VPS ASA
Postboks 4
0051 Oslo
 
Deres ref.      Deres brev      Vår ref.                                    Dato
12.02.2009                          Spbf: 200000030                    26.02.2009   
                                            FNH: 2005/00137  

Vi viser til høringsbrev av 12.02.09 fra VPS med forslag til endringer i regelverket for VPO NOK, med vedlagt forslag/utkast til regelverkets del C, Oppgjørsavtale, Likviditetsavtale og Likviditetserklæring. Sparebankforeningen og FNH avgir med dette felles høringssvar.

VPS presenterer mange forslag til endringer, og berører problem¬stillinger som vi burde hatt anledning til å diskutere grundig med våre medlemmer.

Nødvendige endringer i pengesiden av VPO NOK er bundet av tidsfrister som Norges Banks har satt for idriftsetting av sitt nye oppgjørssystem. Tidligere drøftelser mellom VPS og banksiden har vist at det er samstemmighet om grunntrekkene for ny gjennomføring av pengesiden i VPO NOK, herunder også innretningen av bankers likviditetserklæringer.

Vi forstod det slik at de endringer i regelverket som i denne omgang er aktuelle direkte og utelukkende skulle relatere seg til nødvendige endringer som følge av ny innretning av pengesiden og endring av rollene i det såkalte ”garantiregimet”. Dette har også ligget til grunn for at vi har kunnet akseptere den korte høringsfristen som VPS har satt, begrunnet med behovet for å få regelverket på plass innen oppstart av sentralbankens nye oppgjørssystem. 

Vi er derfor overrasket over at VPS likevel foreslår endringer som går til dels betydelig utover det som er nødvendig for ny innretning av pengedelen av VPO NOK. Vi kan vanskelig se for oss at VPS faktisk har ment at den knappe høringsfristen (to uker inklusive vinterferieuke) skulle kunne gi grunnlag for en forsvarlig organisasjonsmessig behandling av spørsmål som ligger utenfor innretningen av pengedelen av VPO NOK.

Disse utenforliggende forhold inneholder også forslag til regler på områder som man vet det er grunnleggende ulike syn på, og som har store konsekvenser for virksomheten og ansvaret for deltagerne.

Sett fra FNH og Sparebankforeningen sin side betyr dette at VPS på grunnlag av denne høringen begrenser endringene til de som nå er absolutt nødvendige for ny innretning av pengedelen av VPO NOK. Det kan ikke aksepteres at det i denne omgang legges opp til endringer utover dette. Andre endringer må gjøres til gjenstand for drøfting med berørte parter og en senere høringsprosess med normale tidsfrister.      

I det følgende vil vi først gi generelle kommentarer til høringsforslaget, og spesielt til fire områder der vi klart ser behov for endringer. Deretter tar vi for oss de punkter som VPS i høringsbrevet spesielt ber om kommentarer til, for til slutt å gi en del kommentarer til enkeltbestemmelser i forslagene til regelverk og avtaler.

Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler

FNH og Sparebankforeningen støtter hovedtrekkene i den innretning som det nå legges opp til for avregning og oppgjør av pengesiden av VPO NOK. Løsningen innebærer etter vårt syn en bedre og prinsipielt sett riktigere innretning av det tidligere ”garantiregimet”, som nå erstattes med forpliktelser for bank overfor verdipapirforetak og VPS til å stille likviditet til rådighet for deltakerens pengeforpliktelser. Videre finner vi løsningen mer oversiktlig, med klarere roller for de enkelte deltakere i forbindelse med pengeoppgjøret i Norges Bank.

Vi ønsker imidlertid å rette oppmerksomheten mot fire områder der VPS må foreta endringer i forhold til foreliggende forslag. Dette gjelder:

1. Innretning av avtale- og regelverket i forhold til den anledning betalingssystemloven gir til å inngå avtaler om avregning og oppgjør med rettsvern i insolvenssituasjon
2. Håndtering av situasjon der oppgjørsbank settes under offentlig administrasjon
3. Kriterier for oppsigelse av deltaker, eventuelt suspensjon
4. Endringer i oppgjørsagentenes rolle/ansvar
 
Ad. 1. Innretning av avtale- og regelverket i forhold til den anledning betalings¬systemloven gir til å inngå avtaler om avregning og oppgjør med rettsvern i insolvenssituasjon

Pkt 2 og pkt 8.12 i utkastet viser til betalingssystemloven, og den anledning deltakerne i VPO NOK har til å basere seg på en avregnings- og oppgjørsavtale som ”kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet”. Vi er enige i at det er hensiktsmessig at deltakerne i VPO NOK, i regi av VPS, gjør bruk av denne muligheten.

Slik vi ser det må følgende kriterier være oppfylt for at en avregning skal kunne ha rettsvern i konkurs:

• Verdipapiroppgjørssystemet må ha særskilt tillatelse av Kredittilsynet, jf bsl § 4-1.

Vi legger til grunn at VPS har slik særskilt tillatelse.

• Deltakerne i systemet skal ha avtalt tidspunktet for når et oppdrag skal anses mottatt av systemet og for når retten til å tilbakekalle transaksjoner er bortfalt, jf bsl 4-2.

Vi kan ikke se at det i utkastet eksplisitt er fastsatt når transaksjoner er å anse som mottatt av systemet, mens bortfall av retten til å tilbakekalle transaksjoner antas å være tidspunktet for oppstart av Oppgjørsprosessen. Etter vårt syn bør reglene klart skille mellom de bestemmelser som er knyttet til klargjøring av transaksjoner og bestemmelser som er knyttet til sentrale skjæringstidspunkter etter bsl § 4-2.

• Norges Bank skal gi melding til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for systemer som omfattes av de særlige rettsvern etter bsl kapittel 4, jf bsl § 4-5 annet ledd.

Vi tolker den aktuelle bestemmelse slik at Norges Bank også skal sende inn slik melding for verdipapiroppgjørssystemer. Vi legger til grunn at Norges Bank har sendt slik melding.

