Finansdepartementet
Skattelovavdelingen
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Dato: 23.06.2006
Vår ref: 2006/00188 – FJA/HH
Deres ref: 5/351 SA HRU
Det vises til Finansdepartementets brev av 15.03.06 hvor det bes om merknader til Rederiskatteutvalgets forslag til endringer i beskatningen av norske rederier. Vi viser også til telefonsamtale med departementet 13.06.06 der Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) fikk forlenget fristen for å avgi høringsuttalelse til 23.06.06.
1. Forslag til endringer rederibeskatningen
1.1 Utvalgets forslag
Hovedinnholdet i utvalgets flertallsforslag er at de særlige skatteordningene knyttet til rederinæringen avvikles. Dette innebærer at skipseiende selskaper skal beskattes ordinært, på samme måte som annen næringsvirksomhet. Videre foreslår flertallet å avvikle refusjonsordningen, nettolønnsordningen og sjømannsfradraget.
Et mindretall støtter ikke flertallets konklusjoner, og vil erstatte dagens rederiskatteordning med en tonnasjeskatteordning etter mønster av de fleste rederiskatteordningene i EU-landene.
1.2 FNHs merknader
FNH har ved en rekke anledninger understreket viktigheten av at beskatningen av næringsvirksomhet må ta utgangspunkt i prinsippet om skattemessig likebehandling av ulike næringer, investeringer og spareformer. Det er vist til at slik nøytralitet er viktig for at ressursene skal brukes der de gir høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning. Vi mener følgelig at dersom prinsippet om skattemessig nøytralitet skal fravikes bør det foreligge særlige grunner. Slike grunner kan enten være forankret i samfunnsøkonomiske hensyn eller være mer politiske.
FNH vil i lys av ovennevnte gi støtte på et faglig og prinsipielt grunnlag til utvalgsflertallets analyse og vurderinger. Ut fra en samlet vurdering støtter vi imidlertid mindretallets syn om å innføre en rederiskatteordning på linje med øvrige europeiske land.
I den senere tid har flere europeiske land innført særskilte skatteregler for rederiselskaper. EU-kommisjonen har publisert egne retningslinjer for anvendelse av statsstøtteregler for sjøtransportsektoren. Av retningslinjene fremgår det at land utenfor EU tiltrekker seg skip og skipseide selskaper gjennom gunstige skattemessige ordninger. Det understrekes at det ikke finnes effektivt internasjonalt regelverk for å bremse slik skattekonkurranse mellom EU og tredjeland. Derfor anses det som den beste fremgangsmåten å bedre konkurranseevnen til EU-registrerte skip i forhold til skip under bekvemmelighetsflagg, det vil si delta i skattekonkurransen mot tredjeland. Imidlertid fremgår det at støtteordninger i et EU-land rettet mot næringen ikke må gå på bekostning av økonomien i andre EU-land, og ikke må påvirke konkurransen mellom disse landene. Retningslinjene forsøker altså på denne måten å begrense skattekonkurransen innad i EU. Det foreligger etter det utvalget kjenner til ikke planer om å avvikle EUs praksis vedrørende statsstøtte for sjøtransportsektoren.
Vi viser her til grønnboken som EU-kommisjonen nylig har presentert hvor det foreslås en helhetlig og aktiv næringspolitikk for den maritime sektor innen EU. Maritim sektor trekkes frem som et satsingsområde for ny økonomisk vekst. Den offentlige støtten til sjøtransportsektoren skal i henhold til forslaget videreføres.
Som følge av skipsfartspolitikken i EU og en del andre land, må det anses som sannsynlig at en overgang til ordinær beskatning av rederivirksomhet i Norge vil føre til at norske rederier vil flytte virksomheten til utlandet. Konsekvensene av flertallets forslag kan følgelig være at vi ser slutten i Norge for en næring som har en flere hundreårig tradisjon med sterk og bred forankring i hele det norske samfunnet. En nedbygging av norsk sjøfartsvirksomhet vil i tillegg kunne få negative virkninger også for enkelte andre maritime næringer.
