Justisdepartementet
Politiavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Deres ref.: 200805882- /SLN 
Vår ref.: 2005/00038 Spafo 
              2009/00484 FNH 
Oslo: 16. september 2009

Det vises til Justisdepartementets brev av 18. juni 2009 der departementet sendte forslag til endringer i passforskriften på høring.

Sparebankforeningen og FNH avgir med dette felles høringsuttalelse.

Hovedsynspunkter

• Banknæringen støtter tiltak som bidrar til å gjøre passet sikrere
• Banknæringen savner større oppmerksomhet rundt sikkerhetselementer som kan leses av andre enn passmyndigheter og grensekontrollører

Betydningen av et sikrere pass

Det er myndighetenes oppgave å tildele identiteter og legge til rette for at individer kan dokumentere sin identitet. Pass er det eneste norske identitetsdokument som er utstedt av det offentlige til norske borgere allment, og ikke er knyttet til arbeids- eller kundeforhold, spesielle tillatelser mv. Dette betyr av passet fremstår som ”fundamentet” når det gjelder fastlegging av korrekt identitet. Tiltak for å hindre misbruk blir stadig viktigere ettersom personer uten identitet, bruk av fiktiv identitet og misbruk av andres identitet dessverre kan synes å bli en stadig mer aktuell problemstilling. Til dette kommer stadig strengere krav til banker og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven til å verifisere og følge opp kunders identitet.

Passet benyttes i stor utstrekning som legitimasjonsdokument ved etablering av ordinære kundeforhold i bank. Banknæringen har videre etablert krav om fremleggelse av pass som grunnlag for utstedelse av bankene felles legitimasjonsprodukter; Bankkort med bilde og BankID. For uten å brukes overfor banker fungerer nevnte banklegitimasjoner i stor grad også som legitimasjonsbevis ellers i samfunnet. Dette gjør det enda viktigere å sikre at banklegitimasjon utstedes på riktig grunnlag.

Det er på denne bakgrunn av største viktighet for banknæringen at passet er egnet for fremleggelse for bankfunksjonæren i en ordinær kontrollsituasjon og at man eventuelt har mulighet til å få etterkontrollert eller verifisert informasjonen i passet. Dette betyr at en ved modernisering av passet ikke bare må fokusere på de sikkerhetselementer som er nye, og basert på teknologi som krever særskilt utstyr og tilgang til registre.

Som følge av teknologisk utvikling og behov for økt sikkerhet ved passkontroll, legges det inn stadig flere identifikasjonselementer i passet som ikke kan studeres uten særskilte hjelpemidler. Vi vil på det sterkeste beklage hvis vi får en utvikling der passet – som det eneste dokumentet utstedt av norske myndigheter som har et rent legitimasjonsformål – ikke skal kunne benyttes av andre enn politiet og/eller passmyndighetene selv, fordi andre ikke gis anledning til å benytte hjelpemidler for å lese slike nye identifikasjonselementer. Vi viser her til vår uttalelse av 17. desember 2008 som vi ga i forbindelse med endringer i passloven. Her pekte vi også på behovet for blant annet bankene til også å få – i hvert fall delvis – tilgang til informasjon fra det sentrale passregisteret.

Nærmere om enkelte sikkerhetselementer

Hva gjelder de informasjons-/identifikasjonselementene i passet som kan benyttes uten særskilte hjelpemidler, er det svært viktig med så gode og tydelige fotografier av rett passinnehaver som mulig. Gitt riktig fargebalanse antar vi at et fargebilde vil være bedre i så måte enn et sort/hvitt-bilde, jf forskriftsutkastet § 4.

Vi ber derfor departementet vurdere om man bør regelfeste at det benyttes fargebilde. Videre er det viktig at passmyndigheten i minst mulig grad aksepterer briller eller hodeplagg på fotografiet. Samtidig ser vi at det normalt er et mål at fotografiet er tatt mest mulig under samme forhold som når passet legges fram for kontroll, og at det i en kontrollsituasjon vil kunne være vanskelig kreve at vedkommende tar av seg et hodeplagg som er religiøst begrunnet.

Et annet informasjonselement som kan studeres i passet uten bruk av hjelpemidler er signaturen. Det forutsettes etter forskriftsutkastet § 3 at signaturprøve skal gis på en signaturpad. Det er bankenes erfaring at underskriftsprøven som gis ved bruk av slik signaturpad ofte blir nokså ulik en prøve avgitt på papir. Det ville derfor vært ønskelig også å kreve underskrift med vanlig skriveredskap direkte på passet.

Vi stiller spørsmålstegn ved om et pass over hodet bør kunne utstedes på grunnlag av et førerkort, slik det legges til rette for i forskriften § 7 nr. 4. Vi er redd førerkortet ikke er sikkert nok som bevis på identitet, og frykter at bruk av førerkort kan lede til utstedelse av pass på feilaktig grunnlag. Vi ber departementet vurdere risikoen som ligger i dette, og eventuelle tiltak som kan avhjelpe denne mulige svakheten.

Når det gjelder innholdet i passregisteret, så bes departementet vurdere om det også bør åpnes for at det tas inn informasjon om eventuelt misbruk av pass, i tillegg til informasjon om at et pass er tapt eller stjålet, jf. utkastet til § 14 første ledd. Mulighet for registrering av misbruk kan være et mulig tiltak for å motvirke de ulemper den hvis pass misbrukes blir utsatt for. En slik registreringsmulighet vil også kunne virke forebyggende, samt bidra til å avdekke forsøk på misbruk.

Departementet ber om synspunkter på forståelsen av begrepet ”tjenstlig behov” i utkastet til § 14 annet ledd.. Vi registrer at Kripos skal få lesetilgang i passregisteret. Vi antar at ”tjenstlig behov” for en Kripos ansatt vil omfatte betydelig mer enn ren ”grensekontroll og passutstedelse”. Det understrekes at banknæringen støtter at Kripos får en adgang til passregisteret som svarer til de oppgaver Kripos faktisk er satt til å utføre.

Dette brevet er også sendt på e-post til .

Med vennlig hilsen

for FNH                             for Sparebankforeningen i Norge

Torjus Moe                       Gunnar Harstad 
advokat                           advokat