Generelt  

• Bankene fastsetter renten i konkurranse om kundene. De vet at en gunstig rente øker muligheten for å få større markedsandel.
• Markedspris for pengene, bankens kostnader, rentestrategi og forventninger om fortjeneste er avgjørende for rentenivået.
• Pengemarkedsrenten er mer avgjørende for boliglånskunder i Norge enn i andre land fordi en stor andel av befolkningen har flytende rente på sine lån.
• Differansen mellom innskuddsrente og utlånsrente har vært fallende siden 1990.

Renter 

• Rentenivået er et resultat av aktiviteten i økonomien, samt den pengepolitikken og finanspolitikken som føres.
• Renten er den pris banken skal ha, eller betale, for henholdsvis innskudd og utlån. Bankene opererer med to ulike begreper for utlån:

Nominell rente er løpende pålydende rente, normalt oppgitt som årlig (p.a = pro anno = per år).

Effektiv rente er nominell rente pluss alle gebyrer og andre kostnader på lånet. I dette inkluderes bl.a. termin-, etablerings- og depositumsgebyr. Den effektive renta er dermed den faktiske prisen på lånet. Det er viktig å få vite hvor stor den effektive renta er, før du går inn i en avtale om lån. Når du sammenlikner lån, er det den effektive renta som forteller hvor mye lånet egentlig koster.

• Renten fastsettes av banken, og blir påvirket av markedsprisen for penger, bankens kostnader og bankens forventninger om fortjeneste.

Fastsettelse av utlånsrenten  

• Bankene fastsetter utlånsrenten ut fra hva det koster å hente inn pengene, kostnader ved å drive bankvirksomheten, forventet fortjeneste og konkurransen i markedet.
• En viktig del av finansieringen for bankene skjer gjennom kundeinnskudd og i penge- og obligasjonsmarkedet. Innskudds- og pengemarkedsrenten er avgjørende for bankens utlånsrente.
• Utlånsrenten ligger normalt over pengemarkedsrenten, og det skyldes at banken legger et påslag på pengemarkedsrenten (margin) for å dekke egne kostnader og få inntekter av utlån.

Fastsettelse av innskuddsrenten  

• Innskuddsrenten fastsettes med bakgrunn i kostnadene ved annen finansiering samt ved konkurranse i markedet. Bankene tilbyr forskjellige innskuddsrenter for forskjellige typer innskudd.
• Innskuddsrenten vil normalt ligge lavere enn pengemarkedsrenten, slik at bankene også oppnår en rentemargin på kundeinnskudd.

Rentemargin  

Rentemarginen (differansen mellom bankenes gjennomsnittlige utlånsrenter og innlånsrenter) gir et uttrykk for den pris bankene tar for å formidle innskudd til utlån.

Pengemarkedsrenten  

• Pengemarkedet er et grossistmarked hvor bankene omfordeler likviditet seg imellom og låner penger til og av hverandre
• Rentenivået i samfunnet er et resultat av aktiviteten i økonomien, inflasjonen samt den pengepolitikken og finanspolitikken som føres
• Pengemarkedsrenten beveger seg daglig i henhold til tilbud og etterspørsel etter penger. Blant annet styringsrentene, valutakurser og forventninger om den økonomiske politikken påvirker pengemarkedsrenten
• Pengemarkedsrenten i Norge blir for det første påvirket av Norges Banks likviditetetspolitikk overfor bankene, dvs. hvor god eller knapp tilgangen på likviditet er. Videre er pengemarkedsrenten i Norge påvirket av Norges Banks styringsrente og rentenivået i pengemarkedet internasjonalt
• Generelt er det slik at sentralbanken holder en høy signalrente til bankene når de ønsker å dempe prisveksten gjennom redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Signalrenten reduseres derimot når sentralbanken ønsker å stimulere til økt etterspørsel
• Ofte venter bankene på Norges Banks rentevedtak før de endrer kunderenten. Hvis Norges Bank endrer signalrenten til bankene, har det gjerne som konsekvens at pengemarkedsrenten faktisk legger seg stabilt på et høyere eller lavere nivå. Dermed har bankene et sikkert grunnlag for å fastsette ny kunderente
• Normalt er det en nær sammenheng mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten (3 måneder). Påslaget har i gode tider vært ca 0,25 prosentpoeng. I dårligere tider har det vært større påslag. Eksempelvis var det i 2001 og 2002 normalt påslag på 0,25-0,50 prosentpoeng, men periodevis opptil 0,75 prosentpoeng. De store rentepåslagene som har vært under finansuroen i 2007 og 2008 finner en ikke noe historisk parallell til
• Noe over 60 prosent av bankenes utlån er finansiert av innskudd. Resten finansieres i penge- og kapitalmarkedet, til dels fra utlandet og med ulike løpetider

