De viktigste årsakene til senket rentebane er lav inflasjon i Norge og utenlandsk rentenivå som vil holde seg lavt lenger enn man før regnet med.

Norges Bank vurderer at lav konsumprisvekst og prisfall på importerte varer gjør at prisstigningen kan bli liggende under inflasjonsmålet over en lengre periode. Dette innebærer at renteøkningen i Norge som tidligere var antydet skulle komme i desember i år kan bli utsatt til høsten 2011. Norges Bank skriver at styringsrenten holdes på dagens nivå de nærmeste kvartalene og deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå.

Norsk økonomi sakte på vei opp

I følge nasjonalbudsjettet for 2011, som ble lagt frem i begynnelsen av oktober i år, befinner norsk økonomi seg fortsatt i en lavkonjunktur i år, men at den vil nærme seg høykonjunktur i 2011. Da vil den økonomiske vekst for Fastlands-Norge være på 3,1 prosent. Dette er så vidt over den vekst som har vært vanlig de siste årene. Etter tre år med nedgang i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge, vil de igjen fra 2011 vise vekst.

Boliginvesteringer og utenlandsk etterspørsel

Oppgangen i boliginvesteringene, som har etterlyst, har kommet i gang i år og vil trolig holde seg de nærmeste årene. På lengre sikt vil økte boliginvesteringer kunne dempe veksten i boligprisene. Også etterspørselen fra utlandet har holdt seg godt oppe i år, noe den trolig også vil gjøre til neste år. Våre viktigste handelspartnere vil i følge nasjonalbudsjettet for 2011 ha en god økonomiske vekst, omkring 3 prosent, både i 2010 og 2011.

Gryende kredittetterspørsel fra næringslivet

Gjennomgående er det slik at næringslivets kredittetterspørsel følger bruttoinvesteringene med et etterslep. Kredittveksten til næringslivet som var negativ ved siste årsskifte, er nå  positiv igjen, men fortsatt lav. Bankene rapporterer at de venter litt økende kredittetterspørsel. Siden bruttoinvesteringene trolig vil vokse langsomt i årene som kommer, vil kredittveksten til næringslivet også gjøre det.

Spareraten i husholdningene fortsatt høy

Lav rente og lav prisvekst har tidligere gitt god utvikling i kjøpekraften. Som følge av at blant annet lønnsveksten trolig vil være moderat i de nærmeste årene, vil kjøpekraften hos husholdningene holde seg oppe, men ikke på samme nivå som i årene forut for finanskrisen.

Husholdningenes sparerate, som naturlig nok økte under finanskrisen, har noe overraskende holdt seg fram til og med 2. kvartal 2010. Dette innebærer at forbruksveksten til nå har vært relativt svak. Ettersom tidene trolig bedrer seg i tiden som kommer, vil spareraten gradvis reduseres og det private forbruk igjen vil øke sterkere.

Veksten i boligprisene faller

Veksten i boligprisene har avtatt klart – fra knapt 15 prosent på årsbasis like før siste årskifte, ned til vel 6 prosent i september i år. Husholdningenes kredittetterspørsel ventes av bankene ikke å endre seg vesentlig. I flere andre land, blant annet USA, UK og Sverige, har veksten i boligprisene begynt å snu nedover igjen.

Internasjonale konjunkturer bedres, men usikkerhet lurer

En viktig drivkraft i verdensøkonomien er de fremvoksende økonomier med blant annet Kina i spissen. De industrialiserte land sliter med å nå opp i vekstrater de hadde før finanskrisen. Den store arbeidsløsheten i industrilandene som fulgte i kjølvannet av finanskrisen reduseres, men i sakte tempo. De globale ubalansene er fortsatt meget store og har blant annet sammenheng med offentlige finanser, som i mange industriland land preges av store underskudd og stor gjeld. Trolig vil det ta mange år å rette opp de offentlige finanser.

I noen land, blant annet innenfor EU, har den offentlige sektor store lånebehov. Så store at det har blitt reist spørsmål om deres evne til å betjene gjelden. Dersom det mot formodning skulle skje at et eller flere land ikke klarte å betjene sin gjeld, vil den finansielle stabilitet kunne trues og oppgangstidene i verdensøkonomien vil kunne stoppe opp.

Lav rente ute

Mange vestlige land har brukt mye av mulighetene til ytterligere stimulanser – renten er lav og statsgjelden høy. Det lave rentenivået i utlandet begrenser våre muligheter til å øke renten. I Sverige, som er en stor handelspartner for oss, er renten riktignok økt til 1 prosent, men rentenivået er fortsatt lavere enn hos oss. En økende renteforskjell mot utlandet vil kunne styrke kronekursen og svekke vår konkurranseevne.

Målt med konkurransekursindeksen kan den norske krone i år sies å ha vært sterk. Bare i 2008 var den litt sterkere enn i år - ellers må en tilbake til 1980-tallet for å finne sterkere krone. For næringslivet er det er lettere å bære en sterk krone i gode tider enn i dårlige tider.