Endringer i formuesskatt

Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten:

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 470 000 kroner til 700 000 kroner (1,4 millioner kroner for ektefeller).
• Det foreslås en ny metode for formuesverdsetting av boligeiendom utenom fritidsboliger, våningshus og bolig i utlandet. Ny ligningsverdi settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsene vil bli differensiert etter geografisk sone, boligtype, areal, byggeår og graden av tettbebyggelse. Primærbolig skal ha en kvadratmetersats på 25 prosent av beregnet omsetningsverdi, med en sikkerhetsventil på 30 prosent av boligens omsetningsverdi. Sekundærbolig skal ha tilsvarende kvadratmetersats på 40 prosent og sikkerhetsventil på 60 prosent.
• Ligningsverdiene av fritidsbolig økes med 10 prosent.
• Primærbolig tas ut av formuestillegget i skattebegrensningsregelen.
• Det foreslås en ny metode for verdsetting av ikke-utleid næringseiendom. Det vil bli fastsatt kvadratmetersatser som i utgangspunktet differensieres med hensyn til geografisk plassering og eiendomstype.

Pressemelding om skatte- og avgiftsopplegget

60 millioner kroner til offentlig eID-løsning

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Skattedirektoratet har etablert en offentlig eID-løsning, MinID. Denne gjør det mulig for innbyggerne å bruke samme elektroniske identifikasjon, enten de vil logge seg på Skatteetaten, NAV eller kommunens tjenester. 1,5 millioner nordmenn bruker MinID i dag.

Difi videreutvikler nå ID-porten, en felles infrastruktur for elektronisk ID og e-signatur for offentlig sektor. Når ID-porten er ferdigutviklet vil brukere av offentlige elektroniske tjenester kunne velge mellom MinID og private løsninger på markedet, for eksempel BankID eller Buypass. Offentlig eID på høyt sikkerhetsnivå vil etter hvert også bli tilgjengelig gjennom ID-porten.
Overgang til elektronisk tjenesteyting er Regjeringens viktigste virkemiddel for fornying av offentlig sektor. Regjeringen fremmer nå utviklingen av flere avanserte offentlige elektroniske tjenester som krever høy sikkerhet, og foreslår å bevilge om lag 60 millioner kroner til det videre arbeidet med å utvikle og drive en felles infrastruktur for elektronisk ID og e-signatur for offentlig sektor.

Pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartmentet om eID

E-faktura

Regjeringen vil innføre et felles standardformat for elektronisk faktura. Målet er at hele offentlig sektor bruker elektronisk faktura og at ordningen skal gjelde for alle typer faktura og betalingskrav. Departementet vil i dialog med næringslivet vurdere nærmere hvordan et slikt pålegg skal forankres og om det skal gjelde unntak for visse betalingskrav. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil også vurdere en forskrift som gjør standardformatet gjeldene for kommuner og fylkeskommuner.

E-handel

For å øke bruken av e-handel blant offentlige oppdragsgivere og leverandører foreslår Regjeringen en bevilgning på 19 millioner kroner for 2010. Den økte bevilgningen skal benyttes til å finansiere ulike kostnader brukerne i dag har ved bruk av e-handelsplattformen ehandel.no. Effektive elektroniske løsninger, som for eksempel elektronisk faktura og konkurransegjennomføringsverktøy, kan over en tiårsperiode frigjøre milliardbeløp.

Pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om satsing på e-handel

Informasjonssikkerhet

Regjeringen styrker satsingen på forebyggende informasjonssikkerhet i Norge og foreslår å øke driftstilskuddet til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) med 2 millioner kroner til 6,31 millioner kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å frita senteret fra kravet om at en tredel av driftsutgiftene i NorSIS skal komme fra private aktører.

NorSIS har som overordnet mål å bedre sikkerheten og gjøre informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar. NorSIS arbeider målrettet for å øke kompetansen og oppmerksomheten om informasjonssikkerhet.

Kontantomsetning

Som et ledd i oppfølgingen av Skatteunndragelsesutvalgets innstilling foreslår Regjeringen flere tiltak mot bruk av kontanter. Svart omsetning er et alvorlig samfunnsproblem, og store beløp unndras skatter og avgifter. Den svarte omsetningen skjer i stor utstrekning gjennom bruk av kontanter, ofte for beløp som er betydelig større enn det som ved normal omsetning betales kontant. Det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare.

Regjeringen foreslår å nekte fradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven dersom transaksjoner over 10 000 kroner ikke betales via bank.

Se også Skatte- og avgiftsopplegget 2010, lovendringer kapittel 5.3.

Regjeringen foreslår videre at private kjøpere av tjenester kan bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift unndratt av den som leverer tjenesten, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank eller lignende. Ansvaret kan også gjøres gjeldende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp.

Forslaget innebærer at privatpersoner kan holdes ansvarlig for tjenesteyterens skatte- og avgiftsunndragelser, uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren ikke ville komme til å innberette fortjenesten til skatte- og avgiftsmyndighetene. Kjøperen kan imidlertid alltid fri seg fra et mulig ansvar ved å betale via bank.

Se også Skatte- og avgiftsopplegget 2010, lovendringer kapittel 5.4.

Regjeringen foreslår også tiltak mot valutasmugling. Pengebeløp over 25 000 kroner som føres ut eller inn av Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. Regjeringen foreslår å innføre en adgang for tollmyndighetene til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 prosent ved brudd på denne deklarasjonsplikten. De mest alvorlige sakene skal fortsatt overlates til politiet.