Vi er i tvil om formuleringene i forslaget gir deltakerne et tilstrekkelig ”klart og gjennom¬siktlig legalt rammeverk” (jf. CPSS-IOSCO Anbefaling nr. 1). Vi tenker her spesielt på at det også bør komme klart frem om det er regelverket (Del C) eller ”Oppgjørsavtalen” som faktisk utgjør ”avregnings- og oppgjørsavtalen”. Det sentrale i en avtale om avregning og oppgjør som skal kunne gjøres gjeldene i konkurs er at en i avtalen har klart definert når oppdraget er mottatt og når retten til å tilbakekalle er opphørt. For et konkursbo vil det være naturlig å stille følgende spørsmål:

• Er avtalen omfattet av rettsvern? Svaret på dette er om VPO NOK har særskilt tillatelse fra Kredittilsynet og at Norges Bank har meldt VPO NOK til ESA.
• Hvilke forpliktelser er det boet må forholde seg til? Svaret på dette gir seg ut fra hvordan systemet har behandlet transaksjoner som er mottatt av systemet og når retten til tilbakekall er bortfalt. Med mindre disse to tidspunkter er klart definert vil et konkursbo kunne reise innsigelser. Vi ser at ”oppstart oppgjøret” vil være et sentralt referanse¬tidspunkt. Etter definisjonslisten benyttes imidlertid ”Oppgjør” både om endelig overføring av eierrettigheter/penger og om hele prosessen som leder frem til oppgjøret, som begynner med dekningskontrollen på rettighetssiden. En slik uklarhet er etter vårt syn uheldig. Vi foreslår at tidspunkt for ”oppstart oppgjør”, for eksempel ved å beskrive oppgjørssyklusen og å definere ”tidspunkt for start av Oppgjørssyklus” eksplisitt tas inn i regelverket. 

Ad. 2. Håndtering av situasjon der Oppgjørsbank/Likviditetsbank settes under offentlig administrasjon

Slik vi forstår forslaget til regler for håndtering av insolvenssituasjon skal oppgjøret som hovedregel gjennomføres, basert på den Avregnings- og oppgjørsavtale som gjelder for systemet, og som har rettsvern i insolvenssituasjon. Unntaket er knyttet til situasjon med insolvensbehandling hos Likviditets¬bank eller Deltaker som er Oppgjørsbank, der Norges Bank fra tilfelle til tilfelle kan bestemme om oppgjøret skal gjennomføres eller ikke.

Vi kan ikke se annet enn at et slikt opplegg vil bety at en legger opp til uklare og uforutsig¬bare regler for gjennomføring av oppgjøret i slike situasjoner, noe som også vil være i strid med internasjonale anbefalinger (jf. CPSS-IOSCO Anbefaling nr. 1). Etter vår oppfatning må handlingsmønsteret ved offentlig administrasjon være avklart på forhånd. I dagens situasjon kan vi vanskelig se annet enn at handlingen vil måtte bestå i rekalkulering i tråd med andre del av fjerde avsnitt i forlagets punkt 8.12.  

Spørsmålet bør kunne tas opp til ny vurdering i forbindelse med behandlingen av anbefalinger fra pågående utredning knyttet til langsiktige endringstiltak for VPO NOK.

Ad. 3. Kriterier for oppsigelse av deltaker, eventuelt suspensjon

Deltakelse i VPO NOK er for mange institusjoner virksomhetskritisk, det må stilles strenge krav til VPS om at systemet er basert på åpen tilgang på basis av objektive kriterier. Dette følger også av internasjonale anbefalinger (Jf. CPSS-IOSCO Anbefaling nr. 14).

Kriteriene for (individuell) oppsigelse fra VPS sin side fremgår ikke av utkastet til regelverk eller avtaler, og vi savner også regler for eventuell midlertidig oppsigelse / suspensjon. Betingelsene for suspensjon og oppsigelse må være klare, og det må av hensyn til mulige ringvirkninger i det finansielle system, også være klart definert hvor ”umiddelbart” en eventuell suspensjon eller oppsigelse kan iverksettes.

Ad. 4. Endringer i oppgjørsagentenes rolle/ansvar

Vår oppfatning av gjeldende VPO-regelverk er at ”Oppgjørsagentene” ikke er ansvarlig for levering av verdipapirer på vegne at et fjernmedlem eller en forvalterkunde. Vi er kjent med at VPS ønsker å legge til grunn en annen fortolkning av bestemmelsene, og at det derfor er igangsatt ett samarbeid for finne en løsning, herunder mulige tekniske endringer i VPS/VPO som muliggjør en kontroll over oppgjørsagentens eksponering (f.eks i form av en "cap"). En slik teknisk løsning kan gi grunnlag for å komme til enighet om oppgjørsagentenes ansvar.

Etter det vi har fått opplyst, har dette samarbeidet videre resultert i at det kan se ut som det foreligger en enighet i forhold til håndtering av fjernmedlemmer (som dog ikke er formelt vedtatt), om at disse kan bli direkte medlemmer i VPO NOK og benytte oppgjørs¬agenten som leverandør av oppgjørstjenestene inn i VPO NOK. Derimot synes det ikke å foreligge en skisse til løsning eller enighet verken om hva som utgjør forvaltertransaksjoner som omfattes av VPO NOK eller den konkrete løsningen for disse.

Forutsatt at løsningene som har vært diskutert i dette samarbeidet om at fjernmedlemmer skal bli direkte deltakere, vil reguleringen i utkast til VPO NOK innebære at oppgjørsagenten i så fall vil bli ansvarlig for alle andre som ikke kan være direkte deltakere, bl.a. samtlige forvalter¬-transaksjoner. Forvaltertransaksjonene er meget viktige ettersom de ofte omfatter store verdier, og noen ganger med levering "free of payment" etc. Ettersom bankenes kunder kan være både fjernmedlem på Oslo Børs, men også foreta omfattende forvaltertransaksjoner som har en nær innbyrdes sammenheng, er det umulig å fastslå eller enes om et endret VPO NOK regelverk på disse punktene på det nåværende tidspunkt.

Vi finner det på denne bakgrunn helt uakseptabelt at VPS nå foreslår å innta et punkt med et innhold som det er sterk uenighet om i markedet, og det sågar før ovennevnte samarbeid er sluttført. Etter vårt syn ligger også disse forhold klart utenfor de hastetilpasninger som er nødvendig før Norges Banks oppgjørssystem settes i drift.

