Regjeringen peker på at den økonomiske situasjonen i internasjonal økonomi preges av betydelig usikkerhet og utsikter til lavere vekst. Rentene internasjonalt vil derfor trolig holdes lave en god stund fremover. Økes bruken av oljeinntekter for mye i en slik situasjon, blir behovet for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.

Bruken av oljeinntekter øker

Bruken av oljeinntekter vil ifølge budsjettet likevel øke med 10 milliarder kroner fra 2011 til 2012 og bidra til å øke etterspørselen i økonomien med ¼ prosent. Ifølge Finansdepartementets egen beregning vil imidlertid budsjettet virke om lag nøytralt på økonomien, som følge av sammensetningen av pengebruken.

– Situasjonen er lysere i Norge, men som regjeringen riktig påpeker; vi er ikke skjermet fra utviklingen ute. Selv om prognosene for den økonomiske utviklingen nå er usikre, burde budsjettet bidratt bedre til å dempe den høye etterspørselen vi nå har i økonomien, sier Hyttnes. 

Boligmarkedet

Regjeringen har nylig varslet at de vil se på kapitalkravsreglene for boliglån og stramme inn retningslinjene for bankenes utlån til boligformål for å dempe presset i boligmarkedet. 

– Disse tiltakene vil på langt nær ha samme effekt som et strammere budsjett, sier Arne Hyttnes. 

Samtidig økes rammene til Startlån i Husbanken betydelig, noe som virker i motsatt retning av innstramningene overfor bankene og slik sett også bidrar til å opprettholde presset i boligmarkedet.

Stor usikkerhet internasjonalt

Uroen knyttet til om en rekke land greier å betjene sin økende statsgjeld har spredt seg til finansmarkedene. Dette har ført til kraftige fall i verdens aksjemarkeder og økte risikopåslag i lånemarkedene. Den siste tiden har det også vært økt bekymring omkring en rekke europeiske banker og deres soliditet.

Uroen i finansmarkedene har blitt forsterket av dårlige veksttall fra en rekke land. Særlig har veksten i USA hittil i år skuffet på nedsiden, og også i Europa har veksten vært relativt svak. I euroområdet har det også vært svakere vekst enn tidligere anslått. I budsjettet legges det til grunn at veksten hos Norges handelspartnere avtar noe i 2012 og at arbeidsledigheten holder seg på et høyt nivå.

Forventer økt konsum i Norge

I Norge har aktiviteten tatt seg klart opp den siste tiden, og verdiskapningen er nå høyere enn før finanskrisen høsten 2008. Det er særlig bolig- og petroleumsinvesteringer som har holdt veksten oppe den siste tiden.

Fremover ventes det at både privat konsum og bolig- og bedriftsinvesteringer vil øke. Særlig vil lave renter, høy sparing og god inntektsvekst gi husholdningene gode muligheter til å øke sitt konsum fremover. Svakere vekstutsikter ute vil imidlertid på virke den delen av industrien som eksporterer til utlandet.

Regjeringen venter at BNP i Fastlands-Norge vil øke med 2¾ prosent i år og 3¼ prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil på rundt 3¼ prosent, og det anslås at sysselsettingen fortsetter å øke i perioden. Med ny uro i finansmarkedene er imidlertid usikkerheten omkring disse anslagene stor.

Investeringsvekst, men i et lavere tempo

Investeringene i fastlandsforetakene ser nå ut til å være på vei opp igjen. Disse investeringene svinger erfaringsmessig kraftig over konjunkturene og var i første halvår i år vel fem prosent høyere enn i samme periode i fjor. Særlig investeringene innen kraftforsyning og varehandel økte kraftig i denne perioden, mens industriinvesteringene falt. 

Både Norges Banks regionale nettverk og Statistisk sentralbyrås siste investeringstellinger for industrien tyder på at bedriftsledere har nedjustert sine investeringsplaner noe for inneværende år. Også kredittstatistikken, der veksten i foretakenes låneopptak har flatet ut de siste månedene, kan tilsi en noe mer avdempet vekst.

Lave renter lenge

I kommentarene til statsbudsjettet vises det til at en økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Det vises til perioden 2002-2003 da en økt renteforskjell ga svakere konkurranseevne og et fall i sysselsettingen i industrien på nærmere 25 000 personer på drøyt to år.

I budsjettet heter det: ”Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt oss. Svakere vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, blir behovet for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.