I en kronikk i Dagens Næringsliv 9. oktober trekker sentralbanksjef Svein Gjedrem noen lærdommer av finanskrisen. Gjedrem viser til bankenes avhengighet av utenlandske lån og at Norges Bank måtte tre inn da tilgangen på slike lån sviktet.

Redusere strukturell avhengighet

En lærdom Gjedrem trekker, og som vi på vegne av banknæringen kan slutte oss til, er at bankene må være bedre stilt neste gang det blir uro i de internasjonale markedene. En styrking av bankenes egenkapital og bedret likviditet vil utvilsomt hjelpe. Men det som virkelig vil hjelpe er å redusere den strukturelle avhengigheten det norske penge- og kapitalmarkedet har av finansiering fra utlandet. Det er det bare myndighetene som kan gjøre.

Avhengigheten av utenlandske lån skyldes ikke at Norge er et kapitalfattig land, tvert imot. Vårt land er en av verdens virkelige store kapitaleksportører. Problemet henger sammen med at nasjonens sparemidler i stor grad samles opp på statens hånd og plasseres i utlandet via Statens pensjonsfond – Utland.

Et annet særtrekk er at statens kontantbeholdning ikke som i mange andre land plasseres som innskudd i ordinære banker, men som innskudd i Norges Bank. Dette svekker dessuten pengemarkedets funksjonsmåte ved at likviditeten i stedet for å omfordeles mellom bankene går mellom hver enkelt bank og Norges Bank. I tillegg kommer at statlige pensjonsforpliktelser gjennom Statens pensjonskasse ikke er fonderte, men betales løpende over statsbudsjettet. I andre sammenlignbare land som Danmark og Sverige har store deler av de statlige pensjonsforpliktelsene sine motposter som finansielle plasseringer i markedet.

Også private pensjonsmidler plasseres i stor grad i utlandet. Av hensyn til å spre risiko og fordi det norske finansmarkedet er av begrenset størrelse kan livselskapene bare plassere deler av pensjonskapitalen innenlands. En hovedårsak til at det norske kapital- og pengemarkedet er så begrenset er nettopp at staten i så liten grad benytter det både for å låne og for å plassere.

Statens midler i det norske markedet

En måte å redusere den strukturelle avhengigheten av lån i utlandet på vil være å la staten plassere noe mer av våre felles pensjonsmidler og likvide midler permanent i det norske markedet. Vi vil få et bredere og mer stabilt pengemarked dersom staten benytter de ordinære bankene for sine likvide plasseringer, istedenfor at alt hver eneste dag skal samles på statens konto i Norges Bank. Det vil også lette den løpende likviditetsstyringen for Norges Bank. I motsetning til hva tilfellet er i andre land har ikke den norske stat behov for å ta opp lån for å finansiere sine utgifter. Det norske finansmarked har derfor ikke et bredt obligasjonsmarked med lange statsobligasjoner som en risikofri ”bunnplanke”. 

For Norge vil derfor en normalisering av markedet for boligobligasjoner med fortrinnsrett (OMF) være et viktig bidrag til et bredere og mer likvid kapitalmarked i Norge. Det vil også være et bidrag om staten valgte å fondere sine egne pensjonsforpliktelser i Statens pensjonskasse. Det er gjennom strukturelle tiltak av denne typen at vi virkelig kan trygge stabiliteten i det norske finansmarkedet og ruste oss for neste gang det blir uro i de internasjonale markedene.