Punkter som VPS spesielt ber om merknader til

Pkt. 8.2 i utkastet til regler

I høringsbrevet bes det om merknader til avtaleutkastet pkt. 8.2, 2. ledd, om krav til innmelding av transaksjoner senest på dag etter handelsdag for Betalingsagenter som opptrer på vegne av investor. Som påpekt i høringsbrevet har deltakere i VPO NOK anført at en slik bestemmelse vil være vanskelig å etterleve. Slik vi forstår det, gjelder dette spesielt for banker som har inngått avtaler om å utføre forvaltertjenester for utenlandske kunder.

Vi har i utgangspunktet forståelse for at VPS søker å innrette VPO NOK slik at inter¬na¬sjonale anbefalinger oppfylles, og i denne sammenheng CPSS-IOSCO anbefaling nr. 2, som skal bidra til rutiner hos oppgjørsdeltakerne som gjør deltakernes posisjoner i avregninger kjent i god tid før oppgjøret skal gjennomføres. Vi kan således akseptere at innmeldingsplikten for børstransaksjoner er på handelsdag (T+0).

For OTC handler, dvs. handler gjort mellom verdipapirforetak utenfor børs, kan vi imidlertid ikke akseptere samme frist. Disse handlene vil bli instruert fra verdirapirforetaket til Oppgjørsagenten/Betalingsagenten. Oppgjørsagenten/Betalingsagent vil ikke kjenne til transaksjonen før instruksjonen kommer fra verdipapirforetaket - i motsetning til en børshandel som er tilgjengelig for Oppgjørsagenten via Oslo Børs.
 
For transaksjoner hvor Betalingsagent er involvert kan det heller ikke aksepteres et krav om å melde transaksjonen inn senest innen T+1. Sett i sammenheng med pkt 8.5 blir det helt urimelig at Betalingsagenten skal måtte legge ut en transaksjon, med risiko for at det ikke er dekning for den, for så å bli ansvarlig for leveringen av de finansielle instrumentene (pkt 8.5) etter oppgjørsdag, og deretter straffet prismessig av VPS fordi transaksjonen blir forskjøvet.
 
Det må også være mulig for en Betalingsagent av bankfaglige årsaker å holde igjen instruksjoner så lenge det fulle ansvar for oppfyllelse av både penger og papirer innehas av Betalings¬agenten. Om kunde er insolvent eller bevist driver short-salg er eksempler på tilfeller der transaksjoner må kunne holdes igjen.

Vi er videre i tvil om oppfyllelse av CPSS-IOSCO-anbefalingen krever skriftlige krav i regel-verket, siden det er god markedspraksis som er målet. Vi kan uansett ikke se at det skulle være nødvendig å gjennomføre denne endringen i tilknytning til at Norges Bank setter i drift sitt nye oppgjørs¬system 17. april i år. VPS må derfor, i denne omgang, ta denne bestemmelsen ut av regel¬verket, for deretter å gå i dialog med de deltakerne som vil ha problemer med å følge et slikt krav.

Uavhengig av resultat av slike drøftelser vil det da være mulig å gi disse deltakerne bedre tid til tilpasning til nye krav til VPO NOK på området, noe som er helt nødvendig med tanke også på behov for å gjennomføre nødvendige endringer i de avtaler som forvalter¬bankene har inngått med sine kunder.

Vi vil også vise til at utenlandske kunder står for en betydelig del av den omsetning som gjøres opp gjennom VPO NOK, og at det derfor vil være naturlig å legge vekt også på deres behov, blant annet når det gjelder nødvendig omstilling i rutiner etc., ved endringer i regelverket for VPO NOK. 

Punkt 13 i utkastet til regler

Gitt vårt synspunkt til utkastet til pkt. 8.2, er det klart at VPS ikke, som foreslått i pkt. 13, kan ilegge Deltaker gebyr ved overtredelse av plikten etter punkt 8.2, annet ledd, 2. punktum.

For aktørene i verdipapirmarkedet vil det naturligvis være en fordel å oppnå en så høy oppgjørs¬¬grad som mulig. Det er imidlertid disse aktørene, og ikke i første rekke VPS, som rammes av at handler ikke går til oppgjør. FNH og Sparebankforeningen mener derfor at det ikke er naturlig at VPS er den part som setter premisser for et gebyrregime. Sammenblanding av rollen for å ivareta markedsdisiplin og rollen som selvstendig forretningsorientert aksjeselskap er etter vårt syn heller ikke heldig.

VPS foreslår å kunne avkreve en skriftlig redegjørelse fra den deltager som ilegges gebyret. Det er da vanlig at det er den part som ilegger gebyr som forklarer hvorfor gebyret er ilagt. 

Vi ser det som positivt at VPS etter forslaget tenker seg at eventuelle gebyrer fastsettes etter konsultasjon med bransjeorganisasjonene. Likevel vil vi be om at VPS i denne omgang tar ut bestemmelsene om gebyrer ved brudd på bestemmelsene i punkt 8.2 generelt. Det prinsipielle spørsmålet om sanksjoner knyttet til brudd på denne type bestemmelser, må gjøres til gjenstand for en grundig diskusjon med oppgjørsdeltakerne og sendes på høring med normal høringsfrist. Endringen kan ikke anses å være nødvendig med tanke på idriftsettingen av Norges Banks nye oppgjørssystem.

Forlagets punkt 13 (og punkt 12) inneholder forslag til bestemmelser som gir VPS anledning til å informere Kredittilsynet, Oslo Børs og Norges Bank om aktører som ikke overholder regelverkets bestemmelser. Slike ”ris bak speilet”-bestemmelser synes vi ikke hører hjemme i en avtale mellom private aktører, og uansett ikke som ”sanksjon”. 

