Det har vært en sterk økning i omdanninger de tre siste årene. Fra 2002 til 2008 er ca 2500 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddspensjon. I 2008 var det 12 000 arbeidstakere som fikk innskuddspensjon som følge av av en omdanning.   

Flere vurderer omdanning

- Vi har i lengre tid fått tilbakemelding om at mange bedrifter vurderer omdanning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger er under press blant annet som følge av regnskapsregler som øker pensjonsgjelden for børsnoterte selskaper, sier Osland.

Han legger til at tilpasning av ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger til modernisert folketrygd også vil skape utfordringer og kan bidra til flere omdanninger. Finanskrisen kan også bidra til at flere bedrifter vil vurdere omdanning.

Utreder nye produkter

Et offentlig utvalg ledet av daglig leder i forskningsstiftelsen FAFO, Jon Hippe, utreder for tiden brede pensjonsordninger. Denne utredningen vil ventelig foreligge i slutten av mai. Jon Hippe sier til Dagens Næringsliv at det vurderes innføring av muligheter for nye produkter som ligger nærmere ytelsesordningene enn dagens innskuddsordninger gjør. Et annet poeng med de nye produktene vil være at de skal kunne regnskapsføres som innskuddsordninger.

Arbeidet med utredning av tilpasning av nye produkter innen privat tjenestepensjon til modernisert folketrygd vil skje i regi av Banklovkommisjonen. Dette arbeidet er ennå ikke igangsatt.

- Det er tidkrevende prosesser å skifte pensjonsordning. De gode økonomiske tidene som vi har hatt i flere år i Norge har bidratt til at omdannings-tempoet har gått senere enn mange har spådd.  Vi synes bedriftene bør ha litt is i magen og avvente mulige nye produkter, sier Osland.

Regler for omdanning

Dersom foretaket ønsker å gå over fra en tradisjonell ytelsesordning til en innskuddsordning, må ytelsesordningene etter hovedregelen opphøre. Foretaket kan likevel videreføre ytelsesordningen slik at arbeidstakere som var medlem av ytelsesordningen på tidspunktet for overgangen etter eget valg kan fortsette i ytelsesordningen frem til pensjonsalder.

Foretaket kan alternativt bestemme at ytelsesordningen kun videreføres for de arbeidstakere som på overgangstidspunktet har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder. Slik videreføring av eksisterende ytelsesordning kalles lukking.

- Vårt inntrykk er at de aller fleste omdanningene medfører lukking av ytelsesordningen. Dette innebærer at langt de fleste arbeidstakerne fremdeles har ytelsesordning, selv etter en omdanning, sier Osland.

Ønsker regelverksendring

Han legger til at mulighetene for å endre lukkede ordninger i dag svært begrenset.

- FNH arbeider for utvidet endringsadgang for lukkede ordninger i forbindelse med overgang til modernisert folketrygd. Men det er naturlig nok ikke klart hvordan dette framtidige regelverket vil bli. Dette må også tas i betraktning når omdanning vurderes, sier Osland.