FNH og Sparebankforeningens hovedsynspunkter til det foreliggende lovforslag er:

• Betalingstjenestedirektivet er et fullharmoniseringsdirektiv og bør derfor implementeres i norsk rett etter sin ordlyd.
• Betalingstjenestedirektivet regulerer betalingstjenester. Det må konkret vurderes i hvilken grad direktivet også skal få konsekvenser for finansavtalelovens bestemmelser om selve innskuddet. Vi går således i mot forslaget til endringer i finansavtaleloven som innebærer to måneders varsling ved endring i renter på innestående på kontoer.
• Dagens finansavtalelov har en bedre innretning for regulering av float enn betalingstjenestedirektivet. FNH og Sparebankforeningen ønsker ikke å gå bort fra nullfloatregimet for nasjonale betalinger i norske kroner, men direktivet gir ikke rom for at en kan videreføre særnorske lovbestemmelser om renteberegning av betalinger til/fra kontoer.
• Betalingstjenestedirektivet er etter vårt syn til hinder for de regler som Banklovkommisjonen foreslår for feilbruk og misbruk av ordninger for nettbasert betalingsformidling.
• Betalingstjenestedirektivets regulering av direkte debiteringer er i hovedtrekk basert på denne tjenestens utforming i større europeiske land. Et felles lovverk på dette området er også, i større grad enn for andre betalingstjenester, en forutsetning for pan-europeiske løsninger. FNH og Sparebankforeningen går i mot at en i norsk lov viderefører særbestemmelser om nasjonale direkte debiteringstransaksjoner.
• I utredningen fremgår det at det foreslås en forskriftshjemmel for økte beløpsgrenser for småpengeinstrumenter som brukes for nasjonale betalingstransaksjoner. Vi kan ikke se at det er lagt frem et slikt lovforslag. FNH og Sparebankforeningen går klart inn for at en slik forskriftshjemmel tas inn i loven.
• Det er nødvendig med en overgangsregel som gir institusjonene mulighet for å bringe gjeldende kundeavtaler i overensstemmelse med nye lovbestemmelser..