Rentebeslutningen er i tråd med rentebanen som ble lagt fram i Pengepolitisk rapport i oktober. Denne banen viser at det enten ville komme en økning på dagens møte eller neste møte i begynnelsen av februar. Økt kapasitetsutnytting som følge av etterspørselsvekst eller svak krone kan gi høyere inflasjon enn antatt. Sterk krone eller produktivitetsvekst vil trekke i motsatt retning.

Norges Bank skal sette renta ut fra hva de mener om prisveksten på mellomlang sikt. Konsumprisindeksen (KPI) og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har steget med henholdsvis 2,2 og 2,7 prosent i perioden januar-november sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er i tråd med Norges Banks anslag fra oktober.

Tall for 3. kvartal viser at det igjen er positiv vekst i flere land. Mye av veksten er imidlertid drevet av offentlig etterspørsel. De mange offentlige tiltakene fører til økt statsgjeld. Det betyr at finanspolitikken må strammes inn etter hvert. Hvilke konsekvenser dette får avhenger av om veksten i privat konsum og investeringer kan kompensere for redusert offentlig etterspørsel.

BNP for Fastlands-Norge vokste i både 2. og 3. kvartal i år. Det var først og fremst økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor som bidro til dette. Det er den fortsatt lave arbeidsledigheten sammen med lave renter som bidrar til etterspørselsveksten i husholdningene. Lav rente har også ført til vekst i boligprisene. Dette gir økt formue som også vil kunne påvirke forbruket.

Etter flere kvartaler med nedgang, var det i 3. kvartal produksjonsvekst i både industrien og bygg- og anleggssektoren. Mye av veksten i bygg og anlegg skyldes økt offentlig etterspørsel. Veksten i industrien kommer av økt etterspørsel både på hjemme- og eksportmarkedet. Økningen må ses i sammenheng med at produksjonsnivået er lavt. Høyt nivå på realkapitalen sammen med moderate vekstutsikter taler for fortsatt fall i realinvesteringene.

Mye tyder på at styringsrenta i andre land kommer til å være lav en god stund framover. Dette kan legge begrensninger på Norges Bank. En for høy rentedifferanse kan påvirke kronekursen og dermed ha konsekvenser for eksportindustrien og inflasjonen.