- Det er historiske dimensjoner over finanskrisen vi nå opplever. Det er hundreårsbølgen som har truffet de globale finansmarkedene og sendt verden inn i den kraftigste konjunkturnedgangen siden andre verdenskrig, sier Kreutzer.

Tre hovedårsaker

Kreutzer peker i årstalen på tre kategorier av årsaker til finanskrisen:

• Store makroøkonomiske ubalanser og ekspansiv pengepolitikk bidro til sterk økning i etterspørsel etter lån og store aktivabobler - særlig i boligmarkedet - i flere land.  
• Finansmarkedene – dominert av USA – ble mer og mer preget av jakten på kortsiktig lønnsomhet. Tilliten ble satt over styr.
• Ulike former for tilsyns- og reguleringssvikt. Dels er det snakk om manglende reguleringer – som vi først og fremst finner eksempler på i USA -, men også om reguleringer som har bidratt til å forsterke svingningene i markedet.

Norge mindre rammet

Kreutzer peker på at tiltakene i den økonomiske politikken vil gi viktige bidrag til å dempe virkningene av finanskrisen på norsk økonomi. Det er en styrke for Norge at vi kan treffe disse tiltakene med utgangspunkt i penger vi allerede har stående ”på bok”.

- Også gjennom pengepolitikken mottar norsk økonomi en betydelig stimulans. Bankene har fulgt opp Norges Banks rentenedsettelser. Dette vil bidra til å holde hjulene i gang her hjemme og til at vi ikke får en like sterk økning i arbeidsledigheten som de fleste andre vestlige land nå må innstille seg på, sier Kreutzer.

Må ta høyde for renteøkning

Kreutzer understreker at lånetakerne bør ta høyde for at normale renter vil ligge høyere enn dagens nivå. Kundene bør tilpasse sine låneopptak innenfor en slik erkjennelse, og bankene må ta dette med ved kredittvurderingen, sier Kreutzer.

I forhold til finansiell stabilitet synes risikoen i det korte perspektivet å være liten ved så lave renter som vi nå ser over hele den vestlige verden. 

- Men på lengre sikt kan det utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet om rentene blir liggende for lavt, for lenge. Den faren vet jeg sentralbankene nå selv er svært oppmerksomme på, sier Kreutzer.

Tror på løsning med finanspakken

FNH ser på forslaget om Statens finansfond som uttrykk for positiv vilje hos myndighetene til å søke nye veier i løsningen av problemene i finansmarkedene.

- Men for at tiltaket skal lykkes må vilkårene for de statlige kapitalinnskuddene i bankene være tilstrekkelig attraktive til at bankene på forretningsmessig rasjonelt og frivillig grunnlag velger å benytte dem. Jeg har stor tro på at Statens finansfond og de bankene som velger å søke om kapitalinnskudd, vil komme frem til løsninger som begge parter er tjent med – og som ikke minst norsk økonomi vil være tjent med, sier Kreutzer.

Finanskommisjon

Kreutzer mener det er positivt at Regjeringen har varslet at den vil nedsette en finanskommisjon for å se på erfaringene fra finanskrisen og på mulige tiltak som kan styrke den finansielle stabiliteten fremover. Han peker i årstalen på noen strukturelle grep som bør vurderes:

• Det må utvikles et dypere og mer likvid obligasjonsmarked. 
• Etter konkursen i Lehman Brothers i fjor høst fikk vi demonstrert hvor avhengig det norske pengemarkedet er av det internasjonale valutamarkedet. Det bør vurderes å bygge opp et kronebasert interbankmarked. 
• Staten bør plassere mer av sin sparing i Norge. Det vil kunne gi en netto rentegevinst og være et bidrag til større finansiell stabilitet. For eksempel ville en fondering av Statens pensjonskasse kunne bidra både til en utvikling av obligasjonsmarkedet og til å redusere omfanget av bankenes utenlandsopplåning. 
• En endring i måten staten organiserer sin dag-til-dag finansforvaltning på kan også bidra til å stabilisere bankenes funding og dermed den finansielle stabiliteten. I dag holder staten all sin likviditet i Norges Bank, mens det ikke er uvanlig i andre land at staten benytter bankene i den kortsiktige finansforvaltningen.  
• Regelverket for livsforsikring bør gjennomgås med sikte på endringer som kan bidra til større stabilitet i finansmarkedene. Dette gjelder kravet om årlige rentegarantier, som bidrar til å gjøre kapitalforvaltningen medsyklisk, regelverket for oppbygging og anvendelse av bufferkapital og regelverket for forsikringsselskapenes kapitalforvaltning, som setter stramme begrensninger for plasseringer i infrastruktur.