Pkt 2.8 i høringsbrevet

Vi ser at det kan være hensiktsmessig for VPS at VPS uten formell høring foretar en oppdatering av henvisningene i VPO NOK Regelverket til oppdaterte Forretningsvilkår. Likevel så er disse oppdaterte Forretningsvilkår ikke endelig godkjent. Etter vårt syn kan det innebære en risiko at en i regelverket for VPO NOK, og da spesielt de bestemmelser som er relevante for at avtalen om avregning og oppgjør skal stå seg i konkurs, henviser til forretningsvilkår som ikke er godkjent.

Kommentarer til enkeltpunkter i regelverk og avtaler

Regelverk for det sentrale VPO – Del C

Pkt.1

Her forklares (kort) hva VPO NOK er. Da bør en i avtalen for øvrig også benytte betegnelsen VPO NOK (og ikke bare VPO).

VPS bør vurdere om 2. ledd 1. punktum bør presiseres med tanke på at DvP tilbys mellom Deltakerne ved deres Oppgjørsbanker, for eksempel ved følgene (re)formulering:

”I de tilfeller er Oppdrag om overførsel skal skje mot betaling tilbyr VPO NOK DvP (Delivery vs. Payment) mellom Deltakerne ved deres Oppgjørsbanker/Likviditets¬banker, dvs. at et oppdrag om Overføring av Finansielle instrumenter bare gjennom¬føres dersom det skjer en Overføring av norske kroner i pengeoppgjøret i Norges Bank mellom Oppgjørsbankenes/Likviditetsbankenes de VPO –LOM-konti som inngår i Oppgjøret.”

Vi ber om at punkt 1 utvides med en kort omtale av de overordnede rollene til de viktigste aktørene i VPO NOK. En slik beskrivelse er etter vårt syn viktig for forståelsen av regelverket og de enkelte deltagerskategoriers rettigheter og plikter.

Pkt. 2

Vi synes ikke forslaget til regelverk gir klarhet i hvilke deler av regelverket (funksjoner i VPO NOK) som faktisk skal inngå i avregnings- og oppgjørsavtalen. Vi foreslår derfor at VPS erstatter annet ledd med en beskrivelse som tar hensyn til våre kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler”.

Pkt. 3

Rekkefølgen i listen med definisjonslisten bør utformes alfabetisk.

Vedr. Avregning

Definisjonen av Avregning kan oppfattes til bare å omfatte pengedelen. De finansielle instrumentene bør også beskrives, jf. definisjon om matching, definisjonen fra eksisterende regelverk samt beskrivelsen i pkt 8.1.

Vedr. Grunnlikviditet

Formuleringen kan misforstås slik at Likviditetsbank er forpliktet til å avsette summen av sine Grunnlikviditetsforpliktelser på sin VPO LOM. Vi foreslår følgende alternative formulering:

”Med Grunnlikviditet menes det maksimale pengebeløp som en Likviditetsbank forplikter seg til daglig (og i en fire dagers periode etter oppsigelse av Likviditets-erklæring) til å stille tilgjengelig for oppgjør av Deltakers oppdrag i VPO NOK.”

Vi forstår at forslaget om en firedagersperiode er knyttet til dagens regime med Bunngaranti, og kan akseptere at denne perioden videreføres inntil videre. Vi forutsetter imidlertid at spørs-målet om varigheten på forpliktelsen gjøres til gjenstand for ny vurdering når regel- og avtale-verket igjen skal vurderes, jf. blant annet utredning knyttet til langsiktige forbedringstiltak.   

Vedr. Deltaker

Vi finner å måtte stille spørsmål ved definisjonen av ”deltaker” både i bokstav b og c. Spesielt synes bruken og forklaringen av begrepene oppgjørsagent, betalingsagent og oppgjørs¬operatør å være fremmed og/eller misvisende for de som faktisk representerer disse typer virksomheter.

Videre vises til at det bankene nå oppfatter som ”oppgjørsagent” foreslås omtalt som ”oppgjørsoperatør”. Uansett reflekterer utkastet til definisjoner ikke det komplekse bildet som oppgjørs- og betalingsagentrollene rommer. Ettersom definisjonene er av stor betydning for ansvar for levering av verdipapirer og innmelding av handler, jf. utkastets pkt. 6.2, 8.2 og 8.5, må bestemmelsene/definisjonene endres. Vi viser også til våre kommentarer til forlaget til punkt 1 om en beskrivelse av roller.

Vedr. Foreløpig beregning

Det vises til ”Tilgjengelig likviditet”, som også bør defineres i listen. Jf. også våre kommentarer til pkt. 8.3, 2. og 3. ledd.

 
Vedr. Likviditetserklæring

Jf. vår kommentar til ”firedagersperioden” vedr. Grunnlikviditet.

Videre legger VPS i sitt forslag opp til at definisjonen skal favne over to separate forhold. Det ene er at Likviditetsbanken avgir en erklæring om å innestå for likviditet for rettidig oppgjør av en deltageres posisjon i Avregningen. Det andre er hvor Likviditetsbanken vil gjøre opp sin posisjon, dvs. summen av egen posisjon og posisjoner til deltagere den har avgitt Likviditetserklæring for. I VPS’ forslag synes disse to forhold å være blandet sammen. Vi ber VPS vurdere følgende forslag til definisjon:

”Erklæring fra en Likviditetsbank overfor øvrige deltakere i VPO NOK, representert ved VPS, om at

• Likviditetsbanken innestår for å gi oppgjør for en navngitt Deltagers posisjon i Avregningen (begrenset opp til størrelsen på Grunnlikviditeten med tillegg for eventuell Tilleggslikviditet). Bankens erklæring om å stille Grunnlikviditet for Deltakeren i VPO NOK kan ikke trekkes tilbake med mindre enn fire bankdagers varsel.
• Likviditetsbanken skal daglig stille til disposisjon på sin VPO LOM-konto et beløp som minst utgjør summen av egen posisjon i Avregningen og posisjonene i Avregningen for de Deltagere den har avgitt Likviditetserklæring for innenfor de grenser som fremgår av Likviditetserklæringene for de enkelte deltagere.”

Vedr. Oppgjørsbank

Også ”Likviditetsbank” bør være med i definisjonslisten.

