohåndtering. Regelverket understreker kommunelovens grunnleggende krav om at kommunene ikke må utsette seg for en vesentlig finansiell risiko.

• et godt regelverk må følges opp gjennom praktisk handling. Det må stadig arbeides med å bevisstgjøre administrasjon og folkevalgte organer i så måte.

Nedenfor går vi inn på noen konkrete forhold som vi har kommet over og som kan fortjene noen kommentarer.

3. Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 2 Reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

Denne bestemmelsen trekker et grunnleggende skille mellom forvaltning av kortsiktige og langsiktige midler, samtidig som den også eksplisitt nevner forvaltning av gjeldsporteføljen som en del av finansforvaltningen. Dette gjøres på en pedagogisk meget klargjørende måte. Det er de folkevalgte organene som skal gi regler for finansforvaltningen, og disse skal vedtas minst en gang i hver periode. Dette vurderes av FNH som meget positivt.

Til § 3 Rammer for reglementet


Det heter i utkastet til forskrift § 3 fjerde ledd at reglementet skal baseres på kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap. FNH støtter denne tilnærmingen. Det er gode grunner til å legge mer vekt på kommuneadministrasjonens egen kompetanse når kommunens finansstrategi skal vedtas i den enkelte kommune. Dette gjelder minst like mye selv om kommunene velger å utkontraktere hele eller deler av forvaltningen. Kompleksiteten og handlingsrommet i strategien må begrenses til den kompetanse som kommunen til enhver tid besitter.

Vi nærer en viss bekymring for at flere kommuneadministrasjoner kan ha en relativt svak finanskompetanse, og at kunnskapen ofte kan ligge hos kun én person. Leverandører av finansielle tjenester overfor kommunene vil med økte krav til kommunens egne kunnskaper kunne føle større trygghet for at administrasjonen har den kompetanse som følger av finansreglementet når man inngår forretninger og avtaler om finansielle tjenester inngås. Det er derfor naturlig for FNH å støtte forslaget på dette punkt.

Til § 6 Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget

Det følger av gjeldende forskrift at de folkevalgte organene skal påse at det utarbeides rapporteringsrutiner. Vi anser det likevel som et fremskritt at det nå foreslås mer eksplisitte regler direkte i forskriften om administrasjonens rapporteringsplikter overfor kommunestyret eller fylkestinget. Rapportering skal skje minst to ganger i løpet av året, samt at man skal lage en sluttrapport etter årets utgang for utviklingen i finansforvaltningen gjennom året og status ved utgangen av året.

Til § 7 Innholdet i rapporten


FNH ser det som positivt at forskriften stilles nærmere spesifikke krav til innholdet i rapportene skal rapporteres om.

Til § 8 Rutiner for vurdering av risiko


FNH ser det også som positivt at det klarere enn i gjeldende forskrift blir fastslått at det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Det er også positivt at de folkevalgte organene blir bevisstgjort sitt ansvar for å sikre at slike rutiner etableres og etterleves.

Det er grunnleggende viktig at man derigjennom sikrer seg at kommunene oppfyller lovkravet om ikke å eksponere seg for en vesentlig finansiell risiko. Dette er også åpenbart i seg selv et riktig krav å stille for kommuners finansforvaltning.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Stein Sjølie     Arne Johan Hovland
direktør          fagsjef