Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
0107 OSLO

Deres ref.    Deres brev            Vår ref.                      Dato
                   21.01.2009           Spbf: 200000506      13.02.2009   

                                                FNH: 2007/00742  

Vi viser til Norges Banks høringsbrev av 21.01.09 med justerte forslag til endringer i Norges Banks låneforskrift og avtaleverk knyttet til Norges Banks oppgjørssystem, jf. Norges Banks første høringsbrev av 07.12.07 og vårt felles svar til dette, datert 01.02.08.

Vi ser det som positivt at Norges Bank velger å sende saken ut på en ny høringsrunde. Vi antar at dette bl.a. henger sammen med at foreliggende forslag inneholder til dels vesentlige endringer i forhold til det opprinnelige forslag. Den endring i innretningen av VPO som ble avklart 15.01.09 har, slik vi ser det, stor betydning for innholdet i fremtidige kontoholds-avtaler. Tiden frem til det nye oppgjørs¬systemet skal settes i produksjon (17.04.09) er knapp. Vi oppfatter at hørings¬perioden på forhold som er av stor betydning for den enkelte bank og banknæringen generelt, herunder finansiell stabilitet, har måttet vike til fordel for igangsetting av ny teknisk løsning for oppgjørssystemet.

Vi vil i det følgende først utdype våre generelle synspunkter til forslagene slik de nå fremstår, deretter kommenteres de enkelte paragrafer/punkter i forslagene til forskrift og avtaleverk.

Generelt om de nye forslagene til forskrift og avtaler

Det nå foreliggende forslag er på flere områder endret i tråd med våre kommentarer i forrige hørings¬runde. Norges Bank har på andre områder i mellomtiden gjort funksjonelle endringer i det nye oppgjørssystemet som innebærer at realiteten vil samsvare med noen av våre prinsipielle innvendinger i forrige runde. Av de forslag vi føler at vi har fått gjennomslag for, og som vi anser som viktig, er at ordningen med beredskapskonti baseres på aktivisering etter anmodning – og ikke etter søknad – og at det følger låneadgang med kontoen. Det er generelt svært viktig at ordningen med beredskapskonto utformes på en hensiktmessig måte.

Våre prinsipielle kommentarer knyttet til Norges Banks rolle i verdipapiroppgjøret, herunder garantiregimet, i er på sin side ikke lengre er aktuelle som følge av den nå fastsatte gjennom-føringen av verdipapir¬oppgjøret i Norges Banks nye oppgjørs¬system, der dagens garanti¬regime mellom bank og Norges Bank bortfaller.

På den annen side ser vi at Norges Bank har valgt å ikke følge våre anbefalinger på en del andre, også viktige, områder. Dette gjelder for det første de vide hjemler Norges Bank ønsker å gi seg selv til å kunne suspendere eller si opp låneadgang og/eller kontohold, og for det andre den regel- og avtalestruktur Norges Bank legger opp til.

Vi vil igjen trekke frem det uforutsigbare som ligger i henvisningen til en vurdering av låntakers ”økonomiske situasjon”, jf. forskrift¬utkastet § 11. Etter vår vurderinger bør erfaringene etter den uheldige håndteringen av Kaupthing Bank hf NUF 09.10.08 være et godt eksempel på at Norges Banks betingelser for suspensjon må gjøres klarere, og at det av hensyn til mulige ringvirkninger i det finansielle system, også må være klart definert hvor ”umiddelbart” en slik suspensjon kan iverksettes. Videre bør det av hensyn til forut-beregnelighet og mulighet til å etablere robuste rutiner i interbanksystemer, som sikrer finansiell stabilitet, være klare bindinger mellom suspensjon av en banks låneadgang og bankens mulighet til fortsatt deltagelse i betalingsoppgjørene i Norges Bank. Den uklarhet Norges Bank viderefører også gjennom sitt justerte forslag kan ikke anses å være i samsvar med internasjonale sentralbank¬anbefalinger om at regler/vilkår for deltakelse i betalings-systemer skal være klare og tilgjengelige for deltakerne. Vi håper derfor at den prosess med banknæringen som det er vist til i høringsbrevet vil resultere i endringer i forhold til det nå foreliggende utkast til regelverk.

FNH og Sparebankforeningen vil i denne sammenheng vise til at det i forhold til deltagelse i NICS er helt klare regler for handlinger ved en privat oppgjørsbanks suspensjon av under-liggende bank og oppgjørsbankens forpliktelser i slike situasjoner. Vi kan ikke se at Norges Bank, som oppgjørssted for det øverste nivået betalingssystemet, med oppgaven å sikre finansiell stabilitet og konsesjons¬myndighet for private interbanksystemer, skal kunne gi seg selv anledning til ikke å ha regler som gir forutberegnelighet for deltakerne i oppgjøret i Norges Bank og de interbanksystemer som leverer transaksjoner til oppgjør i sentralbanken.   