Vedr. Oppgjør

Vi oppfatter VPO NOK til å være et system. Det kan legges oppdrag inn i et system, men kan man gi oppdrag til et system? Etter vår oppfatning må et oppdrag gis til ”noen”, i dette tilfellet til VPS. VPS kan overføre eierrettighetene til Finansielle instrumenter, men VPS kan ikke overføre betaling. Følgende formulering kan vurderes:

”Deltagers innsendelse av handelsinstruksjon til VPS for innleggelse i VPO NOK. Handelsinstruksjonen gir VPS i oppgave å legge inn i VPO NOK overføring av Finansielle instrumenter og/eller generere et tilhørende betalingsoppdrag for deltageren.”

Start oppgjør (eventuelt ”Start oppgjørssyklus”) bør gis en selvstendig definisjon, jf våre generelle kommentarer.

Vedr. Oppgjørsoperatør

Oppgjørsoperatør synes å samsvare med det bankene i dag oppfatter som Oppgjørsagent, og vi foreslår derfor at ”Oppgjørsoperatør” erstattes med ”Oppgjørsagent.” Jf. også våre kommenter til definisjon av ”Deltaker”.

Vedr. Pengegrense

”Foreløpig Avregning” skal erstattes med ”Foreløpig beregning”. Dette må rettes opp mange steder i regelverksteksten, spesielt i pkt. 8. Hensvisningen til pkt. 8.2 må erstattes med henvisning til pkt. 8.3.

Vedr. VPO LOM-konto

 Siste setning bør endres til: ”Øvrige Deltakere gjør opp gjennom sin Likviditetsbank, som også må være Oppgjørsbank i VPO NOK”, og kan gjerne settes i parentes, eventuelt strykes. 

Pkt. 4.1

I første ledd foreslår vi at ”VPS som operatør av VPO NOK” erstattes med ”VPS som ansvarlig operatør for VPO NOK”, noe som vil bedre klargjøre at VPS er ansvarlig for VPO NOK, og ikke bare er et driftssted. (Harmonerer med begrepsbruk i betalingssystemloven.)

Vi stiller spørsmål ved om annet ledd er nødvendig. Forpliktelsen til å følge VPO NOK Regelverk skjer ved undertegning av de enkelte avtaler.

I tilknytning til tredje ledd savner vi en definisjon av Kontofører, i dette regelverk eller ved henvisning til andre deler av regelverket.

Pkt. 4.2

Bestemmelsen viderefører i hovedtrekk eksisterende endringsregler. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hensiktsmessigheten av at endringer kan stoppes ved motstand fra ¾ av Deltakerne.

I tillegg må det foretas et skille mellom hvilken rolle de enkelte aktørene har. Det bør være ulike prosesser avhengig av hva slags type endringer av regelverket man ser for seg. F.eks. bør endringer i regelverket om likviditet, kredittrammer mm. kun besluttes etter avtale med banknæringen og/eller berørte banker.

Vi vil foreslå at det isteden, gjerne etter initiativ fra VPS, etableres et uavhengig næringsorgan utenfor VPS, med representanter for de ulke deltakergrupper, for behandling av endringer i regelverket i VPS. En har gode erfaringer med en slik modell for bankenes interbanksystem NICS, der regelverk og systemets funksjonalitet fastsettes av næringen og uavhengig av driftstedets egne økonomiske interesser.  

I fjerde ledd er det nedfelt en varslingstid ved endringer på fire uker. Vi finner dette svært knapt dersom endringer medfører behov for endringer i systemer etc. hos Deltakerne.

Til femte ledd innser vi at VPS må ha mulighet til raskt å tilpasse seg dersom det blir avdekket brudd på lover, forskrift eller offentlige vedtak, men vi kan ikke se at det generelt skal kunne settes i kraft endringer som følge av endringer i lov, forskrift eller offentlig vedtak uten varslingsfrist, jf. vår kommentar til fjerde ledd. Lovendring etc. skal normalt være kjent en stund før ikrafttredelse.

Pkt 5.1

Opplistingen kan gjøres noe kortere ved bare ta inn ”EØS-stat” i stedet for ”Norge og annen EØS-stat”.

Det synes ikke å fremgå av formuleringen i bokstav a at Den europeiske sentralbank (ECB) kan være deltager i VPO NOK.

Bokstav g er etter vårt syn uklar, jf. deltakelse etter ”særskilt vurdering av VPS”. Det synes greit at VPS kan åpne for deltagelse fra foretak utenfor EØS når slike foretak driver (og har nødvendige konsesjon for) virksomhet som faller inn under bokstav a – f. Vi er imidlertid skeptisk til at VPS også generelt skal kunne akseptere ”andre foretak” som deltagere i VPO NOK.  Deltagelsen vil påvirke risikoen. For deltakerne i VPO NOK er det derfor viktig at deltaker¬kriteriene er kjente og objektive.

Av hensyn til at avtalen om avregning og oppgjør skal stå seg i konkurs er det avgjørende at deltagerne i VPO NOK bare omfatter foretak som har nødvendige offentlige tillatelser til å drive den virksomhet som resulterer i innsendelse til VPO NOK og dessuten er hjemmehørende i et land som har tilsvarende lovgivning som EUs Settlement Finality Directive. Om så skulle vise seg ikke å være tilfelle vil et eventuelt konkursbo kunne trekke i tvil om VPO NOK faktisk faller inn under kapittel 4 i betalingssystemloven.  

Pkt. 5.2

Det vises til pkt. 8.1. Pkt. 8.1 viser imidlertid igjen bare til ”Brukerdokumentasjonen”.

Pkt. 5.3

Vi kan ikke se at det skal være nødvendig at deltakere under kategori A (Oppgjørsbank) skal dokumentere ”hele” sitt avtaleforhold med Norges Bank. Det må det kunne være tilstrekkelig at Oppgjørsbanken kan fremlegge en bekreftelse fra Norges Bank om at banken har opprettet VPO LOM.

Av tredje ledd fremgår at VPS legger opp til en godkjenningsordning for at Oppgjørsbank i VPO NOK også skal kunne være Likviditetsbank. Vi savner en begrunnelse for at dette skulle være nødvendig, og foreslår at første og annet punktum erstattes med følgende formulering: ”Som Likviditetsbank kan bare benyttes Oppgjørsbank som har inngått Likviditetsavtale med VPS.” 

