Beslutningen om uendret rente skyldes flere forhold, blant annet er det fortsatt moderat vekst i de fleste industrialiserte land og det ser ut som høy arbeidsledighet og ledig produksjonskapasitet vil prege den økonomiske utviklingen fremover. I norsk økonomi er kapasitetsutnytting også lavere enn det Norges Bank forventet i fjor høst. 

Deler av konkurranseutsatt industri, som har vært hardt rammet av krisen, er fortsatt preget av lav internasjonal etterspørsel. Spesielt gjelder dette verftsindustrien hvor det er lav ordreinngang.  En høyere rente vil øke rentedifferansen mot utlandet, noe som kan føre til sterkere kronekurs og dermed svekke næringslivets konkurranseevne.  Lav kapasitetsutnytting, sterkere krone sammen med et moderat lønnsoppgjør, vil trolig dempe prisveksten fremover.

Økt etterspørsel i husholdningene

Det er ønskelig at de penge- og finanspolitiske tiltakene reverseres i takt med at oppgangen i norsk økonomi brer seg. Husholdningens etterspørsel har tatt seg opp. Privat forbruk viser klar vekst som følge av fortsatt lav rente, god inntektsutvikling og lav arbeidsledighet. Boligprisene har steget siden begynnelsen av 2009. Til sammen steg prisene med om lag to prosent fra 2008 til 2009. Lave renter, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene. Isolert taler dette for høyere rente. Husholdningenes kredittetterspørsel holdt seg stabil gjennom 2009, med en svak tendens oppover den siste tiden.

Næringslivets kredittetterspørsel fortsatt svak

Næringslivets kredittetterspørsel har vært sterkt fallende siden 2008. Mot slutten av 2009 ble den negativ og foreløpig er det få tegn til positiv vekst. Fallet i etterspørselen skyldes i stor grad at investeringsvirksomheten utenom offentlig sektor befinner seg på lavnivå. Private investeringer i Fastlands-Norge viste en nedgang på 15-20 prosent de siste kvartaler av 2009. Bedring av markedsforholdene med tilhørende bedring i driftsresultater kan gi ny oppgang i næringslivets investeringsaktivitet. Foreløpig er det få tegn til en slik utvikling. Nedgangen i boliginvesteringene ser imidlertid ut til å stoppe opp. Lave renter, lav arbeidsledighet sammen med fortsatt boligprisvekst kan gi ny oppgang i disse investeringene.

Nedgang i den underliggende prisveksten

Tolvmånedersveksten i KPI gikk opp fra 2,5 prosent i januar 2010 til 3,0 prosent i februar 2010. Den økte veksten kom først og fremst av høyere elektrisitetspriser.  Tolvmånedersveksten i den underliggende prisveksten, KPI-JAE, falt med 0,4 prosentpoeng, fra 2,3 prosent i januar til 1,9 prosent i februar. Prisstigningen er nå klart lavere enn målet på 2,5 prosent.

Lave renter internasjonalt

I begynnelsen av mars var det rentemøter i den europeiske og engelske sentralbanken, og det ble besluttet å holde styringsrenta uendret. Veksten er moderat i Europa og det er store forskjeller mellom landene. Mye av veksten er drevet av finans- og pengepolitiske tiltak. Høy statsgjeld i mange europeiske land gir redusert finanspolitisk handlingsrom fremover. Det betyr at mer av ansvaret for motkonjunkturpolitikken faller på pengepolitikken. Dermed vil trolig ESB holde renta lavere lengre enn hva som ellers ville ha vært tilfelle.  Lave renter internasjonalt kan hindre Norges Bank i å øke renta.

Kontaktperson i FNO:
Fagsjef Knut Jellum, 22 98 66 43,

Seniorrådgiver Mari Aasgaard Walle, 22 98 65 38,