Etter vår oppfatning gir også Norges Banks opplegg for regel- og avtalestruktur mindre tilgjengelige og forutsigbare deltakerkriterier, jf. vår forrige høringsuttalelse. På dette området velger vi imidlertid å ta Norges Banks vurdering til etterretning, men med en oppfordring om at Norges Bank i det minste forsøker å samle alle de forskrifter, regler, avtaler og sirkulærer som er aktuelle i forbindelse med kontohold. låneadgang og deltakelse i Norges Banks oppgjørssystem på én internettside.

Utover våre kommentarer til vilkårene for å suspendere og begrense bankenes låneadgang i Norges Bank, gitt over, har vi ingen kommentarer til de presiseringene i utkastet til forskrift som Norges Bank spesielt ønsket kommentarer til.

 
Kommentarer til de enkelte paragrafer og avtalepunkter

Vi viser også til synspunkter og kommentarer som ble formidlet fra vår side i møtet om høringsforslagene i Norges Bank 05.02.09.

Revidert låneforskrift

§4

Vi forstår, basert på forklaringer gitt av Norges Bank i møte 05.02.09, det slik at rente-beregning i Norges Banks nye kontoholds/oppgjørssystem legges om i forhold til dagens renteberegning. Det er positivt at renter nå godskrives/belastes daglig. Likevel så synes opplegget for rentebetalinger å bli noe spesielt når månedsskifte inntreffer på en dag som ikke er bankdag. Renter på innskudd/lån for lån som etter hovedregelen skal godskrives/belastes første bankdag etter innskuddet ble foretatt/lånet ble gitt, vil, etter det vi forstår, i slike tilfeller godskrives/belastes én bankdag senere.

Vi vil oppfordre Norges Bank til å reformulere den forklaring som gis i dette punktet, og unngå å bruke begge begrepene ”bankdag” og ”oppgjørdag” dersom det samme menes. Vi antar videre at renter på D-lån skal belastes, ikke utbetales. (Som nevnt i møtet 05.02.09 synes det også generelt å være behov for å rydde opp i en del begreper som ”henger igjen” fra gjeldene låneforskrift, som ”foliokonto” og ”folioinnskudd”)

§ 7

Som fremført i forrige høringsrunde, mener vi at det er mer hensiktmessig å beholde en løsning der prosedyrer knyttet til utleggelse og tildeling av F-lån fremgår av låneforskriften, fremfor en løsning der prosedyrene fastsettes ved kunngjøring av hver auksjon.

Vi mener videre fortsatt at Norges Bank gjennom forskriften også bør bekjentgjøre hva som vil være grunnlag for avvisning av bud på F-lån eller F-innskudd. Det er viktig at deltakerne i auksjonene vet hva Norges Bank stiller som krav, både for å unngå at det innleveres bud som Norges Bank må avvise og for å klargjøre at avvisning av bud skjer etter objektive kriterier.

§11

Jf. kommentarer gitt under ”Generelt om de nye forslagene til forskrift og avtaler” og vår forrige høringsuttalelse.

Avtale om kontohold, oppgjør og pant mellom bank og Norges Bank

Pkt. 1

Vi kan fortsatt ikke se at avtaleteksten gir en tilstrekkelig beskrivelse av sentralbankens nye kontosystem. Dermed vil kontoavtalen heller ikke gi den enkelte bank den nødvendige informasjon om oppgjørssystemets virkemåte.

Pkt. 2

Vi legger til grunn at listen med definisjoner vil bli oppdatert med de nye uttrykk/begreper som følger av den nye innretningen av verdipapiroppgjøret. Tilsvarende ber vi om at sentralbanken vurderer bruken av begrepene ”penger” og ”kontopenger”, jf forslaget til definisjon av ”oppgjør” og ”oppgjørssystem”.

Pkt. 6

Blant annet fordi det er en rekke avhengigheter mellom driftsmønsteret for NBO og driftsmønsteret for bankenes NICS, er det vår oppfatning at det vil være hensiktsmessig å ta inn i pkt. 6 en formulering som stadfester at endringer i driftsmønsteret skal drøftes med operatører for aktuelle interbank- eller verdipapiroppgjørssystemer før de besluttes, jf. tilsvarende formulering i Norges Banks forslag til pkt. 9, 2. ledd, 2. setning, og vår kommentar til denne nedenfor. 

