Den nye loven introduserer såkalt gradert kundekontroll, noe som bl.a. innebærer at hele kundemassen skal deles inn etter antatt risiko for hvitvasking. Formålet er å legge til rette for at kontrollressursene skal settes inn der behovet erfaringsmessig er størst.

Bestemmelsene bør tilpasses finanskonsern

FNH mener at loven i det alt vesentlige er en hensiktsmessig gjennomføring av EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Imidlertid er det FNHs syn at loven ikke i tilstrekkelig grad reflekterer realiteten i dagens finansmarked, nemlig at de fleste finansinstitusjoner inngår i et finanskonsern.

- For selskap som inngår i finanskonsern innebærer utformingen av taushetspliktbestemmelsen at arbeidet med å finne ut hvilket kontrollnivå kunden bør underlegges til dels blir fånyttes, sier Westby. - En kunde som representerer høy risiko for hvitvasking i en del av konsernet, for eksempel i verdipapirforetaket, forsikringsselskapet eller eiendomsmeglerforetaket, vil med dette ikke nødvendigvis bli underlagt tilstrekkelige kontrolltiltak i andre deler av konsernet, for eksempel i banken som utfører transaksjonene.

Enhetlig risikoklassifisering av kunder

Et mindretall i finanskomiteen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet mente at de nye bestemmelsene i større grad bør tilpasses finanskonsern, som i realiteten har blitt den dominerende organisasjonsformen her i Norge. Mindretallet ønsket å legge til rette for enhetlig risikoklassifisering av kunder på konsernnivå, og reagerer på at selskap som inngår i finanskonsern ikke kan dele informasjon om kundekontrollnivå som er innsamlet i andre deler av konsernet.

Mindretallet uttalte videre i innstillingen at: ”Disse medlemmer mener at denne begrensningen er lite hensiktsmessig både i forhold til effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet og i forhold til fornuftig ressursutnyttelse innenfor det enkelte finanskonsern, og foreslår at det føyes til et tredje ledd i § 20 i forslaget til ny hvitvaskingslov.”

- FNH vil på dette grunnlag ta til orde for at regjeringen så snart som mulig sender et utkast til nye taushetspliktbestemmelser for konsern på høring i forbindelse med ny samlelov for finansforetak, sier Westby.
 
Bør evalueres

- Det er behov for å se nærmere på om de omfattende bestemmelsene virker etter lovens formål, og hvilke konsekvenser regelverket vil få for de rapporteringspliktige i selskapene og deres kunder. Myndighetene må tilstrebe at de økonomiske og administrative konsekvensene av hvitvaskingsreglene ikke blir mer omfattede enn nødvendig”, sier Westby.

FNH vil videre ta til orde for at spørsmålet om hvitvaskingsregelverket virker etter sin hensikt evalueres i sin fulle bredde. Hvitvaskingsregelverket er allerede før innføringen av de nye kravene om inndeling av kunder etter risiko for hvitvasking det mest kostbare regelverket i henhold til Næringsdepartementets egen kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket.