Norges Bank peker på at gjeldskrisen i Europa og tegn til svakere vekst i USA har ført til usikkerhet om den videre utviklingen internasjonalt. På den annen side er det god vekst i norsk økonomi, noe som tilsier at inflasjonen vil ta seg opp fremover.

Sentralbanken mener det er nødvendig med økt styringsrente fremover for å hindre at lønns- og prisveksten skyter fart, men samtidig at hensynet til kronekursen tilsier at man bør gå forsiktig frem i rentesettingen.

Stor usikkerhet i internasjonal økonomi
Veksten i verdensøkonomien har ifølge Norges Bank holdt seg oppe, men det er store forskjeller mellom land og regioner. Den siste tiden har det imidlertid kommet flere nyheter og nøkkeltall som kan tyde på at veksten internasjonalt nå dempes.

Særlig har det kommet flere svake tall fra USA, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til statsgjeldkrisen i Europa, og hvilke implikasjoner et eventuelt mislighold av den greske statsgjelden vil få.

Norges Bank peker videre på at det foreløpig har vært begrensede smittevirkninger fra gjeldskrisen i Hellas, Portugal og Irland til andre land og markeder, men at det er en risiko for at dette raskt kan endres. I sine anslag og sin rentevurdering har Norges Bank lagt til grunn at gjeldskrisen i Hellas blir håndtert på en måte som ikke medfører vesentlige ringvirkninger.

God vekst i norsk økonomi
Nyhetene fra norsk økonomi har i hovedsak vært på den positive siden den siste tiden. Særlig synes det nå å være en klar bedring i arbeidsmarkedet, med en markert oppgang i sysselsettingen. Det er også tegn til at lønnsveksten nå tiltar, og raskere enn Norges Bank tidligere har sett for seg.

Så langt i år har det private forbruket utviklet seg relativt svakt, men dette skyldes trolig engangseffekter fra elektrisitetsforbruk og strømregninger. Husholdningenes sparerate er på et høyt nivå, og kombinert med økt lønnsvekst, fortsatt lave renter og økende boligformue gir dette husholdningene gode muligheter til å øke sitt konsum fremover.

I industrien har aktiviteten vært relativt flat de siste månedene, men det meldes om økt aktivitet fremover.

Fortsatt lav norsk prisvekst
Konsumpriseveksten avtok markert gjennom 2010 og har holdt seg på et meget lavt nivå hittil i år. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE (som justerer for avgiftsendringer og energipriser) var på 1,0 prosent i april, mens Norges Banks prisindeks, KPIXE, var på 1,2 prosent.

Prisveksten er dermed langt under Norges Banks mål på 2,5 prosent, men sentralbanken forventer at den vil tilta.

Vanskelig med ensidige norske renteøkninger
Rentenivået i Norge er nå noe høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Sverige ligger nærmest med en styringsrente på 1,75 prosent, mens renten i euroområdet er på 1,25 prosent. I en rekke andre land er styringsrentene nær 0 prosent.

Forventningene til rentene hos våre handelspartnere fremover har falt den siste tiden, som følge av økt usikkerhet internasjonalt. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, noe som er rammer de deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Mulighetene for norske renteøkninger er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere.

Boligprisutviklingen taler for økt rente
FNO tolker sentralbanken dit hen at den fremover vil tillegge boligprisveksten økt vekt i utøvelsen av pengepolitikken, og at den i større grad vil forsøke å hindre boligpris- og gjeldsbobler som kan skape ubalanser i fremtiden.

Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert, og etter en liten avdemping i midten av 2010 økte boligprisene markert mot slutten av fjoråret. Boligprisene har økt videre i inneværende år, og er nå drøyt 9 prosent høyere enn for ett år siden.

Etterspørselen etter boliger øker nå raskere enn tilbudet. Dette skyldes høy befolkningsvekst og at boligbyggingen i flere år har vært på et lavt nivå. Igangsettingen av boliger har tatt seg klart opp de siste månedene, men det vil ta tid før økt boligbygging slår ut i økt tilbud. Boligprisene vil dermed kunne presses høyere. På sikt vil imidlertid økt rente og økt boligtilbud dempe presset på boligprisene.

Tiltagende kredittvekst
Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars i fjor, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom det siste året. I april var tolvmånedersveksten i innenlandsk gjeld til publikum på 6,4 prosent.

Kredittveksten til næringslivet har tatt seg klart opp den siste tiden, etter negativ vekst rundt årsskiftet 2009/2010. Veksten er fortsatt relativt lav, på drøyt 4 prosent på årsbasis. Historisk har næringslivets kredittetterspørsel i stor grad fulgt bruttoinvesteringene med et tidsetterslep. Økte bruttoinvesteringer i næringslivet vil trolig bidra til økt kredittvekst til næringslivet fremover.

Etter lenge å ha ligget stabilt på i overkant av 6 prosent, har husholdningenes kredittvekst tatt seg klart opp det siste halvåret. Tolvmånedersveksten var i april på 6,8 prosent. Kredittveksten til husholdningene er høyere enn veksten i husholdningenes disponible inntekt, noe som innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) øker videre.