Pkt. 7

Vi er usikre på om innholdet i begrepet ”kontofører” i punkt 7 er det samme som ”kontofører” i punkt 25.

Pkt. 9

Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktmessig i dette punkt å henvise spesielt til drøftinger med NICS Operatørkontor. En mulig mer nøytral formulering kunne være ”operatører ansvarlige for aktuelle interbank- eller verdipapiroppgjørssystemer”.
 
Pkt. 10

Vi slutter oss til at Norges Bank tar inn igjen et eget punkt knyttet til avtaler om rettsvern og sikkerhet, jf. dagens avtaler. Dette er viktig for at Norges Bank kan bidra til at bankene kan utforme robuste og risikoreduserende løsninger innenfor den adgang betalingssystemlovens kapittel 4 gir til å etablere avregnings- og oppgjørsavtaler med rettsvern også i insolvens-situasjoner.  Vi må imidlertid peke på at praktisk bruk av bestemmelsene i pkt. 10 krever at pkt. 31”Oppsigelse og opphør” i avtaleutkastet endres, slik at innholdet i pkt. 10 kan videre-føres ved vedtak om offentlig administrasjon eller insolvensbehandling.

Pkt. 14

Vederlag/priser for bankenes etablering og bruk av konti mv. i Norges Bank har etter etablert praksis vært lagt frem for diskusjon mellom Norges Bank og banknæringen før beslutning. Vi anser det som hensiktsmessig at det tas inn en klausul om slik praksis også i fremtiden.

Pkt 17

Det kan gis inntrykk av at det ikke fastsettes et maksimalt pantekrav for banker som har pant (også) i form av innskudd. Vi anbefaler at siste setning reformuleres noe, eventuelt også suppleres med den aktuelle lovhenvisning.

Pkt. 21

Formuleringen i pkt. 21 må klart definere at Norges Bank har ansvar for midler som etter pkt. 21 overføres til konto i en bank som Norges Bank bestemmer.

Pkt. 23

For å klargjøre at Norges Bank bare kan realisere det pant som er nødvendig for å inndrive sine krav, foreslår vi at formuleringen ”realisere pantet” erstattes med ”realisere deler eller hele pantet”.

Pkt. 25

Vi finner det naturlig at Norges Bank ved realisasjon av pant, må ha plikt til umiddelbart å varsle banken, selv om realisasjon ikke krever samtykke.

Pkt. 31

Til dette punktet henviser vi både til vår forrige høringsuttalelse gitt under "Norges Banks adgang til å suspendere eller si opp låneadgang og/eller kontohold", og til synspunkter nå fremført under ”Generelt om de nye forslagene til forskrift og avtaler”. Vi gjentar her vårt syn om at oppsigelsesfristen i 1. ledd bør være lengre, helst 3 måneder. Oppsigelse bør heller ikke kunne skje uten at saken på forhånd har vært forelagt Kredittilsynet til uttalelse.

For øvrig finner vi det uklart hva som menes med en ”delvis oppsigelse” av avtalen.

Se også våre kommentarer til pkt. 10.

Avslutning

I kjølvannet av den aktuelle økonomiske situasjonen har det blitt klart synlig hvor sentralt tilgang til sentralbanklikviditet er for bankene. I den sammenheng er det viktig at det søkes lagt opp til løsninger som innebærer at banker kan opprettholde slik tilgang på en hensikts-messig måte, også selv om de for øvrig ikke i full bredde tar del i Norges Banks oppgjørs-system. Dette er et forhold som kan synes å falle mellom ”kontoholds-, oppgjørs- og panteavtalen” og låneforskriften, og som vi tidligere ikke har adressert eksplisitt.

Erfaringene etter forsøkene på å tilrettelegge sentralbankens virkemiddelbruk gjennom høsten 2008 tilsier at en bør unngå å etablere unødvendige formelle hindringer. Vi ber spesielt Norges Bank om å vurdere om tilgangen til F-lån nødvendigvis må kreve deltakelse i Norges Banks oppgjørs¬system. Slike lån er nå del av den virkemiddelpakken knyttet til dagens situasjon i finans¬markedene, og bør ikke kobles sammen med et krav om tilknytning og – for mange en relativt høy - betaling for tilgang til et oppgjørssystem som banken ikke har behov for eller til hensikt å benytte.

Med vennlig hilsen 
for Finansnæringens Hovedorganisasjon Tor Johan Bjerkedal
for Sparebankforeningen i Norge Per Erik