Etter fjerde ledd skal deltaker varsle VPS ”dersom avtalen med Norges Bank sies opp, eller av andre grunner bortfaller”. Denne formuleringen ville vi, med henvisning til Norges Banks foreliggende utkast til nytt avtaleverk, endre til ”dersom avtalen med Norges Bank helt eller delvis sies opp, suspenderes, eller av andre grunner heves eller opphører bortfaller”. For øvrig kan deltaker etter dette ledd spesifiseres til Oppgjørsbank.

Pkt 5.4

Vi er i tvil om beskrivelse av deltagers tekniske utstyr og programvare naturlig hører hjemme i et regelverk om VPO NOK. Vi antar at tekniske spørsmål dekkes gjennom oppsett i andre tilknytningsavtaler deltageren har med VPS.

Fjerde ledd kan gå ut. Første setning dekkes av 5.3 andre ledd. Siste setning er ikke forutberegnlig for deltaker.

Pkt 6.1

Etter forlaget til tredje ledd synes VPS å påføre deltageren ansvaret for enhver registrering som er gjort med deltagerens brukerID og passord. Generelt må det være slik at deltageren er ansvarlig for de registreringer deltageren har gjort. Dersom urettmessig bruk av deltakerens brukerID og passord er muliggjort som følge av forhold på VPS sin side må VPS selv ta

ansvaret. Det må også være slik at deltageren er fri for ansvar fra det tidspunkt deltageren har gitt VPS melding om å sperre for brukerID og passord.

Pkt 6.2

Bestemmelsen i annet avsnitt, siste punktum, om at oppdrag som meldes inn av en oppgjørs-agent for et verdipapirforetak som ikke er deltaker i VPO tilhører oppgjørsgruppe ”FH” finner vi uakseptabel så lenge det ikke er etablert en tilfredsstillende løsning og felles forståelse for Oppgjørs¬agentenes rolle/ansvar, jf. våre kommentarer gitt under ” Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler”, samt til pkt. 3 ”Definisjoner”.

I fjerde avsnitt er det nevnt at Deltaker "i samarbeid med VPS" skal fastsette en avviklings-plan med VPS for avvikling av registernummeret. Ettersom registernummeret tilhører Deltakeren, bør Deltakeren stå fritt til hvordan avviklingen skjer, og heller involvere VPS i den utstrekning dette faller naturlig for Deltakeren.

Pkt. 6.3

I overskriften i punktet benyttes begreper ”utkontraktering”, mens det i regelteksten gjennomgående vises til ”utkontrahering”.

Til første ledd kan vi ikke se begrunnelsen for at VPS skal godkjenne utkontrahering, men forstår at VPS skal kunne sette generelle vilkår. Vi finner at ordlyd i gjeldende avtale, gjengitt i merknad V14, bør dekke det behov VPS vil ha, også i fremtiden. Vi mener derfor at eksisterende tekst skal beholdes.

Uansett kan vi ikke se at innføring av et slikt vilkår er nødvendig i forbindelse med idrift-settingen av Norges Banks nye oppgjørssystem, og ber derfor VPS om å utsette behandlingen av denne endringen slik at den kan bli gjort til gjenstand for en normal høring med deltakerne.
 
Pkt 7.1

Grunnlikviditet er definert i pkt. 3, ikke ”nevnt”.

Tredje ledd kan forstås dit hen at Likviditetsbanken har en plikt til å utvide Grunnlikviditeten. Formuleringen bør endres slik at bestemmelsen ikke kan misforstås på en slik måte.

Vi vil videre anføre at kriteriene for fastsettelse og endring av Grunnlikviditet må være transparente. Det forutsettes i denne sammenheng at VPS viderefører den praksis som i dag gjelder for fastsettelse av Bunngaranti. Et eventuelt ønske om annen praksis må gjøres til gjenstand for diskusjon med berørte parter og normal høring.

Pkt 7.2

Til tredje ledd: Jf. vår merknader ovenfor vedr. ”Oppstart Oppgjøret”.

Etter fjerde ledd gis Likviditetsbankene rett til å trekke tilbake Tilleggslikviditet før oppstart av det Oppgjør den gjelder for. Samtidig bestemmer femte ledd at Tilleggs¬likviditeten skal benyttes før Grunnlikviditeten. Denne bestemmelsen påfører Likviditetsbankene mer risiko, uten at begrunnelsen for bestemmelsen fremkommer i høringsnotatet. Vi mener at hoved-regelen prinsipielt sett må være at Grunnlikviditeten benyttes før Tilleggslikviditeten.

Pkt 7.3

Etter forlaget til andre ledd skal VPS kontrollere innleggelser og endringer av Grunn-likviditeten, men ikke påta seg noe ansvar. Vi er i tvil om hva som er hensikten med å ta inn at VPS skal kontrollere dette dersom det ikke følger noen handlinger om ”kontrollen” avdekker forhold som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Pkt. 8.2

Vi viser her til våre kommentarer gitt under ” Punkter som VPS spesielt ber om merknader til”.

Pkt 8.3

I tredje og fjerde ledd beskrives Pengegrensene for oppgjør, henholdsvis i Oppgjør 1 og Oppgjør 2. Vi vil anta at det ville være hensiktsmessig å gjøre beskrivelsen uavhengig av dagens antall oppgjør/driftsmønster, som for eksempel ved følgende formulering, i ett ledd:

For Deltakere som benytter Likviditetsbank er Pengegrensen summen av Grunn- og Tilleggslikviditet redusert med eventuelt beløp benyttet i foregående oppgjør samme dag. For øvrige Deltakere er det ingen Pengegrense.

Pkt 8.5

Også til dette punkt har vi store problemer med forslaget til utvidede forpliktelser for bankene til å levere finansielle instrumenter og penger for kunder. Innmelding av transaksjoner for forvalterkunder skjer typisk fra forvalterens registernummer, men med forvalterkundens VPS-konto. Etter forslaget til pkt. 8.5 vil forvalter stå ansvarlig for alle leveringer som er meldt inn på vegne av forvalterkunden. Vi viser igjen til våre kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler”.

