Tidligere kunne man drive med investeringsrådgivning uten særskilt tillatelse fra myndighetene, dvs, Finanstilsynet. Finansiell rådgivning er det begrepet som blir mest brukt, mens begrepet investeringsrådgivning er presist definert i verdipapirhandelloven (en såkalt legaldefinisjon). Begrepene brukes ofte litt upresist om hverandre.

Må ha konsesjon

Etter den nye verdipapirhandellovgivningen som trådte i kraft 1. november 2007, er investeringsrådgivning en investeringstjeneste som krever konsesjon fra Finanstilsynet. Det er kun godkjente verdipapirforetak som kan yte investeringstjenester, slik som finansiell rådgivning.

Foretak som hittil har drevet investeringsrådgivning konsesjonsfritt, må nå etablere seg som verdipapirforetak og søke om tillatelse for å drive denne virksomheten. Finansiell rådgivning drives gjerne sammen med mottak og formidling av ordre på ett eller flere finansielle instrumenter på vegne av kunder, for eksempel aksjer.

Det er gjerne denne ordreformidlingen og inntektene som dette resulterer i, som danner grunnlaget for inntjeningen til de foretakene som yter denne tjenesten og godtgjørelsen for kunderådgiverne. Også mottak og formidling av ordre vil nå fullt ut bli en konsesjonsbelagt tjeneste.

Skal være informert

I lovverket er det gitt en rekke bestemmelser som skal sikre kundenes eller investorenes interesser når disse får råd om pengeplasseringer i aksjer, obligasjoner osv. Kravene er særlig strenge overfor ikke-profesjonelle kunder. Foretakene skal gi kundene opplysninger om egenskaper, typisk avkastning og risiko, ved de finansielle instrumentene og foreslåtte investeringsstrategier, slik at kundene kan fatte informerte investeringsbeslutninger. Kundene har krav på informasjon om omkostninger og gebyrer.

Informasjonen til kundene skal være korrekt, klar og ikke villedende.

Foretakene som gir investeringsråd skal innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Foretaket må også kartlegge kundens økonomiske situasjon. Foretakene skal på denne måten bli i stand til å gi anbefalinger om økonomiske disposisjoner som er egnet for vedkommende kunde. Dersom foretaket kommer til at den aktuelle investeringen ikke vil være hensiktsmessig for kunden, f.eks investering av et nærmere bestemt beløp i aksjer, skal kunden advares mot dette.

Kompetansekrav til kunderådgivere

FNO og andre bransjeorganisasjoner har i lengre tid arbeidet for å heve kompetansenivået hos finansielle rådgivere. Man har fastsatt minstekrav som må stilles til medarbeidere i banker som gir råd om pengeplasseringer i bankinnskudd, verdipapirfond, forsikringsparing og strukturerte produkter samt lånefinansiering av slike plasseringer. Det er utviklet et opplæringsarbeid som kunderådgivere må gjennomgå. Et stort antall bankmedarbeidere har i dag gjennomført opplæring og blitt sertifisert til å yte finansiell rådgivning.

Bransjen har utviklet en felles, bransjebasert autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Dette vil følge opp det nye regelverket som legger enda større vekt på forbrukerbeskyttelse enn tidligere, og forhåpentligvis gjøre rådgivningen enda bedre og tryggere overfor kundene.