Mindretallet viser til at statsstøtte til rederivirksomhet i form av lav skatt er et globalt problem som må løses gjennom globale tiltak. FNH er enig i denne vurderingen. Vi mener at Norge bør arbeide aktivt – særlig i forhold til EU – for at det innføres visse minstestandarder for beskatning av rederivirksomhet på global basis. Norge – og EU – har best mulighet for å påvirke utviklingen i en gunstig retning på global basis dersom vi forblir skipsfartsnasjoner av en viss størrelse. Dette kan tale for at Norge bør stå felles sak med EU og innføre et tilsvarende skatteregime for skipsfarten som det man har i EU. Uansett ser FNH det som viktig å avgrense skatteregimet for skipsfarten klart mot andre næringer og virksomheter.
2. Forslag til endringer i NOKUS-reglene
2.1 Utvalgets forslag
Utvalgets flertall foreslår endringer i NOKUS-reglene, som anvendes overfor eiere av norskontrollerte selskaper mv. i lavskatteland. Hensikten er å gjøre reglene til et mer effektivt virkemiddel mot skattetilpasninger i form av kapitalflukt til lavskatteregimer. Endringene vil innebære at kravet til norsk eierskap eller norsk kontroll av selskapet reduseres, og at eiere av selskaper og innretninger som omfattes av en skatteavtale skal kunne NOKUS-beskattes også der selskapets eller innretningens inntekter ikke er av hovedsakelig passiv karakter. Flertallet mener også at det bør vurderes å senke kravet til skattenivå i utlandet, som etter gjeldende regler er satt til to tredjedeler av skattenivået i Norge. Etter flertallets oppfatning er det videre grunn til å vurdere om reglene også skal gjelde for eiere av selskaper og innretninger som er hjemmehørende i Norge.
Mindretallet mener at en generell utvidelse av anvendelsesområdet for NOKUS-reglene ligger utenfor utvalgets mandat, og gir derfor bare noen korte kommentarer til dette forslaget.
2.2 FNHs merknader
Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert kapitalflukt til selskaper i land med ingen eller lav beskatning. FNH finner grunn til å påpeke at en slik generell utvidelse av anvendelsesområdet for reglene om NOKUS-beskatning som flertallet i utvalget foreslår vil føre til at norsk næringsvirksomhet etablert i lavskatteland, vil bli NOKUS-beskattet selv om lokaliseringen ikke er skattemotivert. Dersom flertallets forslag skulle bli tatt til følge, vil følgelig NOKUS-reglene gis en langt videre anvendelse enn det formålet med reglene tilsier. Etter forslaget vil det ikke lenger primært tas sikte på å ramme skattemotiverte investeringer i utlandet, men investeringer i lavskatteland generelt. Forslaget vil således medføre en vesentlig innstramming av beskatningen av norske investeringer i lavskatteregimer, ved at man innfører beskatningsregler som i prinsippet skal gi lik beskatning av investeringer foretatt i Norge og i utlandet, det vil si kapitaleksportnøytralitet.
FNH vurderer en slik skjerpelse av de skattemessige rammebetingelsene for norske investeringer i lavskatteland som uheldig, da dette vil skape meget vanskelige konkurransevilkår for norske selskaper i disse landene. Det vises til at landets bedrifter, enten de er eid av innlendinger eller av eiere fra andre land enn Norge, vil få en skattemessig fordel sammenlignet med norskeide bedrifter. Konsekvensen vil i stor utstrekning bli at norske selskaper vil trekke seg ut av disse markedene eller at norske morselskaper vil flytte til utlandet. Slik vi ser det er det lite sannsynlig at de berørte selskaper vil investere mer i Norge.
Vi finner også grunn til å stille spørsmål ved om en slik omlegging av NOKUS-reglene som utvalgsflertallet foreslår er forenlig med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og inngåtte skatteavtaler.
FNH vil på denne bakgrunn fraråde at forslaget gjennomføres.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Arne Skauge
Adm. direktør
Herborg Horvei
Kontorsjef