Det koster å endre renten

• Når kostnaden ved å skaffe penger for utlån øker, blir banken tvunget til å øke utlånsrenten for å få dekket sine administrasjonskostnader og få fortjeneste på virksomheten.
• Når kostnaden reduseres, får bankene rom for å sette ned utlånsrenten uten at det går utover fortjenesten.
• Bankene er tilbakeholdne med både å øke og senke kunderenten hyppig, fordi enhver endring medfører kostnader. Det skal for eksempel sendes ut varslingsbrev til samtlige lånekunder når lånerenten går opp og til samtlige innskuddskunder når innskuddsrenten settes ned. I tillegg til produksjon av, og porto, på varslingsbrev (ofte mange hundre tusen kunder for de største bankene), skal det gjøres omprogrammeringer i bankenes datasystemer.
• For kundene betyr hyppige endringer større uforutsigbarhet om husholdningens månedlige renteutgifter.
• Lånekundene blir utålmodige når bankene tilsynelatende nøler med å redusere utlånsrenten når pengemarkedsrenten er på vei ned. Bankene er imidlertid like avventende med å justere kunderenten når pengemarkedsrenten er på vei opp.
• Mange banker ønsker at endringene i utlåns- og innskuddsrenter skal skje samtidig, og må derfor ta hensyn til varslingsfristen overfor enten innskudds- eller lånekunder, enten det skal gjennomføres en generell renteøkning eller en rentenedsettelse.

Forskjell på nye og gamle kunder 

• Ved renteendring får nye kunder ofte lavere lånerente enn eksisterende kunder. Ved å gi nye kunder lån på de vilkår som er fastsatt i en nylig vedtatt renteendring, slipper man å gjennomføre endringer i renten på disse lånene i løpet av få uker.
• Når renten går opp, går denne praksisen i favør av eksisterende kunder. Går renten ned, er denne praksisen mest fordelaktig for nye kunder.

• Det er tre forhold som er utslagsgivende for fastsettelse av lånevilkår: Sikkerhet, betalingsevne og betalingsvilje.
• God sikkerhet og stor betalingsevne betyr mindre risiko for tap for banken. Selvsagt er også betalingsviljen viktig, og det vises for eksempel ved at man har nedbetalt tidligere lån og heller ikke har betalingsanmerkninger hos andre.
• Banken gir ofte ”kvantumsrabatt” til dem som låner større beløp. Det å innvilge og administrere et lite lån koster for banken like mye som å innvilge og administrere et stort lån. Dessuten har banken høyere renteinntekter fra et større lån, slik at banken dermed kan gå noe ned i margin på de store lånene. Kravene til sikkerhet og betalingsevne må være innfridd for at kunder med store lån skal få gode rentevilkår.
• Bankene opererer med minimumssatser på lån, og vil bare unntaksvis gå under disse standardprisene. Kunder som ikke har fått lån på de beste vilkår, kan oppnå bedre betingelser dersom for eksempel sikkerhet og betalingsevne er bedret siden lånet ble innvilget.

Lånevolum  

• Norske husholdninger hadde ved utgangen av 2007 en total gjeld i banker, kredittforetak og finansieringsinstitusjoner på 1540,8 milliarder kroner.
• Ved utgangen av 2007 hadde husholdningene innskudd i bankene på 692, 5 milliarder kroner.
• Boliglånsrenten bestemmes blant annet av pengemarkedsrenten og konkurransen i markedet for utlån.

Hvem tjener på renteendringer?

• Alt annet likt vil lånekunder tape og innskytere tjene på renteøkninger. Lånekunder tjener og innskytere taper på rentereduksjoner.
• Hvorvidt banken tjener på en renteøkning er avhengig av om marginen mellom innlånskostnaden og utlån øker, andelen utlån i forhold til innlån og hvorvidt rentene på innskudd og utlån endres samtidig og like mye.
• Det er konkurransen mellom bankene som er den beste garanti for at kundene ikke betaler for høy rente på utlån eller mottar for lav rente på innskudd. Sett i snitt og over tid, vil kundene antagelig komme noenlunde likt ut enten renteøkningene skjer med seks ukers varsel eller med kortere frist.