Vi mener at dette punktet må gå ut inntil en gjennom det arbeidet som er nevnt under Ad 4 ovenfor har kommet frem til en omforent løsning.

Pkt. 8.6

Punktet bør også omfatte en plikt for VPS til å informere Oppgjørsbanker (og Likviditets-banker) om det beløp som tilsvarer bankens nettoposisjon i den foreløpige beregningen.

Vi antar at henvisningen til pkt. 8.2, siste ledd, skal være til pkt. 8.3, siste ledd.

Pkt. 8.7

Vi foreslår at overskriften endres til ”Avregning”.

Vi foreslår videre at siste ledd reformuleres noe, for eksempel som følger:

Dersom en Oppgjørsbank ikke overfører til bankens VPO LOM har tilstrekkelig likviditet til å dekke bankens samlede nettoposisjon etter den Foreløpige beregning, jf. punkt 8.3 siste ledd, vil Tilgjengelig likviditet ikke til å dekke dens egne Oppdrag og Oppdrag innmeldt av de Deltakerne som den er Likviditetsbank for., vil VPS måtte foreta en rekalkulering Resultatet av den berørte Avregningen vil da, også for øvrige deltakere, avvike fra resultatene etter den Foreløpige beregningen.  Ved denne rekalkuleringen vil det skje en fordeling av den Tilgjengelige likviditeten mellom vedkommendes egne og de nevnte Deltakernes Oppdrag.

Når det foretas en slik rekalkulering  vil dette kunne føre til at det ikke er tilstrekkelig Tilgjengelig Likviditet på andre VPO LOM-konti som inngår i Avregningen. Også i disse tilfellene vil det skje en fordeling av den Tilgjengelige likviditeten mellom vedkommendes egne og de nevnte Deltakernes Oppdrag. En nærmere beskrivelse denne prosessen av i hvilke tilfeller fordeling som beskrevet i dette ledd er nødvendig, og prinsippene for den, følger av Brukerdokumentasjonen.
Resultatet av Avregningen oversendes fra VPS til Norges Bank.

Pkt. 8.8

For å presisere hvordan pengeoppgjøret skjer foreslår vi at annet ledd, andre punktum gjøres følgende tilføyelse (understreket): ”For deltaker som benytter Likviditetsbank skjer pengeoppgjøret i Likviditetsbanken, mens Likviditetsbanken gjør opp mot øvrige deltakere, over denne bankens VPO LOM-konto i Norges Bank.

Pkt. 8.10

Vi antar at det kan være hensiktsmessig å oppgi hvor mange forskyvninger som vil skje før transaksjonene eventuelt avvises.

Pkt. 8.12

Dette er et viktig punkt, og vi viser spesielt til våre kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til forskrift og avtaler”, blant annet når det gjelder behovet for å klare regler for håndtering av en situasjon med off. adm. i bank som deltar i oppgjøret. Det er i denne sammenheng ikke tilfredsstillende å opplyse at Norges Bank kan ta banken ut av oppgjøret.

Generelt vil vi anta at dette punktet bør gi klare beskrivelser av hvordan VPS vil håndtere en situasjon der (ulike) Deltakerkategorier settes under insolvensbehandling. I denne sammen-heng blir reglene for når transaksjoner (oppdrag) mottas av systemet (dvs inngår i den avtale som boet må forholde seg til) og når retten til å tilbakekalle er bortfalt (dvs at ikke en gang et bo kan gå inn og plukke oppdrag ut), viktige.

Også i dette punktet nevnes i siste ledd ”forskyve”, som bør defineres. Vi antar at forskyvning ved Deltagers konkurs bare kan skje innenfor de fire bankdager som Likviditets¬banken innestår for. Ved off. adm. i Oppgjørsbank er det vel ikke grunnlag for å forskyve noen som helst av Oppgjørsbankens egne transaksjoner. Ved off. adm. i Likviditetsbank kan oppdrag lagt inn av de deltagere som banken har avgitt likviditets¬erklæring for, kunne forskyves i påvente av likviditetserklæring fra annen bank, men neppe over et lengre tidsrom.

Vi vil tro at funksjonaliteten i tilknytning til ”forskyvning” vil kunne skape problemer i forhold til en insolvenssituasjon. Etter det vi forstår kan motparten til den som ikke hadde dekning, ensidig kanslere en handel det ikke var dekning for, jf forlaget til pkt. 8.11 andre ledd.  Vi antar at en i en avtale som binder et konkursbo til avregningsavtalen ikke kan ha løsninger som innebærer at konkursboets motparter kan endre boets posisjon som følge av at disse driver ”cherry picking” mot konkursboet.

For øvrig bør det presiseres at det i situasjon med off. adm. vil være berørte Deltakeres eget ansvar å skaffe seg ny Likviditetsbank og eventuelt hvilke frister som vil gjelde. 

Vi antar at hensvisningen i første ledd, siste punktum, til pkt. 8.10, skal være til pkt. 8.11.

Pkt. 10

I bestemmelsens annet avsnitt fremkommer det at Deltaker ikke kan melde inn Oppdrag med oppgjørsdato "etter oppsigelsesperiodens utløp".  Gitt det ansvar en i utkastet legger på Oppgjørsagentene til å levere verdipapirer og penger på vegne av kunder, må Likviditets-erklæring kunne trekkes tilbake med umiddelbar virkning. Bestemmelsen må således endres slik at det fremkommer at en deltaker heller ikke kan melde inn nye oppdrag med oppgjørsdato før oppsigelsesperiodens utløp.”

Det bør også kunne fremgå at en forutsetning for at Deltager kan legge inn nye oppdrag etter at en Likviditetserklæring er trukket tilbake er at det foreligger ny erklæring fra annen Likviditetsbank.

Pkt. 12

Forslaget til taushetspliktsbestemmelse i første ledd synes å favne svært vidt, nærmest uten begrensninger i noen relasjoner. Bestemmelsen bør veies opp mot en deltagers ønske om å ivareta interessene til egne kunder.

