Fiskeri- og kystdepartementet
Postboks 8118 Dep
0030 OSLO
Oslo, 21. desember 2006
Deres ref: 200600201- /MAB
Vår ref:
Spbf: 200600125 SLL/-
FNH: 2006/00670/RF
Vi viser til departementets høringsutsendelse 16.11.2006.
Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) slutter fullt opp om målsettingen bak de nye reglene: Å forhindre forurensning fra blåskjellanlegg som ikke er i drift.
Sikkerhetens størrelse må selvsagt være tilstrekkelig til å dekke sannsynlige oppryddings-kostnader.
Samtidig må den ikke være større enn strengt nødvendig. Det siste har to sider. Den ene er at kostnaden ved sikkerhetsstillelse vil være tyngende for den enkelte nærings-utøver. Den andre er at næringsutøveren kan få problemer med overhodet å få sin bank til å stille slik garanti dersom garantibeløpet er for høyt, ut fra utøverens økonomi og mulighet for å stille sikkerhet for regressansvaret. - Vi går ikke nærmere inn på spørsmålet, som i hovedsak må avklares mellom departementet og næringsorganisasjonene for akvakultur.
Depositumsalternativet vil være aktuelt bare for de mest kapitalsterke næringsutøverne. Vi antar at det i praksis vil være bankgaranti som benyttes.
Nederst på s 3 i høringsbrevet skriver departementet: ”For at bankgarantien skal anses som tilstrekkelig sikkerhetsstillelse må den ikke kunne sies opp av banken”. Lest isolert fra det følgende av høringsbrevet kan denne setningen forstås slik at banken over hodet ikke skal kunne si opp garantien så lenge blåskjellanlegget er i drift og det kan være aktuelt å trekke på garantien, det vil si en uoppsigelig garanti på 20 eller 50 års løpetid eller enda lenger. Et slikt krav vil i praksis medføre at ingen banker vil stille slike garantier: De vil måtte kreve fullgod sikkerhet for regresskravet, og hva som vil være fullgod sikkerhet om f eks 50 år er svært usikkert.
Vi legger derfor til grunn den forståelsen av den foreslåtte ordningen som framgår av departementets kommentarer på s 4 pkt E i høringsbrevet. Vi har ingen innvendinger mot at
garantien skal være uoppsigelig fra bankens side i minst ett år. I dette ligger derved at garantiutstedende bank, ved årlig gjennomgang av engasjementet, må kunne si opp garantien fra neste årsforfall dersom kundens økonomiske situasjon er så svak at dette er påkrevet.
Vi finner det ikke hensiktsmessig med årlig innsendelse av bankgaranti – rutinen må være at bankgarantien løper inntil videre, men at banken har adgang til årlig å gå til oppsigelse av garantien overfor myndighetene.
Både for depositumsalternativet og garantialternativet må det utarbeides mønsteravtaler, i samarbeid mellom myndighetene og banknæringens organisasjoner. Vi tar gjerne et samarbeid med departementet her, som antydet i høringsnotatet. Sparebankforeningen og
FNH har allerede et langvarig og institusjonalisert samarbeid om utarbeidelse av mønster-avtaler mot kunder og garantierklæringer overfor offentlige myndigheter.
Vi slutter oss fullt ut til departementets forslag om at i overføringstilfeller skal det skje en etterkontroll med hensyn til at erververen stiller ny nødvendig garanti. Vi frarår alternativet med tinglysingssperre.
Med vennlig hilsen
For SPAREBANKFORENINGEN for FINANSNÆRINGENS
I NORGE HOVEDORGANISASJON
Sven L'Abée-Lund Rune Fjørtoft
Ass. direktør Fagsjef