FNO følger dette arbeidet nøye, og har gitt uttrykk for støtte til behovet for og målsettingene med arbeidet.

FNO har imidlertid uttrykt bekymring over at for mye vekt på detaljregulering kan trekke oppmerksomheten vekk fra viktigheten av institusjonenes egne risikovurderinger. FNO har dessuten pekt på at norske institusjoner vil møte særlige utfordringer knyttet til mangelen på dype og aktive verdipapirmarkeder, som vil være en forutsetning for å kunne oppfylle de nye likviditetskravene.

Både dette hensyn, og ønsket om å gjøre Norge mindre sårbart for finansiell ustabilitet i andre land, burde tilsi at det nå rettes oppmerksomhet mot tiltak for å forbedre de norske nasjonale markedenes funksjonsmåte, herunder både markedene for statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett. Slike diskusjoner er – sett med finansnæringens øyne – nødvendige å gjennomføre før det nye reguleringsregimet innføres.

EUs innskuddsgaranti

Nasjonalbudsjettet gir en bred omtale av EUs endringer i innskuddsgarantien som skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2011. Fra det tidspunkt skal beløpsgrensen settes til 100 000 euro og fullharmoniseres. Den norske ordningen dekker som kjent 2 millioner kroner per innskyter per bank.

I budsjettet redegjøres det for at Regjeringen lenge har arbeidet for å få til en tilpasning av EU-reglene slik at dagens norske dekningsnivå kan videreføres, uten at en har fått gehør av EU-kommisjonen. Regjeringen arbeider fortsatt aktivt med saken.

I budsjettet vises det blant annet til at en OECD-studie viser til at Norge var det eneste land i EU/EØS-området som verken utstedte statsgaranti for bankers gjeld eller økte satsen for innskuddsgarantibeløpet under finanskrisen.  Det vises også til at USA nylig på permanent basis har økt sin innskuddsgaranti per innskyter fra 100 000 til 250 000 dollar.

FNO støtter myndighetenes bestrebelser for at Norge kan beholde den meget gode innskuddsgarantiordningen.