– Svært mange har ikke oppfattet at pensjonsreformen faktisk er en innstramming og at reformen med obligatorisk tjenestepensjon i realiteten innebærer en privatisering av deler av pensjonssystemet. Folk må derfor i større grad enn tidligere medvirke til sin egen pensjonssparing. I en slik sammenheng er disse tallene bekymringsfulle, sier adm. direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon.
– Det er særlig urovekkende at det i størst grad er kvinner som er lite bekymret for alderdommen. Kvinner har i utgangspunktet større behov for supplerende pensjonssparing enn menn. Dette skyldes at kvinner i gjennomsnitt har lavere opptjening i folketrygden som følge av at mange har lengre perioder med deltidsarbeid og omsorgsfravær, sier Skauge.
37 prosent av kvinnene sier at diskusjonen om pensjonsreformen har bidratt til at de sparer eller har planlagt å spare til alderdommen. Tilsvarende andel i fjor var 41 prosent. Blant mennene er det 39 prosent som sier det samme, mens tilsvarende andel i fjor var 38 prosent.
Minimumsordninger
Ny FNH-statistikk viser at rundt 90.000 bedrifter og om lag 900.000 personer var omfattet av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen ved utgangen av 2008. Mer enn 75 prosent av alle innskuddspensjonsordninger hadde kun det lovpålagte minimumsinnskuddet på 2 prosent av lønn . Dette omfatter rundt 60 prosent av alle arbeidstakere som har slike ordninger.
– Det er ikke mange som har fått bedre pensjonsordning siden innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006. De fleste har fortsatt minimumsordninger. Dette understreker behovet for supplerende pensjonssparing, sier Skauge.
Bare om lag 5 prosent av ordningene hadde høyeste tillatte innskuddsgrense, og er såkalte maksimumsordninger. Disse ordningene dekker om lag 20 prosent av alle arbeidstakere som har innskuddspensjon.
Om lag 95 prosent av de ansatte og 90 prosent av bedriftene har innskuddspensjonsordninger i livsforsikringsselskaper, mens de øvrige er i banker eller fondsforvaltningsselskaper.
Bare 35 prosent har uførepensjon
Rundt 10 prosent av alle private kollektive innskuddsordningene har uførepensjon. Likevel er rundt 35 prosent av de ansatte som har innskuddspensjon dekket. Dette tyder på at særlig bedrifter med mange ansatte har denne type pensjoner.
Alle ordninger har obligatorisk innskuddsfritak ved uførhet som sikrer at det fortsatt blir betalt innskudd på alderspensjonen i den tiden en ansatt er ufør. En viktig hensikt med innskuddsfritaket er at alderspensjonen ikke skal bli urimelig lav dersom en for eksempel skulle bli ufør i ung alder. Innskuddsfritak ved uførhet må imidlertid ikke forveksles med at ordningene er tilknyttet uførepensjon som er pensjon som går til den ansatte ved uførhet. Det er frivillig om ordningene tilknyttes uførepensjon eller andre risikodekninger, utover det obligatoriske innskuddsfritaket ved uførhet.
– Det er verd å merke seg at svært mange som fikk obligatorisk tjenestepensjon i 2006 fortsatt mangler uførepensjon. Mange føler en falsk trygghet i forhold til uførepensjon. Tidligere undersøkelser viser at mange forveksler innskuddsfritaket og uførepensjon. Det er viktig med høy grad av bevissthet om hvilke dekninger en har og hva en har behov for, sier Skauge.
Mange ønsker livslang utbetaling
Nesten samtlige innskuddspensjonsordninger har utbetalinger over en tidsbegrenset periode på ti eller femten år. Ti år er mest vanlig. Samtidig viser undersøkelsen fra TNS Gallup at hele 60 prosent foretrekker livslange utbetalinger av privat pensjonsforsikring.
– Det er et paradoks at utbetalingsperiodene for tjenestepensjonsordninger har blitt kortere samtidig som folk lever stadig lengre, sier Skauge.