I sjette og syvende ledd åpnes det imidlertid for lemping av taushetsplikt dersom dette skulle være nødvendig for en ”hensiktsmessig” gjennomføring av VPO NOK. Vi stiller spørsmål ved om ”hensiktsmessig” gir den nødvendige klarhet i hva som kreves. Generelt er vi av den oppfatning at det bør unngås at det i regleverket legges opp til vurderinger, spesielt knyttet til avviks¬situasjoner der raske konkrete handlinger ofte vil være helt nødvendige.

I åttende ledd, siste punktum, henvises det til Oppgjørsoperatør, uten at vi kan se at denne rollen er beskrevet, heller ikke ved henvisningen under pkt. 3 Definisjoner til pkt 6.3, i regelverket. Slik vi ser det tilsvarer ”Oppgjørsoperatør” det markedsaktørene i dag legger i rollen til en ”Oppgjørsagent”.

I niende ledd, siste punktum, henvises det til en situasjon der en Likviditetsbankavtale sies opp eller suspenderes. Det bør her vises til pkt. 14, og eventuelt til pkt. 17. Jf. også våre kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler”.

Siste ledd fremstår som upresis, og bør i sin helhet kunne strykes. Henvisningen i femte ledd til lemping på taushetsplikten ved lovpålegg etc. bør være dekkende også for de behov Kredittilsynet og Norges Bank skulle ha for innsyn i taushetsbelagt informasjon.

Pkt. 13

Det er etter vårt syn ikke VPS sin oppgave å etablere et strafferegime.  Vi viser også til vår generelle kommentarer angående ”riset bak speilet” når det gjelder forlaget om å informere myndighetene ved mislighold fra deltagers side, under ”Punkter som VPS spesielt ber om merknader til”.

Vi antar for øvrig at henvisningen til pkt. 8.4 i første ledd skal være til pkt. 8.5, og at henvisningen i annet ledd til pkt. 8.5 skal være til pkt. 8.6.

Pkt. 14

Vi finner det vanskelig å kombinere tilbakekall av godkjennelse som Likviditetsbank med videreføring av Likviditetserklæringer. Mister en bank sin godkjenning som Likviditetsbank må alle underliggende avtaler opphøre, med virkning fra samme tidspunkt. Berørte Deltakere må selv ha ansvaret for å etablere ny Likviditetserklæring med annen bank.

Pkt. 15

Vi kan ikke akseptere det ubegrensede ansvar som Likviditetsbanken her ilegges for ethvert tap som VPS (eller tredjemann) påføres som følge av at banken ikke har overført tiltrekkelig likviditet. Henvisningen til punkt 8.5 gir ingen kvalifikasjon, snarere tvert i mot. For det første er det ikke vist til de begrensinger i forhold til Likviditetserklæring (Grunn- og Tilleggs-likviditet) som uansett må gjelde. For det andre er kriteriet i punkt 8.5 for når Oppdrag er ”meldt inn til VPO” (NOK) uklart, særlig forhold til deltagers posisjon i endelig avregning.

En beskrivelse av en situasjon der Likviditetsbanken kan stå overfor et slikt ubegrenset ansvar som VPS tar til orde for kunne vært nyttig.

Vi savner her en henvisning til det ansvar VPS har som ansvarlig operatør for VPO NOK. Vi kan i denne sammenheng opplyse at ansvarlig operatør for bankenes felles interbanksystem (NICS Operatørkontor) har erstatningsansvar for tap som skyldes at Operatørkontoret har foretatt en handling i strid med lov eller de regler som gjelder for NICS.

Vi savner også en klargjøring av det ansvar Norges Bank har for korrekt gjennomføring av pengeoppgjøret, eventuelt en henvisning til ansvarsforhold regulert av de avtaler Oppgjørs-bankene må inngå med Norges Bank.

For øvrig antar vi at henvisningen i annet ledd, til pkt. 8.5, skal være til pkt. 8.6.

Pkt. 17

Generelt savner vi i dette punkt en beskrivelse av ”grader” av oppsigelse, fra suspensjon, eventuelt delvis oppsigelse til (fullstendig) oppsigelse. Vi antar at det også ville kunne være hensiktsmessig i dette punkt å omtale hvordan avtalen opphører, eventuelt videreføres, i en situasjon der en av deltakerne sette under offentlig administrasjon eller annen insolvens-behandling. Bestemmelsene på dette punkt kan ha betydning for den praktiske innretningen av gjennomføringen av oppgjøret i en insolvenssituasjon.

Vi viser til dette punktet for øvrig til våre kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til regelverk og avtaler”.
 
Oppgjørsavtale og Likviditetsbankavtale

I begge avtaleutkast synes det å være et ”verdipapirforetak” for mye til slutt i første setning.

Ellers ingen kommentarer.

Likviditetserklæring

I erklæringen bør ”VPO” byttes ut med ”VPO NOK”.

Videre vises det til vår kommentar til pkt 3 ”Vedr Likviditetserklæring”. Punkt 2, første ledd, i Likviditetserklæringen bør utformes i tråd med dette.

Vi antar at ”garantien” i siste ledd til bør erstattes med ”forpliktelsen til å stille likviditet”.

Avslutning

Den aktuelle økonomiske situasjonen har klart synliggjort viktigheten av at alle systemer som foretar avregning og/eller oppgjør av større verdier er basert på et robust regelverk, som klart definerer hvordan avvikssituasjoner vil bli håndtert. Vår erfaring er at det er bedre å ha klare regler for hvordan en situasjon skal håndteres, enn å satse på at et oppgjør tilfeldigvis kan håndteres på den ”beste” måten.

Høringen inneholder en del forslag som berører prinsipielle og praktiske forhold som det ikke er nødvendig å gjennomføre etter en hastehøring begrunnet med idriftsetting av Norges Banks nye oppgjørssystem. Vi forventer derfor at en del av forslagene vil bli fremsatt på nytt i forbindelse med senere endringer i regelverket for VPO NOK, blant annet som følge av anbefalinger fra pågående utredningsarbeid knyttet til mer langsiktige tiltak.

Med vennlig hilsen 
for Finansnæringens Hovedorganisasjon    for Sparebankforeningen i Norge

Tor Johan Bjerkedal                                 Per Erik Stokstad