Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 21.05.2008  
Vår ref.:2008/00125  – FJA/AJH
Deres ref.: 07/3397 FM AG

Vi viser til departementets brev 12.02.2008 vedrørende Kredittilsynets rapport 02.01.2008 om bankers salg av sammensatte produkter, vedlagt rapporten: ”Undersøkelse av sammensatte produkter. Kredittilsynet 02.01.2008.” Departementet ber om eventuelle merknader til rapporten.

FNHs holdningsdokument av 19.02.08



Det er naturlig for oss først å vise til brev 19.02.2008 fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) til departementet vedrørende Kredittilsynets rundskriv nr. 4/2008 – sammensatte produkter. I dette brevet ga vi uttrykk for en del grunnleggende synspunkter på innholdet i rundskrivet. Rundskrivet kom som kjent i stand mye på grunnlag av den nevnte undersøkelsen fra tilsynets side. FNH ga i brevet til departementet uttrykk for at Kredittilsynet gikk for langt når det ble lagt til grunn at sammensatte produkter i liten grad bør anses som egnet eller hensiktsmessig for ikke-profesjonelle kunder. Det ble likevel fra FNHs side fremholdt at det ikke er innført noe forbud mot salg av sammensatte produkter til ikke-profesjonelle kunder, selv om pressemeldinger og uttalelser i mediene kunne gi inntrykk av et forbud. Næringen er innforstått med at det kan være problematisk å lånefinansiere slike plasseringer, og har endret praksis på dette området. For øvrig stiller næringen seg positiv til at det stilles strenge krav til informasjonsplikter ved salg og markedsføring av sammensatte produkter, og hilser velkommen at man aktivt tar i bruk det nye regelverket i tilknytning til investeringsrådgivning i verdipapirhandelloven (MiFID). Det tjener både kundens og næringens interesser.

Merknader til selve rapporten

Vi har enkelte merknader til selve rapporten – en rapport som er basert på en spørreundersøkelse blant 15 banker om forhold knyttet til sammensatte produkter. Når man skal studere avkastningstall for sammensatte produkter, er det helt vesentlig å skille mellom lånefinansierte og egenkapitalfinansierte plasseringer i sammensatte produkter. De klagene som banker og Bankklagenemnda har mottatt, gjelder i det alt vesentlige lånefinansierte produkter. Det har i liten grad vært misforståelser og reklamasjoner i forbindelse med egenkapitalinvesteringer i produktene. Dette skillet og konsekvensene for avkastning og risiko blir for så vidt bekreftet gjennom tilsynets undersøkelse og rapport.

Tall over historisk avkastning fra en av våre medlemsbedrifter tegner et mer nyansert bilde av avkastnings- og risikoforhold enn det som fremkommer av tilsynets undersøkelse. Tilsynet har i sin rapport valgt å legge en 10-årsperiode, fra 1997 – 2007 til grunn for sin undersøkelse. Ved å legge en så pass lang periode til grunn, som omfatter både oppgangs- og nedgangsperioder, vil man ikke få frem at disse produktenes avkastningsprofil, sammenlignet med realistiske alternativer som banksparing og plassering i aksjefond, er forskjellig alt etter om verdipapirmarkedene går opp eller ned. Det viser seg at historiske avkastningstall er sensitive for valg av start- og sluttidspunkt for målingene. Det nevnte tallmaterialet indikerer at i oppgangstider ligger avkastningen over bankrenten, men under aksjemarkedets avkastning, mens i nedgangstider vil avkastningen ligge over aksjemarkedets avkastning, men under bankrenten.

Også utenlandske undersøkelser bekrefter dette bildet. For ordens skyld presiserer vi at disse observasjonene har størst relevans for produkter som, på en eller annen måte, har aksjer som underliggende. Strukturerte produkter med valuta, råvarer etc. som underliggende, bærer mer preg av å være rene veddemål der tilfeldigheter avgjør utfallet.

Tallene gir støtte for at disse produktene passer for investorer som ønsker en risiko som er en mellomting mellom bankkonto og aksjefond. Forventet avkastning ligger gjennomgående mellom risikofri rente og forventet avkastning for det underliggende markedet. Sammensatte produkter har en risiko- og avkastningsprofil som ikke nødvendigvis er vanskeligere å forstå enn mange ikke-kompliserte produkter. Vi kan heller ikke se at kostnadene, herunder såkalte ”skjulte” kostnader er høyere enn for andre sammenlignbare sparealternativer.

Oppsummering



Tallene bekrefter på mange måter de egenskapene ved produktene som de etter ”teorien” også skal ha. Tallene gir også støtte for vår oppfatning at slike produkter fremdeles bør kunne ha livets rett i et finansmarked med et vidt produktspekter - produkter som skal dekke høyst ulike investeringsbehov ut fra sammenhengen mellom avkastning og ønsket risiko.
På denne bakgrunn vil vi igjen understreke behovet for å ha og utvikle et regelverk for finansmarkedene som ikke stenger for utviklingen av nye produkter.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Stein Sjølie                       Arne Johan Hovland
direktør                           fagsjef