Etter å ha nådd et bunnivå på 3,9 prosent i mars i fjor, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom det siste året. Oppgangen må ses i sammenheng med bedringen i økonomien generelt og økte bruttoinvesteringer i foretakene. Den relativt sterke økningen i tolvmånedersveksten fra februar til mars tyder på at den underliggende kredittveksten har tatt seg relativt kraftig opp den siste tiden.

Økt kredittetterspørsel fra næringslivet

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 1 210 milliarder kroner ved utgangen av mars. Gjeldsveksten steg markert fra februar til mars i år. Tolvmånedersveksten økte med 0,8 prosentpoeng fra 2,9 proesnt i februar til 3,7 prosent i mars. Gjeldsveksten i ikke-finansielle foretak er meget konjunkturfølsom. Etter å ha falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen, har kredittetterspørselen i foretakene tatt seg gradvis opp igjen siden april i fjor.

Husholdningene øker låneopptaket

Husholdningenes kredittvekst har holdt seg stabil på i overkant av 6 prosent gjennom store deler av fjoråret, men har det siste halvåret tatt seg klart opp. Tolvmånedersveksten var i mars på 6,9 prosent, opp fra 6,6 prosent i februar. Oppgangen i gjeldsveksten er i tråd med Norges Banks utlånsundersøkelse fra april som rapporterer om økt låneetterspørsel fra husholdningene. Økningen må ses i sammenheng med den kraftige oppgangen i boligprisene den siste tiden. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var på 2 149 milliarder kroner ved utgangen av mars.

I sin vurdering av pengepolitikken og nivået på styringsrenten er Norges Bank blant annet opptatt av utviklingen i den innenlandske kredittveksten. Høy vekst i kredittetterspørselen taler isolert sett for å øke renten fra dagens lave nivåer. Dagens sterke kredittall kan bidra til at renten heves fra 2 prosent til 2,25 prosent allerede på rentemøtet denne uken.