Finansportalen

Finansportalen ble etablert i 2008. Det er en nettportal for forbrukerne med prisopplysninger og annen informasjon om finansprodukter. I 2009 fikk portalen en funksjonalitet som bistår forbrukerne hvis de skal bytte bank. Det er også utviklet en norm for forsikringsvilkår som selskapenes egne vilkår måles mot. I 2010 vil Finansportalen blant annet lansere en markedsoversikt over pengeoverføringstjenester for privatpersoner til ulike land med regelbundet prisoppdatering.

Les mer i Barne- og likestillingsdepartementets fagproposisjon, kapittel 860 Forbrukerrådet og kapittel 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid.

Individuell pensjonsordning (IPS)

Pensjonsavtaler etter lov om individuell pensjonsordning (IPS) skal ha den samme skattemessige behandlingen som gjaldt for IPA-avtaler inntil 12. mai 2006. Bakgrunnen og forutsetningen for dette er omtalt i Ot.prp. nr. 50 (2007-2008). Den skattemessige likebehandlingen av IPS- og IPA-avtaler er allerede gjennomført, med unntak for engangsutbetalinger. Regjeringen foreslår derfor at engangsutbetaling fra en IPS-avtale skal skattlegges som personinntekt, slik tilfellet er for en tilsvarende utbetaling fra en IPA-avtale.

Nærmere omtale om IPS

Kredittilsynet

Regjeringen foreslår at Kredittilsynets budsjett økes med 39,6 millioner kroner eller 16 prosent. Fratrukket utgifter i forbindelse med flytting til nye lokaler er økningen 30,3 millioner kroner eller 12,3 prosent. Til grunn for økningen ligger behovet for et velfungerende og effektivt tilsyn og generelt økende arbeidsmengde for Kredittilsynet.

Sentrale oppgaver for Kredittilsynet framover vil være å bidra til å håndtere de utfordringer finanskrisen medfører for norske institusjoner og deres kunder og å føre tilsyn med at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risiko- og styringssystemer.
Regjeringen foreslår at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 41 millioner kroner i 2010, grunnet vekst i tilsynets oppgaver. Les mer under budsjettkap. 1602  i Finansdepartementets fagproposisjon.

Husbanken

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 milliarder kroner i 2010. Lånerammen vil legge til rette for en fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2010. Regjeringen foreslår at startlån til unge og vanskeligstilte skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen også i 2010. Grunnlånet skal fremme miljøkvaliteter og universell utforming i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, samt sikre nødvendig boligfinansiering i distriktene.

Økokrim styrkes

For å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet, foreslår Regjeringen å styrke Økokrim med åtte årsverk i 2010. Innsatsen i kampen mot økonomisk kriminalitet er økt betydelig. I 2006 ble Økokrim tilført 11 årsverk for å styrke arbeidet med hvitvaskingsteam. Det er bevilget midler til utvikling av nytt datasystem i Økokrim for å håndtere hvitvaskingsmeldinger og praktiseringen av inndraging av utbytte fra straffbare handlinger er skjerpet. Ordningen med bistandsrevisorer er gjort landsdekkende fra og med 2007.

Til ytterligere bekjempelse av økonomisk kriminalitet ble det i 2009 bevilget 12 millioner kroner til tre tverrfaglige etterforskningsteam ved Oslo politidistrikt. Justisdepartementet og Finansdepartementet arbeider også med en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

GIEK

Regjeringen foreslår å videreføre rammene under GIEK (Garanti-Instituttet for Eksportkreditt) med 110 milliarder kroner for Alminnelig garantiordning og 3,15 milliarder kroner for U-landsordningen. I tillegg foreslås det å sette rammen for Byggelånsgarantiordningen for skip til 6,5 milliarder kroner.

Endringer i finansmarkedsreguleringene

I Nasjonalbudsjettet vises det til arbeidet som gjøres internasjonalt for å analysere årsakene til finanskrisen og anbefalinger til nye endringer i regelverk og tilsyn.

Baselkomitéen for banktilsyn meddelte i september i år at den arbeider med fem sentrale forslag til endringer i internasjonal bankregulering.
Disse er i følge Nasjonalbudsjettet:

• Økt krav til kvaliteten på kjernekapital. Kjernekapitalen bør ifølge komitéen først og fremst utgjøres av aksjekapital og tilbakeholdt overskudd.
• Et enkelt, ikke-risikovektet, krav til egenkapitalandel(«leverage ratio») som et supplement til det risikobaserte systemet i Basel II.
• Etablering av et globalt minstekrav til likviditet, med krav til stresstester og langsiktig likviditetsdekning.
• Utvikling av et rammeverk for motsykliske kapitalbuffere, utover minimumskravene.
• Retningslinjer for å redusere systemrisikoen ved håndtering av alvorlige problemer i grensekryssende banker.

Baselkomitéen vil legge fram konkrete forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2009. Komitéens anbefalinger er ikke bindende, men ventes å bli fulgt opp av nasjonale regulerings- og tilsynsmyndigheter og av EU.

Regjeringen har dannet et eget utvalg, Finanskriseutvalget som ble oppnevnt i juni 2009. Mandatet til utvalget er blant annet å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen og hvordan finanskrisen har virket på det norske finansmarkedet. Utredningen, som skal avgis mot slutten av 2010 vil danne grunnlaget for å identifisere mangler ved dagens regulering.